Drabanten i rommet: Kenneth Engebretsen er Norges eneste ekte rapper

Det ordner seg for snille gutter, sies det. Kenneth Engebretsen ordner opp sjøl.

b
a

DU ER IKKE den første som skylder meg penger. Jeg kommer fra alt annet enn faktura.

Dette er Kenneth Engebretsen, «Norges eneste ekte rapper» ifølge NATT&DAGs egen musikkredaktør, som drar en story om å ringe en festivalpromotør.

Vi sitter krøket i en personbil på vei til Skien for urfremførelsen av Engebretsens nye album, på den knøttlille sjappa Folque. «Selve» lanseringen skjer på by:Larm samme dag som denne avisen lanseres. Med i bilen er DJ Taus og nasjonalskatten Martin «Hele Fitta» Bjørnersen, kollektivt kjent som produksjonsduoen khat/hashish. Taus kjører bilen, Fitta sitter i passasjersetet.

Engebretsen skriver kun med store bokstaver. Han roper alt han rapper. Han sier ingenting som ikke er en quote. Hele fyren er en quote. Dette er bare noen få av quotesene han serverte oss i løpet av kvelden i Skien:

11035165_10153129399421873_1395064259_o

– Faren min er taxisjåfør. De hentet ham ned på sentralen og sa til ham, «Du har ikke hatt en sykedag på 30 år!» Arbeiderklassen ain’t got shit on me, jeg kommer fra HARDTarbeiderklassen!

– Jeg nekta å spise fredagsvafler på jobben på trass. Det greiene der gjør deg soft! Hva med fredagsfalafler? Det ville vært noe!

– Jeg snakker ikke med politiet. Snakker ikke med brannvesenet engang. Sirene er sirene!

– Du kan ikke starte dagen med å være god mot deg sjøl. Du må starte hardt, og bite i asfalten!

– Jeg driter i hvor folk kommer fra. Alle skriker til mamma!

Innlosjert på Skienshotellet med en biffmiddag innabords, drar Kenneth ut før konserten for å handle noe øl å stæsje på hotellet. Han drar alene.

– Det tar meg fem minutter med disse beina. Skal du henge med så det tar lengre tid?

LES OGSÅ: Hva inspirerte Kenneth Engebretsen til å bli rapper?

Idet konserten starter på Folque kommer Engebretsen bokstavelig talt rett inn fra gata under introen og drar i gang første låta. «Dette er Kenneth Engebretsen.» Han banker på vinduet under settet, henvender seg til folka som står utenfor. Han irettesetter publikummere som kommer for sent. «Gjør du feil får det konsekvenser», som han sier. Han drar gjennom hele det kommende albumet med en pondus og stilsikkerhet som gjør at det damper oppunder takplatene. De få feilene han ryker utfor, følger han opp med å komme dobbelt så hardt tilbake i neste linje.

DETTE ER FOR GRORUDDALEN

Kenneth Engebretsen er ikke bare fra Groruddalen og for Groruddalen, han er fortsatt i Groruddalen. En uke senere drar vi for å treffe ham hjemme på Tveita.

Yo, vi lurer, Kenneth, hvordan starta det?

– Jeg skrev helt fra jeg var liten, sånn 13-14 år. Jeg var den typen jeg er nå. Jeg skrev et dikt til en dame, hun er mora til datteren min nå. Et skikkelig, ordentlig dikt! Det var ganske bra. Men det var ikke det jeg var hypp på å gjøre da. Jeg hadde en skoeske med rim, trehundre ark ellerno, som faren min sparket litt borti og sa «Blire no’ penger av dette da, Kenneth?» Jeg husker jeg sa til ham etter det første showet jeg fikk betalt for, det var kanskje fem hundre kroner, at nå ble det litt penger!

– Jeg har fått mye love fra Tee Productions og Son of Light. Da den Stovner-låta kom, det var da det skjedde ting. Tommy [Tee] begynte å spille den på National Rap Show. Jeg var med Jesse Jones rundt på den tiden.

11003471_10153129397776873_2145520945_o– Jeg jobba med Navnløs, vi satt hos en svindler som hadde svindlet til seg et studio et sted. Så satt vi hjemme hos Navnløs og laget Baksiden av medaljen. Det var ikke gutterommet, men det føltes litt sånn.

SENERE BLE ENGEBRETSEN kontaktet av Martin Bjørnersen. Han sendte en beat, og resultatet ble låta «Kenneth Engebretsen». De ble enige om å lage en EP. Etter et par låter ble det et album.

– Det er Groruddalsrap, dette. Jeg kunne tenkt meg å være et forbilde for kidsa her, på den gode måten. Ta vekk litt av den andre dritten man kanskje har gjort, og passe på at noen andre slipper unna den. Jeg vet hvor mye talenter det er her, som ikke slipper igjennom. Så står det en gangster på siden der og ler. Da blir kidsa svimle. Jeg vet det, jeg har vært der sjøl. Det er vanskelig å snu de kidsa, men jeg skal klare det. Det er for Groruddalen!

– Jeg nekta å spise fredagsvafler på jobben på trass.

Stemningen i dalen er bedre nå enn før, forteller Kenneth. «De» har begynt å ta dalen seriøst for en gangs skyld, en skikkelig Goruddalssatsning.

– Det er bra, men de av oss som klarte seg, klarte seg uansett. Bank i bordet. Det er dumt av meg å si for mye om det, for jeg er så mye hjemme med datteren min. Men jeg hører alt som foregår. Det er mye grovt, men det er mindre av det. Vi var mer rugged, mer gærne.

