Yahya Hassan: – Hipstere er farligere enn jihadister

Han vil ta tilbake Nordsjøen, omtaler nordmenn som fjellaristokrater og Svalbard som kolonialismens høyborg. Den danske dikteren Yahya Hassan har fått flere strenger å spille på.

b
a

– HIPSTERNE ER MEGET FARLIGERE END JIHADISTERNE.

To timer ut i en nervøs formiddag på Cappelen Damms bokhandelkafé Elling, sier Yahya Hassan endelig noe vi kan bruke som vinkling.

– Hipsterne, de går rundt og gjemmer seg bak fargerikt tøy og stort skjegg og morsomme briller og baklengs caps, og vi kan ikke se hva de er. Men jihadistene, de kjenner vi igjen på en mils avstand. Jeg tror hipsterne er den sanne trussel for den sikkerhetspolitiske dagsorden.

Han ser på kompisen sin (en tykk, merkelig mann fra den danske statskanalen DR, som glisende filmer alt Hassan sier med en tykk, merkelig mobiltelefon) og ler høyt, så reiser han seg.

– JEG SKAL RYGE NU.

Utenfor retter han en bebreidende blodprince mot skjegget til en forbipasserende fyr og roper:

– ER DU EN HIPSTER?

​FOLK BLIR NERVØSE av Yahya Hassan. Da diktene hans ble gitt ut i Danmark for to år siden og solgte 100 000 eksemplarer på kort tid, og han i intervjuer og debattprogrammer skrev under på bokas latterliggjøring av hykleri hos religiøse muslimer, ble enkelte religiøse muslimer så nervøse at Hassan måtte ha politibeskyttelse døgnet rundt.

Jeg tror hipsterne er den sanne trussel for den sikkerhetspolitiske dagsorden

Nå har han blitt politiker for det nystartede integreringspartiet Nationalpartiet, noe han kunngjorde med en én times lang performance foran et samlet pressekorps, og da NATT&DAG nylig var i Danmark for å ta tempen på den kontinentale debatten, kunne vi observere nervøse reaksjoner i nesten samtlige danske debattspalter. Enten det, eller så hyllet de ham som «et friskt pust». Selv hyllesten tar form av en slags nervøsitet.

Også i Cappelen Damms lokaler later det til å råde en nervøs stemning mens vi venter på ham.

Pressekontakten virrer rundt og stiller spørsmål til seg selv. Man vet ikke når Yahya Hassan kommer, eller hvordan. Man vet ikke hva han gjør i Norge, eller hvor lenge han skal bli. Hvor mange sikkerhetsvakter har han med seg? Kan han intervjues i bokhandelkaféen på gateplan, eller må man skjule ham for terrorister? Er han sur? Kommer Yahya Hassan til å være sulten?

Forlagssjef Anders Heger tripper fra fot til fot så det knirker i skinnjakka, og prøver å lette stemningen med selvironiske anekdoter på forhastet, men utsøkt Galtung-riksmål. Og plutselig kommer Harvest-skribent Kjetil Østli brasende inn med ville øyne og krever å få vite hvor toalettet er.

Kan han intervjues i bokhandelkaféen på gateplan, eller må man skjule ham for terrorister? Er han sur? Kommer Yahya Hassan til å være sulten?

Like etter kommer Yahya Hassan selv brasende og krever at noen skal ta hånd om taxisjåføren, som om han sitter der ute og trenger akutt hjelp. Han kommer uten sikkerhetsvakter, men bak ham lunter den tykke, merkelige mannen.

Også NATT&DAG må innrømme en viss nervøsitet i møte med en sånn sensasjon, for man har hørt rykter om hvor vanskelig og motvillig han kan være å intervjue, og hvem vet, kanskje er han sur eller sulten.

Yahya Hassan er rett og slett allerede så myteomspunnet og ikonisert at det er lett å glemme at han også er en energisk gestikulerende nittenåring i svensk dress som sier ting som:

– NATO ER DEN STØRSTE KRIGSMASKIN I SOLSYSTEMET.

HAN SIER ALT i en intens, monoton rytme, og understreker poengene sine ved å slå i bordet og resitere dem som en offisiell kunngjøring i caps lock. Det går dermed ikke lenge før han har hele kaféens oppmerksomhet, inkludert NRK-personlighet Abu Hussain som sitter i møte med en forlagsdame på bordet ved siden av, og, på bordet ved siden av det igjen, Tooji, i møte med tre. Nå får de høre om NATOs bombing av Gaddafis Libya i 2011.

