Hvorfor så mye motstand mot medisinen som kan forhindre HIV-smitte?

Er det virkelig mer kostbart å forebygge smitte enn å behandle allerede smittede? spør Andreas Breivik.

b
a

JEG SER EN video på Xtube.com av en dude som har spart på spermen til seks andre menn som har pult ham i løpet av dagen. Nå sitter han foran webkameraet sitt og presser ut alt sammen for de som vil se på. En annen får roommaten sin til å komme i små ispinneformer som han fryser ned og spiser mens kameraet går. På Grindr snakker jeg med en fyr som vil at jeg skal knulle ham sammen med en gruppe andre menn og «cream his bare hole». Denne gangen takker jeg nei, fordi det bare er på nachspiel jeg dropper kondomer, men sammen med de andre Xtube-seerne skulle jeg gjerne ha gjort det oftere, hadde det ikke vært for ulempene ved HIV og andre sykdommer.

VIDEOENE FORBLIR kanskje fantasier, men samtidig kan de vise hvordan fantasier og ønsker om intimitet er på kollisjonskurs med myndighetenes oppfordringer til kondombruk og reduksjon av «risikosex». Det er en kamp kondomene taper når antallet nye HIV-smittede i Norge stiger, spesielt blant menn som har sex med menn. Jeg tror satsingen på kondomer og testing alene ikke er godt nok, og at vi trenger en backup i de tilfellene kondomet sprekker, eller glir av, eller blir glemt hjemme, eller den gangen man ikke ville bruke det.

Det er bare på nachspiel jeg dropper kondomer, men jeg skulle gjerne ha gjort det oftere, hadde det ikke vært for ulempene ved HIV og andre sykdommer.

DET FINNES kanskje et hjelpemiddel allerede, men det tilbys ikke i Norge. «PrEP», eller «Pre-exposure Prophylaxis», er en behandling som kan forhindre HIV-negative personer i å bli smittet av HIV. Behandlingen baserer seg på et daglig inntak av pillen Truvada. Studier har påvist ulike effekter av PrEP, fra 42 til 92 prosent reduksjon i antallet HIV-smittede. Truvada beskytter imidlertid ikke mot vanlige kjønnssykdommer, og medisinen kan ikke erstatte kondombruk. Nordamerikanske helsemyndigheter anbefaler PrEP til menn som har sex med menn, og andre som har stor risiko for smitte; dessuten hjelper LGBT-sentre i byer som Los Angeles, New York og San Francisco, homser med oppstart og finansiering av PrEP. Truvada er nemlig langt ifra gratis, og uten forsikring må man punge ut tusenvis av dollar i måneden for å holde seg inne med pillene. Den amerikanske debatten om PrEP preges derfor i stor grad av spørsmål om penger, klasse og privilegier.

​I NORGE HAR Truvada-behandlingen fått svært lite oppmerksomhet. Da jeg får tak i Seniorrådgiver og nestleder i Helseutvalget, Bera Ulstein Moseng, på telefonen, stiller hun seg skeptisk til PrEP. «Man kan finne hvilket svar man selv vil» sier hun, «fordi forskningsrapportene spriker i alle retninger.» Den eneste rapporten Moseng setter sin lit til sier at PrEP kan gi en risikoreduksjon på 70 prosent, og det synes hun ikke er særlig imponerende. Derimot maner hun til forsiktighet, tålmodighet og beslutninger fattet på skikkelig forskning; kanskje må vi vente enda ti år på en god nok vaksine. I tillegg understreker Moseng at mange av studiene er utført på heterofile, monogame par, og ikke «homser som har 200 sexpartnere i året».

​IFØLGE ET strategidokument jeg finner på Helseutvalgets nettsider koster et HIV-tilfelle 3,6 millioner kroner per pasient, og «med 80–100 diagnostiserte MSM hvert år utgjør dette […] kostnader på kr 288–360 millioner hvert år.» Moseng estimerer at Truvada vil koste ca. 70–100.000 kroner per pasient. Kondomer er i så måte et veldig mye billigere alternativ og Helseutvalget pusher dem for hva de er verdt. «Økt kondombruk, reduksjon av risikoatferd og økt HIV-testing vil fremdeles være hjørnesteinen i fremtidens HIV-prevensjon – også i Norge,» skrev Moseng og kommunikasjonsrådgiver Aksel Overskott i kommentarfeltet under en Gaysir-artikkel om PrEP tidligere i vinter, mens helseminister Bent Høie uttaler ganske nøyaktig det samme i februarutgaven av Blikk.

