Hurtigkritikk: Kinky dukketeater

Oslo Internasjonale Teaterfestival er ikke komplett uten minst én forestilling som faller inn under kategorien «wtf?!» CPR Practice er definitivt en slik forestilling.

b
a

CPR Practice

Geumhyung Jeong

Koreograf/ regi /utøver: Geumhyung Jeong.
Co-produsent: Spiel Art Festival Munich.
Støttet av: Arts council Korea, Seoul, Foundation for Arts and Culture, Akademie Schloss Solitude.

Anmeldelsen er basert på forestillingen på Black Box teater 26. mars. Spilles også i kveld, 27. mars, klokken 20.00. Forestillingen er en del av Oslo Internasjonale Teaterfestival 

SMILGIFT Jeg tenkte at CPR Practice var en god anledning til å se teater og bli ekspert i gjenopplivning – to fluer i ett smekk. Jeg er usikker på om metodene jeg fikk se under forestillingen bør utgjøre en standardprosedyre, men dette er uten tvil det mest hjerteskjærende iherdige forsøket på å få liv i en livredningsdukke jeg noen sinne har sett.

Dette er kinky dukketeater: et intimdrama mellom en kvinne og en CPR-dukke. Agalmatofili eller pygmalionisme har eksistert en stund, og har altså sitt mytiske opphav i fortellingen om Pygmalion, en skulptør som blir forelsket i en statue han lager. Dette er ganske utilfredsstillende, frem til hun våkner til liv og besvarer hans kjærlighet.

I denne forestillingen skjer det motsatte.

En CPR-dukke ligger under et blått teppe og «puster», mens utøver Geumhyung Jeong beveger seg sakte over gulvet. Når hun kommer frem til dukken kler hun av seg og bretter klærne pertentlig sammen før hun legger seg under dyna og begynner å gjøre tilnærmelser. Det hele utvikler seg til et forspill som ser skremmende realistisk ut, men de kommer aldri forbi tredje base for med ett slutter dukken å «puste». Dette etterfølges av det ovenfor nevnte redningsforsøk, men dessverre greier hun – sjokk og vantro! – ikke å få liv i dukka.

Så, hva handler dette om? Vel, enten om hvordan vi, i denne kalde teknologiske tidsalder, menneskeliggjør diverse objekter fordi vi er ensomme og isolerte. Eller, eventuelt, om hvordan mellommenneskelige forhold egentlig handler om objektivering og at ektefølt samkvem og samvær er umulig. Sagt på en annen måte: umenneskeliggjøring av ting, eller tingliggjøring av mennesket. Dette er ikke nødvendigvis dårlig, men unektelig veldig tragisk.

CPR Practice er såpass merkelig at den er verdt å få med seg, men vær forberedt på å bli litt frika ut.

PS. Anbefales ikke for de med dukkefobi.

CPRPractice