– At USA skulle være truet av en kamelstat i Midtøsten, det grenser seg jo til det humoristiske. Det er jo USA som eier internettet og skipsrutene og havbunnen og himmelfargen og satellittene og grøftene og ulvegravene, selv revesaksene og militærbasene og jordstasjonene og fiberkablene og våpenarsenalene og jagerflyene og dronene og hangarskipene og sjørøverkikkertene.

Ja.

– De eier haubitserne, mann, de eier romfergene, de eier månen.

Så Nationalpartiet vil ut av NATO, da, hvis dere kommer til makten? 

– VI VIL OPFORDRE DEN DANSKE REGERING TIL AT VÆLGE KRIGSFORBRYDELSERNE MED OMHU.

Jeg skaper min egen fremtid, jeg skaper mine egne interesser, jeg skaper mine egne bøker, jeg skaper mine egne malerier, jeg skaper mine egne utsagn, jeg får ingenting.

Kan du si noe kult og slemt om Jens Stoltenberg?

– Nordmennene, de løfter Skandinavia. Selv om de har vært med i Libya og selv om de har vært med i Afghanistan og de har vært med å destabilisere det og de har vært med på unødvendige kriger og unødvendige drap og unødvendig ødeleggelse, og de har vært med på å stjele fiberkablene og den olje og de mineraler og smaragder som måtte finnes nede i jorden, så har de faktisk prøvd også. Selv om de utleverte jødene og selv om de har vært med på noen slemme ting, så har de klart å være siviliserte rundt flyktninger, de har klart å snakke pent om minoritetene, de har ikke prøvd å helle bensin på bålet. De vet utmerket godt at de har gjort noe dritt og det prøver de å rette på i stillhet. Så de tar imot flyktninger med åpne armer.

Kanskje ikke helt åpne armer, det går faktisk en debatt nå om syriske …

– JA VI VED GODT HVA I LAVER I SVALBARD.

​Hæ? 

– DET ER KOLONIALISMENS HØYBORG.

Her avbryter Abu Hussains forlagsdame både sitt eget møte og vårt intervju for å be om autografen til Yahya Hassan.

Hvorfor tror du du får så mye oppmerksomhet? 

– Jeg får ingenting! Jeg skaper min egen fremtid, jeg skaper mine egne interesser, jeg skaper mine egne bøker, jeg skaper mine egne malerier, jeg skaper mine egne utsagn, jeg får ingenting.

Men hvorfor hører folk på deg? 

– Det er vel fordi jeg har noe å si.

​Det er ingen tvil om at du har noe å si, det er det mange som har, men …

– REISEN TIL HITLER!

Yahya Hassan har åpenbart fått øye på Tore Rems bok om Knut Hamsuns møte med Adolf Hitler i 1943 (eller, for alt vi vet, Tore Rem selv), og dermed er vi ferdige å snakke om Yahya Hassan.

– Hamsun, han skrev jo den romanen som het Sult, som bevitnet denne sult som det norske folk led under, og selv om Hamsun ble nazist under krigen, og selv om Quisling lagde en lov som var imot jødene, og selv om det har vært noen uheldige sider av Hamsun og av det norske så har dere jo klart dere veldig fint.  ​

Takk. 

– Ja, og det skyldes jo den danske gjestfrihet, den danske gavmildhet, den danske fordrukkenhet, som dere har profittert på. Vi hadde jo Per Hækkerup, vår daværende utenriksminister som forærte dere Nordsjøen i en akevitt-rus.

​Vil du helst ha Nordsjøen tilbake?

– Ja, bestemt. Vi skal ha Nordsjøen tilbake og det får vi på diplomatisk vis.

Så hvis Nationalpartiet kommer til makten …? 

– Så skal vi forhandle med fjellaristokratene i Norge, ja, det skal vi. Det kan dere ikke løpe fra. Dere er noen fjellaristokrater som har vært vant til å spise sten og suge på trær til dessert, men så forærte Per Hækkerup dere Nordsjøen, og siden da har dere fått iPads og iPhones og Canon-kamera og Olympus og forlag og dresser og alt mulig.

Dere er noen fjellaristokrater som har vært vant til å spise sten og suge på trær til dessert, men så forærte Per Hækkerup dere Nordsjøen, og siden da har dere fått iPads og iPhones

Her kommer det plutselig en forlagsperson og slenger Roberto Bolaños tusen siders roman 2666 på bordet foran NATT&DAG, og hvisker: «med hilsen fra Anders Heger».

Så vil Hassan snakke om orientalisme.

