– Mens halve Norge tygger valium, krever man at narkomane skal bli benzofrie

Rusavhengige som ikke klarer å slutte med heroin og benzodiazepiner på én gang, risikerer ekskludering fra LAR og et liv på gata.

 

b
a

Årlig henter langt over 250 000 nordmenn benzodiazepiner, eller beroligende medikamenter, på apoteket. Men rusmisbrukere under legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som har vært avhengige av beroligende medisiner i flere årtier, nektes å bruke det. I realiteten betyr det ekskludering fra LAR og et liv på gata for dem som ikke klarer å slutte med både heroin og benzodiazepiner på én gang.

– Samtidig som halve Norge drikker rødvin, pils og tygger valium, krever man at narkomane skal bli benzofrie. Det er et paradoks, sier Sverre Eika, lege i Kirkens bymisjon.

Kan miste lisensen

På oppdrag fra Helsedirektoratet har han og Kirkens bymisjon fått i oppgave å fange opp de rusavhengige som faller utenfor alle andre tilbud, som LAR, gjennom tjenesten 24-SJU. De ser seg nødt til å tenke og handle utenfor boksen.

– En fastlege som skriver ut andre opiater enn subutex til en heroinavhengig kan miste lisensen. I 24-SJU substituerer vi når det trengs, i samarbeid med sykehus eller fastlege. Det er ved akuttsomatiske tilstander, eller for å få pasienter til å oppfylle kravene for LAR.

Dagens ordning kan hindre rusavhengige fra å komme seg ut av rusmiljøet, fordi de må skaffe seg benzodiazepiner på det illegale markedet.

I følge Eika kan dagens ordning, hvor leger i følge retningslinjene til LAR ikke kan skrive ut benzodiazepiner, hindre rusavhengige fra å komme seg ut av rusmiljøet, fordi de må skaffe seg benzodiazepiner på det illegale markedet. LAR tilbyr ikke rusavhengige det de trenger for å slutte med det de er avhengige av, mener han.

– De vil ha subutex, metadon eller morfinsulfat og mange må ha hjelp med benzodiazepiner. Hvis de får det klarer de fleste å henge med. Hvis ikke fortsetter livet på gata.

Ingen støtte i forskningen

Skjermbilde 2015-06-17 kl. 16.28.54Professor Jørgen Bramness ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, forsker på misbruk av reseptbelagte legemidler. Han erkjenner at det er et problem at heroinavhengige også tvinges til å slutte på benzodiazepiner for å komme inn i LAR, og er klar over at den omtalte gruppen handler benzodiazepiner illegalt. Han mener likevel ikke at økt tilgang til benzodiazepiner er løsningen.

Vi ser av flere undersøkelser at de som bruker benzo har dårligere utbytte av LAR.

– Verken nasjonalt eller internasjonalt er det forskning som viser at benzodiazepiner er en heldig vei å gå. Vi ser av flere undersøkelser at de som bruker benzo har dårligere utbytte av LAR. Benzodiazepiner gir bivirkninger i form av risiko for overdose og nedsatt funksjon på mange av livets områder, sier professoren.

Bramness bemerker at retningslinjene til LAR skal revideres i 2016, men han har lite tro på at retningslinjene for bruk av benzodiazepiner vil endres med det første.

Helsedirektoratet fraråder

Skjermbilde 2015-06-17 kl. 16.32.09Bramness får støtte av Gitte Huus, avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet.

– Behandling av samtidig avhengighet av heroin og benzodiazepiner er en vanskelig behandling, som bør vurderes av spesialisthelsetjenesten. Den stabiliserende virkningen av suboxone/subutex svekkes ved samtidig forskrivning av benzodiazepiner, da ruseffekten øker. Samtidig øker bruk av benzodiazepiner risikoen for overdosedødsfall når pasienten settes på suboxone/subutex. Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet fraråder forskrivning av benzodiazepiner til pasienter i LAR som hovedregel, forteller hun.

Moraliserende tankegang

Eika mener det er påfallende hvordan folk bare snakker om heroin i rusdebatten i Norge. Det er angivelig veldig få man klarer å plukke opp ved bare å tilby metadon og subutex, uten å tilleggsbehandle med morfinsulfat og benzodiazepiner. Når man vil kvitte seg med russcener må man erstatte det folk er avhengige av, mener Eika. Så lenge politiet jager disse folka fra gata og man har et LAR som bare driver med subutex og metadon, uten benzo, er man klemt mellom barken og veden, som de norske brukerne har vært i alle år, sier legen oppgitt.

Det er nesten bare Norge og Sverige som er igjen på den moraliserende LAR-tankegangen.

– Det er nesten bare Norge og Sverige som er igjen på den moraliserende LAR-tankegangen. I Sveits vedtok de, ved folkeavstemning, å gå inn for fullsubstitusjon. Narkotika er absolutt ikke avkriminalisert, det er akkurat like kriminelt, men de har erstattet det folk er avhengige av. Så i Sveits får du subutex, metadon og morfinsulfat, og må bruke ulike benzodiazepiner. En liten gruppe får også heroininjeksjon på toppen av dette, forteller Eika.

Kan ikke fullsubstitusjon være farlig for de brukerne som ikke er like tunge?

– Nei, og det ser vi på grunnlag av en sammenligning med Sveits. Der hadde man over fire hundre overdosedødsfall i året. Nå er det 25-30 overdoser i året. Antallet stupte etter at man innførte den nye ordningen. Den gruppen man begynte å substituere på 1990-tallet er nå på sykehjem, og det har ikke skjedd noen betydelig nyrekruttering til rusmiljøet. Når de åpne russcenene forsvinner blir det veldig lite nyrekruttering. Det blir én mulighet mindre for å utagere. Man kan fjerne russcenenen, men da må man finne en erstatning.

Hvorfor er Norge så bakpå?

– Det handler kanskje om at politikken blir preget av et kompromiss mellom de som ønsker å dytte de narkomane ut i havet nede ved operaen, til de som ønsker å dele ut metadon i barnehagen.