Ny mal for portrettintervju gjør journalisten overflødig

NATT&DAGs gavepakke til landets aviser er ankommet: En mal for helgeportrettet, som kan benyttes på alle aktuelle personer, uavhengig av kjønn, yrke og livssituasjon.

b
a

PÅ ET BORD i hjørnet av Theatercaféen sitter en høyaktuell kjendis og utleverer livet sitt. Snakker ut om alt du noen gang har lurt på om vedkommende. Skulle du ønske du var der? Gode nyheter! Ovenfor kjendisen sitter det en journalist, og midt på bordet, blant krepsehaler og rødvinsflekker, ligger det en lydopptaker. Lunsjen blir foreviget, og kan oppleves i en av landets største aviser allerede til helgen!​

Portrettintervjuet i norske avisers helgebilag er en kjærkommen journalistisk sjanger, der man som leser får bli med en journalist og en aktuell kjendis på lunsj. Fra nabobordet kan vi sitte og ta inn stemningen, observere hva den aktuelle kjendisen spiser og drikker, hvordan vedkommende gjør det, og – best av alt – vi får overhøre en fortrolig samtale. De snakker om følelser. Om det nære. Det såre. For de er ikke bare aktuelle, kjendisene som portretteres. De er mennesker. På caféen sitter skuespilleren som fikk avslag fra Teaterhøgskolen. Den nyskilte politikeren. Artisten med angsten. Topplederen med den litt uvanlige hobbyen. Mennesker – som deg og meg!

Hva hvis portrettintervjuet ikke trenger å involvere en lunsj? Hva hvis det ikke engang trenger å involvere en journalist?!

Tilbake ved pulten sin i redaksjonslokalet har journalisten fra Theatercafeen allerede begynt å tenke på hvor han skal gjennomføre sitt neste intervju. Theatercaféen? En burgerbar? Nei, vent – en pølsebar hadde vært digg. Han plukker opp telefonen og ringer en ung portrett-jomfru fra et pågående NRK-drama.

Samtidig, i andre enden av redaksjonslokalet utspiller det seg et annet drama. En kollega får sparken. Avisens annonseinntekter synker i takt med leserantallet, de har ikke noe annet valg enn å la noen gå. Redaktøren klarer ikke se den gode kollegaen, bestevennen fra journalisthøyskolen, i øynene når han gir beskjeden. Den hardtarbeidende nyhetshunden reiser seg, tar sin frakk og labber hjem til sin høygravide, arbeidsledige kone og sin tuberkulosesyke sønn.

Kunne historien vært annerledes? Finnes det andre måter for avisene å spare penger?

HVA MED Å TA LUNSJBUDSJETTET til magasinredaksjonene i nærmere ettersyn? Theatercaféen er dyr! Men uten lunsjbudsjett blir det ikke noe lunsj, og uten lunsj blir det ikke noe portrettintervju. Eller? Hva hvis portrettintervjuet ikke trenger å involvere en lunsj? Hva hvis det ikke engang trenger å involvere en journalist?!

Hørt om Vladimir Propp? Den russiske folkloristen som på 1920-tallet studerte – hold deg fast – russisk folklore? Ved å analysere en stor mengde folkeeventyr, fant Propp ut at alle fulgte et likt fortellermønster, og at karaktertypene stort sett var de samme.

Avisene vil spare millioner, intervjuobjektene slipper å kaste bort dyrebar tid på å spise lunsj med fremmede, og leserne vil ikke merke noen forskjell. Vinn-vinn!​

En lignende studie NATT&DAG har utført av portrettintervjuer i norske avisers helgebilag viser noe av det samme. Helgeportrettet er universelt utformet, bygget opp av korte enkeltsetninger som beskriver cafémiljøet og intervjuobjektets fakter, etter hvert som følgende temaer blir belyst: Aktualiteten. Usikkerheten. Et ørlite traume fra barndommen. Samlivsbruddet. Den nye livsgnisten. Kunsten å balansere jobb og familieliv.

Ved å utarbeide en mal med utgangspunkt i helgeportrettets morfologi, vil man ikke lenger trenge å involvere journalister og intervjuobjekter i prosessen – det kan overlates til et dataprogram.

Avisene vil spare millioner, intervjuobjektene slipper å kaste bort dyrebar tid på å spise lunsj med fremmede, og leserne vil ikke merke noen forskjell. Vinn-vinn!​

Med en utarbeidet universell portrettintervju-mal på plass, er alt som gjenstår å plotte inn intervjuobjektets navn, dato, klokkeslett og lignende informasjon på de markerte stedene i teksten. Dataprogrammet som benyttes vil også inneholde et forhåndsskrevet utvalg sitater og miljøskildringer.

NATT&DAG har tatt på seg oppgaven med å utarbeide malen. Malen kan benyttes på alle aktuelle personer, uavhengig av kjønn, yrke og livssituasjon. Vi påberoper oss ikke noe eierskap over malen, og oppfordrer andre publikasjoner til å benytte seg av den.

Værsågod, her er helgeportrettet, én gang for alle:

OPPSKRIFT HELGEPORTRETT

​[TITTEL]

[Ingress]

– [Sjarmerende unnskyldning for forsinket oppmøte].

[Aktuell skuespiller/idrettsutøver/politiker/artist/person, heretter kalt «intervjuobjektet»] smiler unnskyldende og [fakter uttrykt i forbindelse med lunsjbestilling].​

– Den siste tiden har vært hektisk, innrømmer [han/hun] og kveler et gjesp.

Klokken er [nøyaktig klokkeslett]. [Skildring av serveringssted i Oslo]. Utenfor vinduet [årstidsavhengig skildring av klimatiske forhold].

[Han/hun] har bare såvidt rukket å smake på [lunsjbestillingen] før telefonen ringer for første gang.

