Ungdom mot retusjert reklame: – Kalagers påstand er bullshit

– Ungdom mot retusjert reklame påstår ikke at merking av retusjert reklame er en quick fix for skjønnhetstyranniet. Men vi gjør i det minste et forsøk, skriver Runa Fjellanger i sitt svar til Julie Kalager.

b
a

Runa Fjellanger
Talsperson for Ungdom mot retusjert reklame

I en kommentar går Universitas’ kulturredaktør Julie Kalager til angrep på det hun omtaler som paternalistiske feminister, som på nedlatende vis forsøker å hjelpe andre kvinner. Hun skriver at «det er aldri debattanten selv som opplever presset, men andre kvinner som «trenger» en hjelpende hånd. Derfor introduseres «nyttige» bullshitfiltre eller halvhjerta oppskrifter på å ta knekken på presset en gang for alle, ved kriminalisering av visse praksiser eller merking av retusjert reklame.» Det er en virkelighetsoppfatning jeg ikke deler. La oss begynne med påstanden om at det aldri er debattanten selv som opplever et press: bullshit. Kalager usynliggjør de mange tøffe jentene og kvinnene, guttene og mennene, som står frem og sier i fra om presset de opplever. Som sier at skjønnhetspresset påvirker dem og deres liv, at det reduserer livskvaliteten deres, at det er helt sant at spiseforstyrrelser, spiseproblematikk og et dårlig selvbilde har blitt normalisert.

Kalager usynliggjør de mange tøffe jentene og kvinnene, guttene og mennene, som står frem og sier i fra om presset de opplever.

Kalager usynliggjør også meg. Som talsperson for Ungdom mot retusjert reklame blir jeg i blant spurt om å stille opp i media som en «tøff jente», som et slags forbilde på at man kan gi faen i skjønnhetspresset, av journalister som vil vise unge jenter at det er mulig. Hver gang har jeg påpekt at det ikke er meg. Jeg kjenner også på skjønnhetspresset hver eneste dag. Jeg har et like ambivalent forhold til kroppen min som de fleste andre unge kvinner. Det at jeg veit at nesten all reklame er retusjert og skaper et uoppnåelig skjønnhetsideal, eller det at jeg har jobba for merking av retusjert reklame i åresvis, gjør ikke meg immun. Skjønnhetstyranniet er ikke trollet som sprekker i sola, men trollet som stadig banker på og hvisker «kanskje du blir bra nok hvis du trener litt mer, blir litt tynnere, kjøper dette produktet».

Skjønnhetstyranniet er ikke trollet som sprekker i sola, men trollet som stadig banker på og hvisker «kanskje du blir bra nok hvis du trener litt mer, blir litt tynnere, kjøper dette produktet».

Jeg snakker ikke på vegne av «ofre for en mannssjåvinistisk kultur som ikke er klar over at de er ofre», jeg snakker på vegne av de unge jentene og guttene som forteller meg at de sliter med dårlig selvtillit eller spiseforstyrrelser, jeg snakker på vegne av en statistikk som forteller at noe må gjøres og jeg snakker selvfølgelig aller mest på vegne av meg selv. Nettverket Ungdom mot retusjert reklame, som blir nevnt som en «halvhjerta oppskrift på å ta knekken på presset en gang for alle» i Kalagers tekst, finnes fordi vi er mange som opplever det samme. Ikke fordi noen kjipe «paternalistiske» feminister bestemte seg for å dytte masse jenter inn i en offerrolle.

Kalager er veldig kritisk til Bullshitfilteret. Selv synes jeg boka burde deles ut til alle landets ungdomskoleelever.

Vi finnes fordi vi er mange som tror det er vits å gå sammen, vi finnes fordi vi veit at vi ikke er alene. Det høres ut som tidenes 70-tallsklisjé, men poenget er: kampen mot skjønnhetspresset er hele tiden én kamp mot en industri som tjener seg søkkrik på dårlig selvtillit og én kamp mot deg selv. Det kan være fint å vite at du ikke er alene om å være misfornøyd når du ser deg i speilet, eller om å ikke tørre å ta plass i klasserommet, eller om å tro at ting skal ordne seg bare du blir litt mindre feit og stygg. Det kan være greit at det er andre som også sier: det er ikke deg det er noe galt med. Det er viktig å ha et bullshitfilter, men det er også viktig å ikke måtte stå alene. Kalager er veldig kritisk til Oda Faremo Lindholms Bullshitfilteret. Selv synes jeg boka burde deles ut til alle landets ungdomskoleelever.

Tallene sier det tydelig nok: anoreksia er den tredje vanligste dødsårsaken for unge kvinner i Europa. 15% av 17-årige jenter i Oslo er undervektige. 50.000 norske kvinner lider av spiseforstyrrelser. Halvparten av 15-årige jenter føler de er for tjukke, selv om de ikke er det. Nesten 30% av alle jenter mellom 8 og 19 år har slanket seg, og hele 57% av 20-24-årige jenter. Det kan ikke herske tvil om at kroppspresset er et samfunnsproblem.

Merking kunne slik bli en måte å bekjempe kroppspresset på.

Også ungdom selv bekrefter at de opplever kroppspress. I den kvantitative studien i SIFO-rapporten «Retusjert reklame og kroppspress» svarer 85 % av jentene og 30 % av guttene at de opplever kroppspress. I rapporten står det også at «det er stor enighet blant alle om at retusjering av reklame ikke er akseptabelt, og de aller fleste mener merking er en god idé. Dette fordi det da blir økt oppmerksomhet knyttet til at det er forskjønnende kropper og mennesker vi ser, ikke slike som lever i den virkelige verden. Merking kunne slik bli en måte å bekjempe kroppspresset på […]». Shoutout til likestillingsminister Solveig Horne for å lese konklusjonen «alle tiltak som kan bekjempe [kroppspresset] bør derfor utredes og prøves» og bare «hm, nei, denne rapporten putter jeg i en skuff».

Til slutt: Jeg skal ut og merke retusjert reklame denne uka, selv om jeg ikke tror at det løser alle verdens problemer. Heller ikke Ungdom mot retusjert reklame påstår at merking av retusjert reklame er en quick fix for skjønnhetstyranniet. Men vi gjør i det minste et forsøk.

Les også: Er feminister nedlatende mot andre kvinner?