Tore Vagn Lids «DUB Leviathan!» vil forberede deg på unntakstilstanden

Ved hjelp av en reggae-avart vil Tore Vagn Lid gjøre mennesket klare for unntakstilstanden.  
b
a

MERK: Denne artikkelen er en del av et festivalbilag sponset av Festspillene i Bergen. NATT&DAG har for øvrig hatt full redaksjonell frihet.

Regissør og leder av Transiteatret, Tore Vagn Lid, har inngått samarbeid med en rekke scenekunstnere, billedkunstnere og musikere for å lage DUB Leviathan, et scenisk album som utgjør en salig blanding av hørespill, spill og konsert. Regissøren er usikker på hva utfallet vil bli, men er overbevist om at teateret kan fungere som en generalprøve på fremtiden.

Lid kaller forestillingene «øvelser i det senkapitalistiske konkurransesamfunnet», og har stilt spørsmålet «Hva gjør vi dersom vi skal trene opp unge mennesker til å bli aktører i verdenen vi i dag lever i»?

– Ville jeg trene de opp til å bli dypt moralske mennesker, eller til å ha tiltro til utopier? Eller vil jeg trene dem opp til å kjempe en alles krig mot alle?

Dere har som målsetting å forberede oss på unntakstilstanden?

– Unntakstilstander er en situasjon hvor alt helt plutselig faller fra hverandre og hvor vi tvinges til å tenke nytt og ta nye valg. Det er lett å tenke på ekstreme situasjoner som terrorhandlinger og naturkatastrofer, men unntakstilstander kan også finne sted i helt vanlige menneskers liv.

– Ofte handler teater og spesielt dramatikk, om konflikter og ting som allerede har skjedd. Jeg betrakter teateret mer som et rom hvor vi kan foreta eksperimenterer for å finne ut hva som kan komme til å skje. Jeg tenker at teateret kan fungere som en slags seismograf som fanger opp og registrerer hva som kan komme.

DUB leviathan

 

Lid ser frem til å gjøre forestillingene under Festspillene.

– Det er noe med stemningen under festivalen. Været er ofte bra, og det er en slags forventing i lufta. Alt kan skje! Det er også mange andre kunstprosjekter som vises under festivalen, og forestillingene. Det hadde vært noe annet å gjøre dette på Møhlenpris i januar.

NÅDELØST BLIKK

En viktig inspirasjonskilde for prosjektet er den engelske filosofen Thomas Hobbes. Hobbes skrev sitt filosofiske hovedverk Leviathan i etterkant en av de blodigste borgerkriger i Englands historie.

Leviathan, som opprinnelig er et gammeltestamentlig sjømonster, blir av Hobbes anvendt som benevnelse på den enerådige kongefiguren som skal sikre stabilitet. Selv om Lid har latt seg inspirere av navnet, er han ikke først og fremst interessert i Hobbes’ redegjørelser for hvordan staten bør innordnes for å sikre stabilitet og sikkerhet.

– Det er ikke statsteorien det handler om. Jeg er mer opptatt av hans beskrivelse av hva mennesket er. Ifølge Hobbes er mennesket i naturtilstanden krigersk og kampfiksert, hvor det ikke er gitt at du overlever lenge. Det er en fantastisk klang i dette materialet og jeg har valgt å bruke beskrivelsen av naturtilstanden som et slags prisme for å belyse dagens samfunn. Hobbes presenterer en analyse som gir oss et nådeløst blikk på et beinhardt konkurransesamfunn og gjør menneskets naturen ond, noe som ikke ulikt hva kapitalismen gjør.

Naturtilstanden er, dersom vi skal tro Hobbes, ikke noe å trakte etter. Han beskriver det som en tilstand i konstant frykt, som er ensom, fattig, brutal og kort. Det er litt rart at det er Hobbes’ beskrivelse av naturtilstanden som fremstår som den mest relevante å snakke om når vi skal beskrive dagens samfunn, og ikke hans statsteorier. Men tanken om den sterkestes rett lever i beste velgående i dagens samfunn, påpeker Lid.

– Hobbes’ beskrivelser er i tråd med moderne evolusjonsteori, og ideen om at det ligger i menneskets natur å kjempe mot hverandre er noe de store multinasjonale selskapene lar seg inspirere av. På flyplasser plukker folk opp bøker som handler om det å bli best ved å slå ut andre.

Det er en nokså antihumanistisk holdning da, er det ikke?

– Jo.

18

 

Dine tidligere forestillinger, som Kill Them All, handlet om den politiske og økonomiske krisen i Europa. Disse problemene oppleves som overveldende, selv for oss oljerikinger her i nord. I møte med alle disse problemene og faktaene er det lett å bli overveldet, bli fatalistisk og tenke «fuck it, alt går til helvete og det er ingenting vi kan gjøre. Spillet er rigget». Mener du at alt håp ute?

– Jeg tenker at det gjelder å forsøke å leite frem håpet. Det er derfor vi tar utgangspunkt i Hobbes. Det å stille opp en dystopi krever et positivt motsvar.

Å utmale elendigheten i detalj på teaterscenen krever en slags motreaksjon fra oss i publikum?

Ja, det er litt som Hegel sier: Du kan ikke si natt uten å si dag.

BLIKKET RETTET FREMOVER

Ifølge Lid er barna en kilde til håp og forandring.

– Det er bare barn som tenker at det er mulig å vinne sammen. Og dersom du skal unngå 90-tallets ironi og lete etter utopien, må barnas perspektiv få plass. Vi har latt de arbeide med Hobbes tekster og diskutere de grunnleggende filosofiske problemstillingene man finner der.

Dette er viktig fordi barn er de menneskene som er påvirkelige, men som samtidig har mulighet til å påvirke fremtiden, mener Lid.

– Det at de har blikket rettet fremover er så annerledes enn det jeg har som voksen, og dette er viktig, mener regissøren.

7

 

Lid påpeker at de leter etter spor av optimisme, men hvor finner vi det?

– Det er øyeblikk hvor det ikke lenger handler om alles krig mot alle. Disse ordene – alles krig mot alle – er brukt som navn på de tre forestillingene vi viser under Festspillene.

Forestillingen som har fått navnet alle utgjør et slags kontrapunkt. I spørsmålet «Finnes det et alle?» sniker utopien seg inn, forhåpentligvis.

– Men det optimistiske og utopiske ligger litt i at vi har valgt dub som produksjonsform. Dub er i familie med reggae, og begynte da reggae-produsenter skulle lage musikk til utefester. I arbeidet med miksen skjedde det, ofte ved en feiltakelse, at vokalsporet til solisten forsvant.

– Denne tilfeldigheten åpner hele miksepulten for nye muligheter. Produsenten, som satt med alle sporene, begynte å trekke frem stemmer som før lå i bakgrunnen og hente inn lyder fra helt andre kontekster, noe vi også gjør i forestillingene.

Og det er du som er direktøren for det hele?

Ja, det er det. I dag skal jeg være i studio, mens andre filmer ute. Arbeidet har allerede pågått i ett år, men prosjektet vil fortsette også etter Festspillene.

Men du er ikke kontrollfrik, altså?

– Jeg prøver å motvirke den tendensen med alle mine krefter.

Tore Vagn Lid, DUB Leviathan