– Det er [intervjuobjektet]. Nettopp. Ja … skjønner … Men du, jeg er i et intervju her nå. Jeg må få ringe deg opp igjen.

Etter [det som gjør intervjuobjektet aktuell] har det gått i ett. Alle vil ha en bit av [intervjuobjektet]. Det finnes ikke den ting [han/hun] ikke har blitt spurt om å stille opp på.

– Blir du lei all oppmerksomheten?

– Det er dager jeg skulle jeg ønske jeg bare kunne rømme fra alt sammen. Men det kan jeg jo ikke.

– Hvorfor ikke?

[Han/hun] drar på det.

– Jeg har selv valgt dette livet. Det må jeg stå for.

Telefonen ringer igjen. [Han/hun] lar den ringe.

​[OPPVEKSTEN]

[By/område] på [starten/midten/slutten] av [tiår]. Her, blant [karakteristiske trekk ved by/område], vokste [intervjuobjektet] opp, med [medlemmer av intervjuobjektets kjernefamilie]. Far jobbet som [yrke], mor var [yrke]. [Intervjuobjektet] drev med [idrett] og spilte [musikkinstrument].

– [By/område] var en bra plass å vokse opp. Det var mitt eget lille univers.

[Intervjuobjektet] har ikke alltid vært [det intervjuobjektet er mest kjent for-prefiks]-[intervjuobjektets fornavn].

Hvis kvinnelig intervjuobjekt: – Jeg var en skikkelig guttejente. Det tror jeg har formet meg veldig, sier hun.

Hvis mannlig intervjuobjekt: – Jeg var [roligere/villere] som barn, har blitt [roligere/villere] med åra, sier han.Fortsatt er det [by/område] som er hjemme. Det gamle rommet, lukten av mors [hjemmelaget matrett]. Det er her alt kommer fra.

Det er ikke mange tydelige barndomsminner [intervjuobjektet] har, men ett minne har brent seg fast. Dagen da mamma og pappa flyttet fra hverandre. [Intervjuobjektet] husker det som det var i går: synet av [faren/moren] som forlater huset. Ikke for å gå på jobben. Ikke for å gå i butikken. For alltid.

– Jeg kom meg greit gjennom det, men sånt blir sittende i deg, sier [han/hun].​

[BRUDDET]

Sitat_Jævligtøft

[Intervjuobjektet] stirrer tomt fremfor seg. Utenfor sloss biler, busser og trikker om oppmerksomheten, men blikket fester seg ikke.

Det er [antall måneder] siden [intervjuobjektet] og [navn på tidligere partner, yrke oppgis hvis relevant] bestemte seg for å gå hvert til sitt, etter [tall] år sammen.

– Det var jævlig tøft. Jeg har aldri hatt det så vondt før, sier [han/hun].

– Var det skremmende å plutselig stå alene?

– Jeg er så heldig å ha mange rundt meg som er glad i meg, så jeg følte meg ikke alene.

De traff hverandre på [sted]. [Han/hun] var den [egenskap] med [karakteristikk], [han/hun] var mer [egenskap] av seg. De delte alt, var uadskillelige. Kanskje ble det for mye [intervjuobjektet] og [tidligere partner]?

– Er det noe du angrer på?

– Nei …

[Han/hun] trekker på det. Vrir seg i [møbel].

– Vet du, det er ikke alt jeg har behov for å dele med offentligheten. Et samlivssbrudd er veldig personlig, det å miste noen som står deg veldig nær…

[Han/hun] stopper opp.

– Jeg tror det kan sammenliknes med den sorgen som oppleves ved et dødsfall, sier [intervjuobjektet].

– Tenker du mye på døden?

– Ikke mer enn normalt, tror jeg. Jeg er redd for at det skal hende mine nærmeste noe. Og at jeg ikke er der hvis ulykken inntreffer, sier [han/hun].​

[FAMILIELIV]

sitat_jegersåheldig

​Det er ikke alltid lett å både være [mamma/pappa] og [yrke].

– Jeg er [intervjuobjektets yrke], men etter klokka [sannsynlig klokkeslett] og frem til [barnets navn] legger seg, er jeg [mamma/pappa]. De timene er utrolig viktige for meg, sier [han/hun].

– Hvordan er [intervjuobjektet] privat?

– Den siden av meg har jeg ikke behov for å blottlegge i media. Jeg vil at folk skal være interessert i meg i kraft av hva jeg gjør, sier [han/hun], engasjert.

[Intervjuobjektet] er sin egen verste fiende. Vil alltid gjøre ting bedre, kan være beinhard mot seg selv.

– Er du mest selvsikker eller mest søkende?

– Jeg er mest [søkende/selvsikker], jeg tror det kan være en fordel som [intervjuobjektets yrke]. Men jeg kan være [søkende/selvsikker] også, sier [han/hun].

[AVSLUTNING]

Lokalet er fullt av mennesker, av stemmer som kastes frem og tilbake. [Han/hun] betrakter det hele, tilbakelent. [Hvis varmt i været: påpek yrende liv på en eventuell uteservering]. I løpet av [årstid] skjedde det noe. Det var da [han/hun] dukket opp. [Intervjuobjektet] begynte å smile igjen.

– Er du forelsket?

– Ja. Det er veldig rart og veldig fint.

[Han/hun] smiler. Nei, hun gliser. Det er det [han/hun] gjør.

– Og jeg som ikke trodde jeg kunne bli lykkelig igjen, sier [intervjuobjektet].

[Passasje som tar utgangspunkt i bakgrunnsmusikk som allegorisk beskrivelse av intervjuobjektets nye livssituasjon].

Denne saken ble først publisert i NATT&DAG 7. februar 2015.