– «DET ORDNER SEG FOR SNILLE GUTTER», sier dem, men man må ordne seg sjøl. Det ordner seg ikke for folk, jeg ordner det.

Når vi spør Kenneth om han kan fortelle oss noen skikkelige gangster-stories, forteller han heller om at alle gutta var rampete da de var små.

– Jeg husker vi kastet svisker på huset til en gammel mann, på vinduet. Jeg fikk med meg alle sammen tilbake for å sjekke om han hadde fått hjerteinfarkt, for han bare satt der i stolen sin! Han hadde ikke rørt på seg. Han sov sikkert, han var gammal! Men da vi kom inn i hagen hans, da kom han ut!

– På Stovner, husker jeg gutta som kom og dro rundt på rektor. Da er det forskjell på hvem som er sjef på skolen. Vi tenkte «Hvis vi trenger noe hjelp, kanskje det er HAN vi skal spørre?».

Groruddalen-historiene formelig renner ut av Engebretsen, og i løpet av kort tid tar han oss med fra Stovner, via Haugenstua til Grorud.

– På Haugenstua spiste junkiene rå kjøttdeig. «All næringa du trenger!»

– Det er derfor man ikke kan ha pub der ute, på grunn av den blokka med narkomane og folk i ubalanse. Vi ville åpne pub der da vi var yngre, men det var bare å glemme. Det sto en kar der og ropte «Skitt fiske! Skitt fiske!» Det var nesten så jeg trengte å høre det før jeg tok toget til byen. Gikk ikke videre før jeg hørte ham. Et kyss på kinnet fra mora mi, og et «Skitt fiske!» fra ham, så var jeg klar!

MYSTISKE DRYPP her og der, små hint i sosiale medier, har gitt oss følelsen av at det er noe på gang med Kenneth Engebretsen for tiden. Han driver med noe, et eller annet. I fjor sirkulerte et bilde av Engebretsen sammen med stortingspolitiker Jan Bøhler.

LES OGSÅ: Kenneth Engebretsens topp åtte ting å gjøre i Groruddalen!

– Jeg var og henta ham på Stortinget og kjørte opp til studio, og så kjørte jeg ham hjem. Han hadde treningstøy på og sekk og alt. Han skulle hjem til mora si på Furuset. Da vi kom til Grorud sa han «Veit du hva, Kenneth! Slepp meg av her så jogger jeg resten av veien!» Han hadde noen treningsstasjoner på veien. Har du sett’n eller? Muskla står ut av nakken på’n … Man ser på ham og føler deg skikkelig dårlig trent.

– Jeg kan ikke si så mye om hva han gjorde i studio, men han tok det blodseriøst.

Aporopos trening, du har en knallbra linje i «Yatzy» hvor du sier noe sånt som «Jeg håper at de skoa der er skikkelig gode å løpe i». Har du noen skotips til folk som trenger å komme seg unna litt kvikt?

– Jeg kan fortelle deg hvilke sko du ikke skal løpe i hvertfall! Da vi alle alle hadde fått oss Buffalo-sko og nazistene kom på Bøler… Vi lå bortover på rekke og rad. Og noen hadde enda høyere Buffalo-sko. Men de Usain Bolt-skoa til Puma, har dere sett dem? De veier ikkeno! Og Air Max! Husk at jeg ikke løper så altfor mye, da. Det er ikke dét jeg lever av.

PÅ SLUTTEN AV DAGEN må du uansett bruke de skoa til å løpe hjem til familien. Alt det andre du higer etter å passe inn i, er ikke der da. Du må passe på moren og faren din, det er Kenneths første tips til ungdom fra Groruddalen som vil opp og frem i livet.

– Glem å prøve å få noe hjelp her ute. Ikke tro du kan snakke med noen, barnevernet eller politiet. Løp for livet når du ser dem! Ikke gå i den fella der du setter deg ned og forteller «Det er så forferdelig hjemme…» Det eneste de gjør er å ta deg vekk og ikke gi deg noe hjelp senere. Det har jeg sett. De gjør bra ting òg, ikke misforstå. Men ikke gå mot familien.

– På Haugenstua spiste junkiene rå kjøttdeig. «All næringa du trenger!»

Kriminalitet anbefaler han heller ikke, selv om det kan hjelpe på garderoben. Penger er ikke alt, og du må være tro mot deg selv, sier han og utdyper.

11029766_10153129393366873_1943891575_o– De sier at crime pays. It don’t! Du sitter der og teller penga dine, og har aldri vært så redd i hele ditt liv. Du kan kjøpe så mye bukser du vil, men det tar ikke bort den følelsen.

– Hva har du igjen på slutten av dagen, hvis du ikke er tro… Ikke tro mot gatene, for det er bare piss der ute likevel, men tro mot deg sjøl. Men jeg bøyer meg ikke for å være lojal. Jeg er snill også, men mer lojal. Jeg er ganske sympatisk, er det ikke det de kaller det? «Du er en god venn, Kenneth», sa mora mi til meg. «Det utnytter ’em!»

Kanskje er det den sympatiske linjen som har holdt Kenneth i live, tross motgang og gangsteromgivelser. Ønsket om å være et forbilde for kidsa i Groruddalen ser ut til å ha gått i oppfyllelse etter at han nylig ble nominert til den nye Forbildeprisen under årets by:Larm. Om han vinner vites ennå ikke, men at ungdommen i Groruddalen har godt av noen forbilder er det liten tvil om.

– Noen ganger ser jeg på meg sjøl og er glad for at jeg er her. Det kunne vært jævlig mye verre.

LES OGSÅ: Kenneth Engebretsens topp åtte ting å gjøre i Groruddalen!