– Du var stolt av meg da jeg begynte å pule

Leo Ajkic har alltid gledet seg over Vågard Unstads fremgang, enten han har tjent penger på beatboxing eller hooket opp med groupies i Jondal.

b
a

Leo: Du sa du rappet. Og jeg var sånn: «Woot, tror ikke på deg, freestyle da.» Og tenkte «han er sikkert jævlig dårlig».

Vågard: Haha, det er sant, jeg husker det!

Leo: Det må ha vært i 98 eller 99? Det var en sånn Future-event, nede med Vic’en nede i veien der. Jeg sa til DJ-en: «Sett på en beat», så freestylet du sånn ti, femten minutter. Jævlig fett, man. Et eller annet sånn «terrorist, knekke purken som en kvist».

Vågard: Jeg husker jeg slang jævlig mye tidig drit om alle de som stod der.

Leo: Ja, det var cool, det.

Vågard: Det var som en scene fra 8 Mile.

Leo: Lenge før 8 Mile.

Vågard: Tre år før 8 Mile. Det var et super hip hop-øyeblikk.

Leo: Du var en voksen kid liksom, Vågard. Jeg var tre år eldre.

Vågard: Du gikk i første gym, jeg gikk i åttende.

Leo: Jeg følte ikke at jeg var eldre enn deg, bortsett fra det utseendemessige, for du var jævlig voksen i væremåten. Ikke i klesstilen da; du gikk i store basketdrakter. Det var crazy stil på den tiden. Vi hadde jævlig mye til felles. Vi to gjorde jævlig mye fett.

Vi er uenige, og for noen kan det kanskje høres ut som krangling,  men for oss er det ikke det.

Vågard: Før jeg ble kjent med deg, så var jeg bare i Sandviken. Jeg hang bare i Sandviken, hang bare med Sandviken-folk. Preiket bare om Sandviken, og det var bare Sandviken, Sandviken, Sandviken. Du tok meg med rundt i bydeler. Jeg ble kjent meg jævlig mange nye folk.

Leo: Jeg liker bare folk som jeg lærer noe av, som utfordrer, som er annerledes. Jeg har alltid hatt venner i alle bydeler: Fra Åsane til Fana.

Vågard: Plutselig var jeg på Nesttun, på ‘Stakken, på Laksevåg. Steder som jeg ellers aldri kom meg til. Det høres ikke så stort ut nå, men da var det en ganske ny verden for meg. Så begynte vi å reise litt rundt i Norge for å spille. Jeg har reist mye med deg.

Leo: Ja, vi har reist mye rundt omkring i Norge. Og vi har alltid hatt kontakt. Det har kanskje vært et halvt år hvor det var sånn «hvor har det blitt av deg?», «nei, jeg holder på med noe som heter Holla Back»; «kulan med det, kanskje». Så er alt på stell.

bogogleo17_webVågard: Vi var på hver vår ende av Mulebussen-linjen, i hver vår bydel. Jeg holdt på med en greie, du holdt på med en annen, så etter et halvt år så plutselig møtte jeg deg oppe på Løvstakken og bare «hvor har du vært?» så bare «nei, har bare vært her.» Vi er egentlig mye lengre fra hverandre i hverdagen nå, men på grunn av informasjonsteknologien er vi nærere.

Leo: Jeg har aldri kranglet med deg.

Vågard: Vi diskuterer.

Leo: Vi diskuterer hele veien. Vi er uenige, og for noen kan det kanskje høres ut som krangling,  men for oss er det ikke det.

Vågard: Jeg tror det at vi omgås ulike typer mennesker, og det at vi er ganske forskjellige, gjør at vi har forståelse for at det finnes ulike perspektiver. Jeg forstår deg selv om vi du er uenig med meg og vice versa. Ofte blir vi ikke enige heller. Jeg forstår at du ikke liker buekorps.

Leo: Jeg kan jo ikke digge de greiene der, men jeg kan digge at du digger det.

Vågard: Nettopp! Det hadde vært spejsa om du hadde latet som du digget det. Det er mye fetere at du bare anerkjenner det og respekterer det. Og det er samme med deg og alle de spejsa utlendinggreiene dine. Fett, det er dine ting. Toleranse.