– Når vi i folkeskolen lærer om kristendommen, for eksempel, så starter vi med Grundtvig og vi hører om folkehøgskolene og vi hører om Ludvig på berget (Ludvig Holberg, journ. anm.).

Som var norsk!

– Som er norsk, som er norsk, som er norsk, og vi hører om Kierkegaard, som var dansk, vi lærer om Luther og kaster et raskt blikk over reformasjonen. Vi starter jo ikke med de pedofile prestene, heksebrenningene og den spanske inkvisisjonen! Og det er det som er problemet i forhold til hvordan vi snakker om islam. Det presenterer vi med Osama bin Laden, det presenterer vi med IS, det presenterer vi med Omar Abdel Hamid el-Hussein. Hele tiden, i media, i skoler, i folketinget, i alle utdannelsesinstitusjoner, er det en veldig, veldig eurosentrisk, fundamentalistisk orientalisme, om man vil.

Ja, men for å ta Omar el-Hussein, som skjøt ned og drepte to rimelig tilfeldige mennesker i København …

– Jeg har sagt at jeg forstår ham, hvilket har blitt misforstått og enkelte politikere har kalt meg terrorsympatisør. Og det er feil, for å forstå er ikke det samme som å sympatisere, med mindre man ikke forstår de nordiske språk. Jeg har sagt at jeg vet hva han var for en lømmel. Jeg vet hva han er for en, det er bare det.

Hvem er han da? 

– POLITISKT SET ER HAN TERRORIST PSYKOLOGISKT SET HADDE HAN KNALD I LÅGET SOSIOLOGISKT SET VAR HAN EN SØLLE STAKKEL TEOLOGISKT SET VAR HAN BESAT AV DJÆVELEN.

Ja. Den la du forsåvidt ut på Facebook her om dagen. 

Her begynner Hassan å tromme en reggae-beat på bordet.

Hele tiden, i media, i skoler, i folketinget, i alle utdannelsesinstitusjoner, er det en veldig, veldig eurosentrisk, fundamentalistisk orientalisme

​Men enten det er Omar el-Hussein, eller folk som drar til Syria for å kjempe med islamister der …

– JEG FORSTÅR DE LIGE SÅ MEGET SOM DE DANSKE OG NORSKE SOLDATER SOM DRAGER TIL AFGHANISTAN SOM DRAGER TIL LIBYEN SOM DRAGER TIL IRAK.

​Ok, det er et bra dilemma! Dra til Syria for å kjempe med ISIS eller dra til Afghanistan for å kjempe med ISAF? 

– Ingen.

Men hvis du MÅTTE velge?

– DET MÅ JEG IKKE JEG VÆLGER IKKE MELLEM TO ONDER JEG SYNES DE BEGGE TO ER NOGEN SVÆKLINGER OG NOGEN KLAPHATTER OG NOGEN BÅTNAKKER OG NOGEN GESPENSTER OG NOGEN GESTALTERE.

Det undergraver jo hele greia med dilemma.

– HVAD?

Glem det. I diktsamlingen din latterliggjør du hykleriet blant muslimene i miljøet du vokste opp i. Men det du mener nå er at det er det danske samfunnet som har gjort at de misforstår sin egen religion?  

– Nei, det er en blanding av dårlig læring fra foreldrene og dårlig læring fra samfunnet.

En uproporsjonal andel av de som drar til Syria fra vestlige land er jo konvertitter, og mange av dem kommer fra ikke-religiøse hjem. Det er lavere sjanse for å bli fremmedkriger om man kommer fra strengt religiøse familier. Hva tror du det kommer av?

– Det vet jeg ikke, jeg kjenner ikke den religiøse følelse. Så jeg vet ikke hva det er som tiltrekker folk. Et fellesskap. Hvis man føler seg ekskludert, så må man finne et annet fellesskap.

Hvilke andre fellesskap er det folk finner da?

– Det er religiøse fellesskap og bandegrupperinger og Hells Angels. Fotballklubber, speiderklubber, håndballklubber, svømmeklubber. Det finnes mange fellesskap. Men det er nok ikke de fellesskapene man søker hvis man er på bunnen av samfunnet.

​Kan hipstere også være et fellesskap?

– Det er kanskje også et fellesskap, selv om jeg tror det er veldig udefinerbart og utydelig hva det egentlig er for et fellesskap.

Et dilemma til! Kortreist gourmetburger fra mathallene på Nørreport, eller panert rødspette med skagenrøre og remulade? 

– DET BLIR SGU RØDSPETTE.