Off the Page: – Mainstreamen er død, undergrunnen er død

Musikkfestivalen Off the Page eliminerer live-musikken. Hjelp, er det mulig? Og fortjener de Osloprisen for årets arrangement?

b
a

Les begrunnelsen for nominasjonen og stem på din favoritt til Årets arrangement her.

Meld deg på Årets Beste Fest (Osloprisen etterfest) her!

Hvorfor er Off the Page nominert?

– Kanskje fordi vi prøver noe nytt? Har du noen gang vært på en konsert og følt at samtalen du hadde ved baren om musikken var minst like interessant som musikken på scenen? Eller lest om et stykke musikk og funnet ut at det var langt mere givende å lese om musikken enn å høre den? I den visuelle kunstverden har det lenge vært akseptert av kunsten selv og teksten om kunsten lever i et symbiotisk forhold. Off The Page tar denne ideen til sin logiske konklusjon ved å eliminere live-musikken og ta samtalen opp på scenen, strukturert som en litteraturfestival om musikk. Vi lever i en gullalder hva angår bøker som publiseres om musikk internasjonalt, og festivalen feirer den energien rundt kvalitets-musikkjournalistikk og streber for å få opp kunnskap og engasjement rundt musikken.

Hvordan gikk selve avviklingen av arrangementet i fjor?

– Det gikk fantastisk bra, et inspirerende 12-timers maraton med debatt, samtale, lyd og tanker – det hele avsluttet med lyden av en blåhval da David Attenboroughs mikrofonist Chris Watson spilte sine favorittlyder fra alle klodens hjørner. Det var som om å høre en slags dypets Gud, og det ble en tårekvalt takk for kvelden fra meg. Et annet høydepunkt var da Karin Krog bestemte seg for å synge en folkesang midt i en samtale, akkompagnert av bilnøklene sine som perkusjon.

Og hvor lett er det å dra i gang et arrangement i en by som Oslo?

– Det som overrasker meg noen ganger er at man kan ha diverse utenlandske storheter på besøk, mennesker som skaper store køer i andre land, uten å få det store publikumsoppmøtet her i byen. Det er fortsatt norske navn som garanterer mer publikum her, de drar med seg nettverket sitt. Og så er jeg overrasket over hvor mye Facebook har å si for utelivet. Jeg savner en type ukentlig Time Out eller Guardian Guide i Oslo – som kunne være en one pit stop for alle kulturtilbud i hovedstaden.

Og hvordan mener dere det står til med rekrutteringen av unge musikere innenfor «ny» musikk?

– Vi opplever stor publikumsinteresse og nye medlemmer strømmer stadig til. Rekrutteringen av virtuose lyttere og interessenter – om de er utøvere eller ei – over hele linja er i alle fall stor. Folk er lei av å bli snakket ned til og lei av å bli solgt det samme. Mainstreamen er død, undergrunnen er død, de fleste hører på en bred vifte av all slags musikk om hverandre. Kanskje det har noe med hvordan musikken blir konsumert i all hovedsak nå – i hodetelefoner med strømmetjenester – at man søker seg til likesinnede, ikke-virtuelle miljøer.

Vi har også nominert Nord-amerikansk litteraturfestival og Oslo Art Weekend i samme kategori. Hvem av de andre burde ikke vært nominert?

– De burde begge blitt nominert. Begge er inspirerte og inspirerende gavepakker til byen.

Hvem har vi glemt? Hvem BURDE vært nominert til årets beste arrangement, og hvorfor?

– Soft City av Kunsthall Oslo? All Ears festivalen?

Hvem har imponert dere mest i 2014?

– Ultimafestivalen, Kunsthall Oslo, Kunstnernes Hus

Og hvem bør skjerpe seg i 2015?

– NRK Radio. De har noen fine ting, som må vernes, men det er så langt, så langt, fra nok. De må begynne å stole på seg selv, presentere kvalitet, ikke bare gjette hva folk vil ha, det er bare for kjedelig. Sorry, men sånn er det bare. Dagspressens kulturavdelinger må også skjerpe seg. Vi må få en presse som er interessert i innholdet i kulturen ikke bare nye ansettelser, pensjonsproblematikk, streamingkonsekvenser eller kulturens vilkår. Pressen har en lei evne til å snakke om alt det som er kjedelig ved kulturen og unngår alt det saftige innholdet, det som driver det hele frem. Og hvor ble anmeldelsene av? Hvordan skal kulturen heve nivået hvis det ikke er noe tilbakemelding? Mange aviser sparket eller slanket kulturredaksjonene sine i 2014. Bad news.

Dere har vært flinke i 2014. Hva skal dere gjøre i 2015?

– Hvile på våre laurbær selvsagt! Nei da, i 2015 begynner med – you guessed it – en ny Off The Page-festival. Vi har en del spennende ting i inn- og utland på programmet til våren før vi tar fatt på Only Connect Festival of Sound i juni som handler THE DEEP. Ikke bare dype frekvenser, men undervannslyder, deep space og deep time. En mulighet til å dykke ned i musikkens og kunstens livgivende og ernærende dyp. Så blir det samarbeid med Ultimafestivalen, OCA, Henie Onstad Kunstsenter, nyMusikk Kids-workshoper over hele landet (barn + samtidsmusikk = sant), og ikke minst skal vi gi ut bok om nyMusikks interessante, mangefasetterte og kronglete historie som går tilbake til 1938 – en skattkiste av historier, anekdoter og sprell fra den norske avantgarden.

Hvordan kan Oslo bli en bedre by?

– En by kan ikke markedsføre seg for sin nærhet til naturen. Folk reiser ikke til Oslo for å gå i marka. Hvor er fokuset, og stoltheten over kulturen vår? En samlet by-guide som samler all informasjon over hva som skjer i alle kunstformer og genre – fra Oslofilharmonien til Brugata støykollektiv, fra lokale filmklubber til glitzy red carpet festivalpremierer etc kunne fått det vide tilbudet til å stå frem bedre. Og – bedre budsjetter for aktørene, selvsagt slik at aktørene ikke bare kan produsere kunst men formidle og markedsføre den også.

Hva var årets beste…

…Fest?

– Journey Through The Light – audiofilt loftparty i øst-London fullt av lykkemusikk

…Låt?

– Begynner å hyperventilere. Pass!

…Måltid?

– Salat med røkt makrell – spises daglig på nyMusikk-kontoret

…Lesning?

– Cabinet Magazine

…Investering?

– En Terre Thaemlitz 7” som kommer til å være pensjonen min. (Dream on, white girl)

Hvem mener du bør få Osloprisen for beste arrangement? Stem på dine favoritter her.

Se også de nominerte til Bergenprisen, Trondheimprisen og Stavangerprisen.

osloprisen2014