Leo: Det er egentlig ingenting ved deg som irriterer meg. Kanskje du våkner litt sent, og det kan være vanskelig å forholde seg til av og til. Mye business og sånn shit skjer tidlig om morgenen, når vi skal slippe shit og gjøre intervjuer. Ikke send mail klokken åtte og forvent svar klokken ni. Send den natten før og våkne opp til svar.

Hvis alle deler på det de har, får hver enkelt mye forskjellig. Det er tankegangen i klikken vår

Vågard: Det er trikset. Vi er løsningsorienterte. Vi orienterer oss og tilpasser oss slik at det funker. Jeg tror folk har godt av å tenke sånn. Andre mennesker er ikke brikker som du kan flytte rundt i livet ditt.

Leo: Jeg har lært jævlig mye om Bergen av deg. Om gamle bygninger. Historie. Til og med snakket litt om Valhall og guder og sånt.

Vågard: Og om Bosnia. Vi er veldig glade i å fortelle historier begge to. Vi har hatt jævlig mange sånne samtaler. Vi samler ubevisst mye på funfacts, fordi vi liker å vite sånne ting. Jeg har lært om det nordmenn trenger å lære av bosniere: det å dele. Vi trenger å lære folkeskikk …

Leo: Å komme på fest med seks øl til seg selv liksom, jeg har aldri gjort det. Har jeg seks øl, så har jeg seks øl, men de er jo for alle.

Vågard: Hvis alle deler på det de har, får hver enkelt mye forskjellig. Det er tankegangen i klikken vår. Alle hjelper hverandre. For klikken er jo mye mer solid og vi har det bedre om alle er i støtet. Om halvparten føler seg i støtet, mens resten føler de står fast, så splittes folk.

Leo: Grunnen til at vi alle er cool er at alle har sin egen business, vi bruker bare samme logo. Det er vår forretning. Vi er halalkylling, det har ikke noe å si om vi er Prior, Gilde, men det er halal.

Vågard: Det er en fin sammenligning. Det er mer en stil enn et brand.

Leo: Vi har mer enn vennskap, vi har jo business sammen.

Vågard: Folk sier du ikke kan blande tjommier og business, men det er ikke min erfaring, altså.

Leo: Å jobbe sammen er jo nesten enda bedre enn vennskap.

Jeg var stolt den gangen du hooket opp på den første spillejobben, selv om hun ikke var så bra. Det var i Jondal, hallo, vi er ute på landet, det er første show, og det er en groupie, liksom.

Vågard: Folk spør meg ofte, «Hvordan er det å være venn med Leo etter at han har blitt så kjent som han har blitt?» Så sier jeg: «Se for deg liksom hvor fet og game han er når han er på tv? Se for deg at det er tv-versjonen. Se for deg hvor mye mer drøyt det er i virkeligheten.» Når han ikke trenger å ta hensyn til kameraet. Enda morsommere, enda gamere, enda greiere. Så jeg vet ikke … Jeg har alltid satt pris på at Leo har tatt en lederrolle som har vært naturlig for ham.

Leo: Utenom vennskapet vårt, så skjedde det ganske sent, da. I A-Laget var det først i 2012–2013.

Vågard: Det er jævlig betryggende å ha en sånn manager. Han vet hva som er fett, vet hva som passer oss … Jeg husker da vi begynte å tjene litt penger på å rappe og beatboxe, da gledet du deg alltid over at folk fikk det til. Da jeg begynte å pule, på slutten av ungdomsskolen, da var du alltid så stolt av meg. Du bare lyste opp, liksom.

bogogleo05_webLeo: Jeg var stolt den gangen du hooket opp på den første spillejobben, selv om hun ikke var så bra. Det var i Jondal, hallo, vi er ute på landet, det er første show, og det er en groupie, liksom. Det er sånn det skal være.

Vågard: Du har alltid gledet deg over andre folk sin fremgang.

Leo: Nå er det jo flere ting å glede seg til fremover.

Vågard: Ja, faen, tv ja.

Leo: Vågard på tv. NRK1, for faen. Er det hemmelig?

Vågard: Ingen har sagt til meg at det er hemmelig. Så, ja, det kommer til høsten på NRK1. Jeg skal intervjue folk. Impro-teater og alt mulig.

Leo: Jeg har allerede sagt til dem at jeg er din manager.

 

 

Les også:

Marie Amdam og Maria Råkil fra Razika: – Første gang vi så hverandre var vi null dager gamle. 

Emil Trier og Torgny Amdam: – Vennskap er jævlig trivielt, men samtidig totalt overveldende