MERK: Denne artikkelen er en del av et festivalbilag sponset av Festspillene i Bergen. NATT&DAG har for øvrig hatt full redaksjonell frihet.
– Bildet av at Kafka liksom er så alvorlig og fremmedgjort stemmer ikke helt; han ble oppfatta av venner som morsom. Og det hadde jo vært rart om han bare var dyster, for de fleste kjente jødiske nevrotikere er jo også morsomme, ikke sant? Humoren er en del av pakka, men hvorfor dette har forsvunnet fra bildet vi har av Kafka vet jeg ikke.
Kafka. feat Röyksopp tar utgangspunkt i en forestilling på Komilab i 2011/2012, hvor Torbjørn Harr og Jan Gunnar Røise fordypet seg i Kafkas humoristiske sider. Til forestillingen under Festspillene i Bergen har flere tekster blitt bearbeidet av Eia, Nadina Bouhlou og Torbjørn Harr, og elektronikaduoen Röyksopp har bidratt med ny musikk. NATT&DAG møter Eia på Feelgood-kontorene i Nydalen. Hva er egentlig morsomt med Kafka?
– Når du henger rundt med Else Kåss Furuseth, Bård Tufte Johannesen og Thomas Giertsen hver dag blir det fort veldig internt. Du driver og ånder og puster i en verden som ikke er virkelig — en verden av komedie — og alt begynner å handle om det. Du ser det på folka som kommer ut av Westerdals, de lager greier som handler om komedie, parodier på Mot i Brøstet og sånn. Noen publikummere synes det er interessant med den kunstneriske narsissismen, de liker en dæsj selvrefleksjon. Men komedie bør ikke bare handle om kjendiser og TV-programmer. Det bør handle om det som er ekte og det folk er interessert i: Kjærlighet og penger; «hvordan skal jeg greie å leve et godt liv?»; «Hvordan skal jeg få andre til å like og respektere meg?». Alle bra ting fra Girls til Shakespeare handler om dette.
Det er ikke humoren man i utgangspunktet leser Kafka for, mener Eia.
– Kafka er en fyr du leser når du er ung og søkende, og da er det ikke først og fremst humor du er ute etter. Det er liksom alvoret og disse eksistensielle greiene du synes er interessant. Jeg tror tekstene hans har blitt sett på som mørke og dystre fordi de har blitt forvalta av alvorlige gymnaster.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Men når dere nå skal ta for dere Kafka i forestillingen, er det sånn at du skal vise at humor kan være mørk, eller at du vil gjøre det alvorlige morsommere?
– For de fleste er humor en lys ting, og idéen om mørk humor er liksom forbeholdt oss som er liker å tenke på oss selv som litt mer intellektuelle. For å få frem den komiske Kafka må vi løfte Kafka litt. Legge til en bisetning sånn at det blir morsomt. Vi tenker at dette er et middelkulturelt prosjekt, at det skal være en slags lett innføring i Kafkas liv og levnet.
Kafka har tradisjonelt fungert som en frontfigur for plaga sjeler som føler seg fremmedgjort. Når du nå gjør ham middelkulturell, mister han ikke litt av denne appellen?
– Det handler mest om å forandre den gymnasiale lesningen. Det er ting som folk går glipp av fordi Kafka har blitt tatt for alvorlig. Folk har en idé om at det er tristere enn hva det er, og Kafkas rykte kommer litt i veien for det å glede seg over ham.
Det du nevner med at de som leser Kafka føler seg fremmedgjort får meg til å tenke på en fyr som heter Derren Brown. Han er britisk illusjonist som på TV gjorde et eksperiment hvor han tok masse unge folk inn i et rom og ga dem en astrologisk lesning. Det sto det samme på alle arkene, noe sånt som at «Når du er sammen med folk spiller du en rolle. Det er nesten ingen som vet hvordan du egentlig er eller hva som egentlig skjuler seg i ditt indre». Alle som fikk lappen følte at det traff dem veldig, men det er fordi folk tidlig i 20-års-alderen tenker at livet er et spill og alt er en fasade. Sånn er det litt med Kafka. Når du er ung fremstår livet litt som et rollespill, men det går over sånn etter hvert.
Det er beroligende.
– Jeg skjønner at unge mennesker liker Kafka. For det er alltid en veldig selvbevisst protagonist i en absurd situasjon, og da jeg var ung tenkte jeg at verden var sånn som han beskrev den. Men når du kommer litt opp i tyveårene ser du at karakterene til Kafka egentlig ikke er så veldig psykologisk dype, og at Kafka ikke skildrer særlig komplekse sosiale situasjoner. Hans spesiale er de snåle, absurde scenarioene.
Men var det sånn at Kafka selv aldri helt greide å se at verden er litt mer kompleks?
– Jeg tenker at Kafka forblir evig ung. Han flytter aldri hjemmefra og dør når han er 40 år av tuberkulose. Jeg tror heller ikke han var så veldig god på dette med kjærlighet. Han hadde noen relasjoner, men det er et eller annet hore-madonna-kompleks på gang, hvor kvinnene han så enten var uskyldige eller skitne. Alle menn som tenker at kvinner er mystiske vesener vil slite med å få til kjærligheten.
Röyksopp så den opprinnelige Kafka-oppsetningen på Torshov-teateret, og ble såpass imponert at de ville bidra med nyskrevet musikk til stykket. Bidraget vrir på ingen måte forestillingen mot musikalen-landskapet.
– Det blir litt som filmmusikk, tror jeg. De er jævla søte. De går for det de synes er interessant. Skal du lage et intervju som er litt pretensiøst så er de sikkert med på greia.
Har dere samme inntrykk av Kafka?
– Ja, absolutt. Svein Berge hadde samme opplevelse som meg da han leste Kafka. Han kjente den samme angsten for å bare være en tullete og litt fjomsete type som leste Kafka og tenke at det var tull og humor.
Premieren på Kafka feat. Röyksopp skjer under Festspillene i Bergen på Den Nationale Scene.
– Jeg tenker at Bergen er Norges Brooklyn. De kjører denne joviale hipstergreia, og de er kanskje litt rausere enn i Oslo. Nei, jeg hakke peiling.
Rausere?
– Alle i Bergen er litt glade amatører eller noe, kanskje? Men jeg er jo litt snobbete, så jeg føler meg litt for fin til å gjøre sånne folkelige øvelser hvor en sier «og så har du vestlendingen, og sånn er han».
Så du bruker ikke sosiologi-graden din til å kartlegge folkegrupper og regioner?
– Da jeg begynte som komiker slo det aldri feil at når jeg kom til et nytt sted fortalte folk meg at her var de så spesielle, de lo av helt andre ting enn alle andre. Men det stemmer ikke. Folk ler av det samme.