I følge et strategidokument jeg finner på Helseutvalgets nettsider koster et HIV-tilfelle 3,6 millioner kroner per pasient

INTERESSEORGANISASJONEN HivNorge debatterte PrEP på sitt styremøte i høst, der blant annet faren for «økt risikoatferd» og reduksjon i kondombruk ved innføring av PrEP ble diskutert (de stiller seg noe tvilende til at personer i «risikosituasjoner» vil klare å ta medisinen sin hver dag når de ikke klarer å ta på seg kondom før sex). I tillegg vil HivNorge «[forske] mer på hvor effektivt det er å gi PrEP i forhold til hvor mange HIV-infeksjoner som forebygges.» Likevel holder tallene for nye HIV-smittede seg stabilt høye ifølge Folkehelseinstituttet, og jeg lurer på om det virkelig er mer kostbart å forebygge smitte enn å behandle allerede smittede. Nylig besluttet HivNorge å underskrive et åpent brev, The HIV Prevention Manifesto: we need PrEP now!, ført i pennen av flere europeiske HIV- og LGBT-organisasjoner, og adressert til ulike europeiske institusjoner og den farmasøytiske industrien. Et av punktene i manifestet sier: «We need to increment the number of prevention tools and to develop ‘Combination prevention’ strategies. This is the only way to end the HIV pandemic.»

JEG TAR EN pause fra den kliniske risikoretorikken og returnerer til Xtube og en person som skriver følgende på profilen sin:

[I am a] Total cumdump and gangrape bottom. No load refused! Especially into being spitroasted, doublefukked and gangbanged. Always bareback. 121 or groups. Esp black tops and multi cummers. Esp poz, toxic or hep c guys who wanna breed me with their toxic loads. No load refused – more toxic the better!! Black poz spunk is best but all loads taken. Never pull out – always breed deep in my hole – I want your dna in me!​

Lee adresserer kjensgjerningen som er HIV-arbeidernes verste mareritt: «a big part of what we’re talking about is that guys really want to feel a cock up their ass without a condom»

​EN AV VIDEOSERIENE hans inkluderer et åtte timer langt fuck-a-thon med 24 menn som pumper ham full, «bareback.» Det er ikke et unikt fenomen, videoene hans får mange positive kommentarer, og temaet blir ofte behandlet i ulike kunstnerskap, Bjarne Melgaard er bare ett av mange eksempler. På en måte skjønner jeg ingenting, men samtidig har jeg en forståelse for hvordan det «å gi helt faen» ovenfor HIV-faren også kan fremstå som et alternativ. I alle fall kan jeg relatere meg til ønsket om å fullt og helt smelte sammen og dele DNA med en annen person.

I EN INTERESSANT brevveksling gjengitt på nettstedet wewhofeeldiffrently.info, diskuterer kunstneren Carlos Motta og kurator Nathan Lee egne positive erfaringer med Truvada («I was surprised to see how after years of always thinking about HIV while having sex I was suddenly ‘bare,’ (momentarily) forgetting the ‘risk,’ and the ‘fear’ … I am grateful for that feeling, however loaded and problematic it may be … »), samt at «dagens generasjon» ikke har den samme erfaringen med HIV/AIDS som homsene for 20 år siden. HIV er ikke lenger en dødsdom, samtidig som det langt ifra er en triviell diagnose. Lee adresser dessuten kjensgjerningen som er HIV-arbeidernes verste mareritt: «a big part of what we’re talking about is that guys really want to feel a cock up their ass without a condom».

Jeg vet ikke hvor effektivt det er å insinuere at alle som har sex uten kondomer er uansvarlige, spesielt når det finnes en beskyttelse mot HIV som kan være minst 70 prosent effektiv

I VINTER ARRANGERTE Helseutvalget en fest kalt «Rubberized» på utestedet Elsker i Oslo. «In rubber we trust» var festens undertittel, eller slagord, og på en røff bakgrunn av grå og gule former kunne Facebook-plakaten friste med bilder av gratispakker med glid og kondomer. Kanskje tar jeg feil, men jeg våger å påstå at denne festen virker så døv og ute av takt at den kan illustrere hvordan kondomkampanjene heller ikke henger med i tiden, men må suppleres med andre alternativer. Uten å utpeke Helseutvalget som en syndebukk, så mener jeg det er noe som skurrer ved en retorikk som knytter fysisk beskyttelse og sex så tett sammen. Jeg lurer også på om «reduksjon av risikoatferd» betyr «slutt å ha så mye sex.» Dessuten vet jeg ikke hvor effektivt det er å insinuere at alle som har sex uten kondomer er uansvarlige, spesielt når det finnes en beskyttelse mot HIV som kan være minst 70 prosent effektiv i de tilfellene hvor kondomene blir liggende igjen i innpakningen.

DET ER PÅ TIDE å anerkjenne at PrEP kan være en måte å ta ansvar på, og det er et ansvar som innebærer en erkjennelse av at kondomer ikke brukes ofte nok og ikke er noen garanti mot smitte av HIV.

Denne teksten ble først publisert i NATT&DAG 7. mars 2015.