Kommentar: Jon Olsen maler fanden på veggen

Jon Olsen bygger en stråmann når han blant annet påstår at Actis sier at legalisering av cannabis vil «ha null effekt på kriminaliteten», mener Mina Gerhardsen.

b
a

Av: Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Jon Olsen er fremdeles uenig med oss. Denne gang høyner han innsatsen og anklager oss for vitenskapelig uredelighet. Han mener vi leser om cannabis slik fanden leser bibelen. Det er fristende å si at Olsen maler fanden på veggen.

Det er riktig at forskningen på feltet er komplisert og ikke alltid gir de enkle svarene man kunne ønske seg. Det blir ikke mindre komplisert av at det finnes en lang rekke enkeltstudier som av ulike grunner peker i ulike retninger.

Olsen anklager oss for å krisemaksimere skadevirkningene. Men nettopp fordi det florerer med påstander baserer, vi vår gjennomgang på oversiktsartikler og annen publisert forskning.

Det er begrenset praktisk forskning på hva som skjer dersom man legaliserer narkotika. Grunnen er at det er svært få som har gjort det, og erfaringene fra steder som har legalisert er ganske nye. Vi vet likevel noe om generelle mekanismer knyttet til tilgjengelighet, bruk og skadeomfang. Hvis et stoff er billig, lett tilgjengelig, sosialt akseptert og populært, er det grunn til å tro at bruken øker. Og hvis stoffet da er skadelig, må vi forvente at skadeomfanget øker.

Noe mer forskning finnes på avkriminalisering, og funnene her er sprikende.

Olsen bruker Babor med flere som sannhetsvitner på at avkriminalisering ikke fører til økt bruk, men Babor fortsetter: ”Imidlertid er forskningen begrenset fordi nesten alle studiene kommer fra utviklede land; de fleste studiene fokuserer bare på cannabis, og studiene er ikke metodisk sterke.” Noen av de metodiske problemene er beskrevet her. Nyere studier har for eksempel funnet tidligere cannabisdebut blant unge i delstater som har avkriminalisert og økt ungdomsbruk og lavere risikovurderinger etter avkriminalisering.

Olsen hevder også at det ikke er påvist økt bruk cannabis i stater med medisinsk marijuana. Problemet er at delstatenes lover er veldig forskjellige. Noen stater har forholdsvis restriktive lover, andre er svært liberale. Og selv om lovverket er uendret, kan det skje dramatiske omveltninger. I Colorado gikk man for eksempel fra knapt 6000 marijuanapasienter i 2008 til over 108.000 tre år senere. Hvis man ikke bare ser på om statene tillater medisinsk marijuana, men også analyserer utformingen av lovene, så finner man at medisinsk marijuana har betydning for ungdomsbruk og rekreasjonsbruk, særlig tung bruk.

Epidemiologiske studier og samfunnsforskning gir sjelden utvetydige svar, og det siste ordet er neppe sagt i denne debatten. Mer forskning kommer til, og kanskje vil det etter hvert utkrystallisere seg tydeligere svar. Men inntil videre er det ikke grunnlag for å forkaste de generelle mekanismene om tilgjengelighet og bruk.

Som Olsen påpeker, har cannabisprodukter blitt sterkere med årene. Høykonsentrerte produkter er ikke bare et resultat av forbudet, men også av hvilke produkter som lykkes i markedet. Selv i det lovlige markedet i Colorado er det for eksempel etterspørsel etter ekstremt høykonsentrert marijuanavoks.

Nye inntaksmetoder som vaping og spiselig marijuana reduserer kanskje risikoen for KOLS, men fører med seg nye problemer. Såkalte ”edibles” innebærer større risiko for overdosering. En annen innvending er at disse produktene ofte er utformet som godterier, leskedrikker og kaker, som appellerer til nye brukergrupper, senker terskelen for bruk og øker risikoen for utilsiktet forgiftning, også blant barn.

Olsen bygger selv en stråmann når han påstår at vi sier at legalisering av cannabis vil «ha null effekt på kriminaliteten». Vi bestrider ikke at forbudet skaper incentiver for et svart marked. Eventuelle gevinster ved reduksjoner i det svarte markedet må veies mot omkostningene ved et legalt marked for skadelige produkter. Selv i et regulert narkotikamarked vil det dessuten være incentiver for svart omsetning og behov for kontroll og straff, slik vi ser for alkohol og tobakk.

Kampen mot de kriminelle organisasjonene avgjøres ikke av cannabislegalisering.

Kartellene har dessuten stor omstillingsevne, og er aktive på mange områder av økonomien. Et utilsiktet resultat av økt marijuanaproduksjon i USA ser for eksempel ut til å være at kartellene i Mexico legger om til heroin- og metamfetaminproduksjon for å kompensere for tapte markedsandeler.

Fornuftige mennesker kan være uenige i spørsmålet om cannabislegalisering. Politikken kan ikke leses ut av forskningsrapporter, det er blant annet et spørsmål om hvordan man vurderer ulike forskningsfunn eller vektlegger forskjellige momenter. Vi er uenige med Olsen om dette i dag, og vi kommer nok til å fortsette å være uenige i framtiden. Det burde vi kunne leve med alle sammen.