Gatelangs: Danmarks plass

Det er ikke så «dejlig» å være noe som helst på Danmarks plass. Utenom svevestøv, kanskje.

b
a

Med flerfoldige felt i alle retninger, et endeløst fargespill mellom de kontinuerlig skiftende lyssignalene i rødt, gult og grønt og 60-70.000 biler som suser gjennom Europavei 39 hvert eneste døgn er Danmarks plass et av Nordens desidert mest trafikkerte veikryss.

Giftlokket som med jevne mellomrom senker seg over Bergensdalen generelt – og Danmarks plass spesielt – kan sees på lang avstand som noe håndfast, nærmest: tett tåke, smog; blandingen består av nitrogendioksid og svevestøv og andre ting man helst ikke skal trekke ned i lungene. I januar 2010 hadde Bergen den dårligste luftkvaliteten i hele Europa, og flere ganger senere har giftlokket funnet veien tilbake til Danmarks plass. Og politikernes løsning? De anbefalte folk med astma og luftveisproblemer å holde seg innendørs frem til det ble bedre tider. Da ble byrådsleder Monica Mæland politianmeldt av partisekretæren til Miljøpartiet De Grønne.

– Hvem kan beskytte oss og alle andre mot den kroniske forurensningen? Det er ikke politisk vilje til det, og jeg kan ikke akseptere at vi blir påført så stor helsefare, gang på gang, sa MDG-partisekretær Diane Berbain til Bergens Tidende.

Det er blitt trafikken som definerer Danmarks plass. Opprinnelig kalt Krohnstadtorvet ble plassen gitt sitt nåværende navn i 1946 som en hyllest til Danmarks humanitære bidrag til Norge under krigen. Samme året sto Forum Kino klart, et arkitektonisk mesterverk som ble selve inngangsportalen til plassen. Bakenfor den monumentale kinoen fant man selve torget, som var omkranset av funksjonalistiske blokker signert arkitekt Ole Landmark, og over det brosteinsbelagte gatedekket hvinet det til stadighet i trikkeskinner. (Og før dét: I togskinner.) Bygningene fortsatte i tribuneanlegget rundt idrettsplassen Krohnsminde, som var en integrert del av bebyggelsen, signert samme arkitekt. Landmarks tegninger viser en luftig plass, fritt for biler og med yrende folkeliv.

Men ting ble ikke slik. Danmarks plass ble ikke fullført etter planen. På den andre siden av Fjøsangerveien reiste det seg høyblokker. Landmark skal selv ha sammenlignet utførelsen av disse med pappmasjé og kreppapir: «Disse nybygg slår alle rekorder i arkitektonisk heslighet», skrev han i Morgenbladet om blokkene som den dag i dag fortsatt kneiser vis-à-vis Landmarks bygninger. Bilen la under seg stadig mer areal, og endelig var Danmarks plass blitt bilens domene. Torget var skvist inn i et hjørne, og er i dag blitt til en parkeringsplass.

Sittende bak vinduene på bydelsbaren Bien (kveld, lyskuplene i taket er dempet, jazz) er det så lysene fra trafikken utenfor, og det korte suset som Bybanen avstedkommer når den passerer, liksom skaper en illusjon av storby. Bien, som holder til i lokalene der apoteket med samme navn holdt til tidligere, er et nødvendig frisk pust av liv på Danmarks plass. (Nylig åpnet også restauranten Prego, og bydelen fikk nok et spisested.) I de mange næringslokalene som ligger på rekke og rad i retning sentrum finnes en frisør, skjønnhetssalong og pizzasjappe. Sykkelbutikken Gengs sykkelservice, som vi pleide å oppsøke iblant er for lengst flyttet vekk – det samme har bladbutikken Pjokken. Minnet om den lille sjappen er i ferd med å falme bort, lik bladene som pleide å henge på utstilling i vinduene, misfarget av årevis med sol. Den brune puben Danmarkskroen, som i sine siste leveår skiftet navn til Krohns, en slags lokal avart av Fotballpuben, er erstattet av Peppes Pizza. Hvordan kan man gå konkurs dersom man har verdens mest trofaste klientell som stamkunder, folk hvis dager ikke starter før første halvliteren er konsumert? Det er et mysterium.

Kunstgalleriet Tag Team har i flere år holdt til i området rundt Solheimsviken. Da de flyttet fra Damsgård til sitt nye tilholdssted i Møllendalsveien ble det markert ved prosjektet Nabolag, en utstilling på flere plattformer som hadde Danmarks plass-området som kjerne. Tove Kårstad Haugsbø skriver:

«Danmarksplass pustar tungt og ligg innhylla i ei grå sky. Trafikkstas­jonen indikerar oransje verdiar og svevestøvet klistrar seg til alle ten­kelege flater. Skraverer fasadane, penslar fortauskantane og dekker vindauga med grå film. Plassen pulserer av støv og støy. Trafikken fyller årene og møtes i hjartet før den ruller vidare. Ein dystopisk klang kvervlar oss inn i eksosen. Det jævla krysset.»

Forum Kino har blitt tatt over av en kristen organisasjon, og brukes blant annet til vekkelsesmøter. Tribunene på Krohnsminde, der Løv-Ham pleide å spille sine hjemmekamper for en bråte hvit- og grønnkledte spesielt interesserte, er revet. Her har det kommet psykiatrisk sykehus. På Danmarkskroen får du ikke lenger billig øl, men dyr pizza.

«For mange, kanskje til og med for de fleste i denne byen, er Dan­marksplass ensbetydende med et underutviklet og overbelastet vei­kryss. For på dette stedet passerer store deler av Bergens befolkning hver eneste dag, men bare de færreste stopper opp», skriver kurator Espen Johansen i forordet til Nabolag-prosjektet.

Stopp opp. Åpne døren, gå inn på Bien. Der er det bedre luft, og du kan skylle luftveiene med øl. Så glemmer du for en stakket stund alle bilene, all forurensningen, alt maset. Så glemmer du det jævla krysset. Og da er ikke ting så aller verst på Danmarks plass, egentlig.