Kommentar: – 17. mai føles som innspillingen av en tysk pornofilm

Er 17. mai egentlig bare en unnskyldning for å drikke oss stupfulle og glemme dem som drukner i Middelhavet?

b
a

Annika Sander (f.1987) er født i Eksjö i Sverige, og er for tiden bosatt i Oslo hvor hun studerer tekst – og skribent ved Westerdals.

Jeg forakter nasjonalstaten, både min egen og andres. Som svenske i Oslo blir det ekstra tydelig på denne tiden av året: ved 17. mai. Jeg hater viftingen med flagget, skrålesyngingen av nasjonalsangen og den barnslige utkledningsfesten preget av 1800-tallskostymer. Når jeg leser de obligatoriske debattene om hvilke flagg det skal være lov til å vifte med i barnetoget, kaster jeg opp i min egen munn.

 Jeg forestiller jeg meg at bruken av bunader bare er en unnskyldning for å én gang i året ha kinky rollespillsex.

Når jeg, etter to flasker cava, snubler forbi Slottet, får jeg alltid følelsen av å være med på innspillingen av en tysk pornofilm. I min manglende respekt for alle nasjonalromatiske symboler, forestiller jeg meg at bruken av bunader bare er en unnskyldning for å én gang i året ha kinky rollespillsex. Svenskenes svar på bunaden – folkedrakten – har jeg bare sett sporadisk i gamle, kornete bryllupsbilder fra 60-tallet og da Jimmie Åkesson bar den da Sverigedemokraterna ble valgt inn i Riksdagen i 2010. Siden har jeg aldri sett noen bruke den.

De fleste svensker rødmer ved synet av eget flagg

Sveriges nasjonaldag inntreffer 6. juni og kalles Svenska flaggans dag, hvilket er ironisk ettersom de fleste svensker rødmer ved synet av eget flagg. Vi synes nemlig det er flaut med alle former for nasjonale symboler (unntatt IKEA, H&M, Astrid Lindgren, ABBA og Spotify). Et fåtall svensker feirer denne dagen og få vet hvorfor den i det hele tatt eksisterer. Det kan ha noe med Gustav Wasa å gjøre, men vi svensker identifiserer oss mer med Wasa knekkebrød enn en gammel konge som elsket å gå på ski.

Derfor er svenskenes svar på 17. mai egentlig Midsommarafton – en dag hvor også vi får sjansen til å drikke enorme mengder alkohol. For å ære denne dagen kler vi oss i uskyldsrene hvite klær, synger fornedrende viser om at vi er små frosker, mens vi danser rundt et gigantisk fallossymbol dekket av blomster. Behagelig nok sammenfaller Midsommarafton med sommersolverv, og vi kan dermed unnskylde oss med at vi feirer årets lengste dag.

Kanskje er disse nasjonale høytidene – 17. mai og Midsommarafton – egentlig ingen hyllest til nasjonalstaten, men snarere en unnskyldning for å drikke oss stupfulle og glemme dem som lever i mindre priviligerte nasjoner som bombes sønder og sammen, glemme de som som begraves levende under jordskjelvsrammede bygninger og drukner i overfylte båter i Middelhavet. En unnskyldning for å glemme alle de som aldri fikk muligheten til å leve og dø i Norden.

Hva mener du? Skriv i kommentarfeltet eller send dine innspill til redaksjon(at)nd.no.