«A$$$$ong$»-forfatter: – Jeg driter i Drake som person

Multikunstner Runa Borch Skolseg svarer strengt om Teaterhøgskolens strukturelle krise, queer-teoretiker Judith Butler og beefen mellom Drake og Meek Mill.

b
a

MERK: Denne artikkelen er en del av et festivalbilag sponset av Oslo Kulturnatt. NATT&DAG har for øvrig hatt full redaksjonell frihet.

Runa Borch Skolseg er musiker, forfatter, dramatiker. Hun er alt dette, og samtidig blir merkelappene lite passende: På Oslo kulturnatt opptrer hun med verket «This is my collection of sincere a$$$$ong$», et konseptuelt hip hop-album.

«This is my collection of sincere a$$$$ong$» handler om en reise til Beirut?

– Jeg vil ikke si at det handler om en reise til Beirut, men det er mer et resultat av den reisen. Jeg skulle egentlig skrive Det store stykket om krig som avgang ved scenetekstlinja på KhiO, men hele prosjektet havarerte. Samtidig studerte jeg ved Teaterhøgskolen, som still keeping Ibsen alive, så «a$$$$ong$» ble resultatet av en allergisk reaksjon. Og jeg har hele tiden arbeidet med hvordan den performative teksten kan tre frem andre steder enn i teater, som for eksempel i hip hop.

Hva er gærent med Ibsen a?

– Ingen ting er gærent med Ibsen, det er skolen som har et strukturelt problem, der de reproduserer seg selv og styrer en offentlig institusjon som en inneforstått familiebedrift.

Da vil du heller lage et konseptuelt hip hop-album?

– Jeg er glad i hip hop, og har alltid vært det, hørt på siden jeg var ungdom. Dessuten er hip hop en sjanger som både er enormt poetisk og karikert, noe jeg syns passer til et scenisk utrykk. Hip hopen tillater seg å gå all the way, og lengre, som er noe jeg finner tiltalende, også i andre kunst- og sceneuttrykk som Vinge og Müller sitt maratonteater, eller Mårten Spångbergs «La substance» og så videre.

Spångberg virker som en åpenbar referanse, ja. På hvilken måte vil du si du forener musikken og scenekunsten i arbeidet ditt?

– Altså, jeg har egentlig bakgrunn fra tekst, jeg har gått forfatterstudiet i Bø og så videre, og har gjennom tekst beveget meg til scenekunst. Og scenekunsten kan jo samle det hele, det er kanskje det som er tiltalende ved det. Det siste året har jeg jobbet en del med koreograf Solveig Styve Holte, så akkurat nå interesserer jeg meg mest for dans.

Og på Oslo kulturnatt er det ikke du, men Marianna S.A. Røe fra bandet Broen, som står på scenen. Hvorfor?

– Jeg hadde ikke kapasitet eller musikalske ferdigheter som Marianna til å gjøre «a$$$$ong$», men jeg er på vei. Nå arbeider jeg med en solo, den heter «Internet feelings, eller lick my bloody knee».

Hvordan kom samarbeidet med Marianna i stand? Er du fan av Broen?

– Jeg kjente ikke til Marianna eller Broen fra før, men min gode venn forfatteren Victoria Kielland foreslo henne til min avgang og hun var enormt god til «a$$$$ong$». Kanskje kan det utvikles mer, men har ingen konkrete planer nå. Jeg er helt klart fan.

Du lister opp blant andre Drake, Jean Luc Nancy, Lorentz&Sakarias og Sara Ahmed som inspirasjonskilder. Den eklektiske blandingen synes å være et poeng i seg selv?

– Absolutt, jeg er en style sponge.

Hva tenker du om at Drake var litt drittsekk i beefen med Meek Mill, og utnyttet sin gamle venn Nicki Minaj? Var ikke det litt dårlig stil?

– Jeg liker musikken til Drake, men jeg driter i ham som person. Folk burde generelt bry seg mer om hva folk gjør og mindre om hvem de er.

Du sier at du har grått foran Judith Butler. Hva skjedde?

– Det er kanskje dumt å gi Butler æren for det, faktisk er det en løgn, vi spiste middag sammen fordi vi var en del av en stor konferanse i Beirut, jeg var syk, sliten, og hadde hatt en shitty tur, og hele kvelden gråt jeg egentlig av alt, så jeg ble hun som gråt.

Hvordan var Judith Butler da? Hun virker litt streng.

– Hun er skikkelig koselig, er det ikke bare en myte dere menn reproduserer om skarpe kvinner som strenge? Det er ganske banalt at menn automatisk forveksler det med å være streng, streng er en undervurdert egenskap i dag. NATT&DAG burde vært mer strenge, strenghet er det som avverger innavl.

Det er helt sant, den avviste du med glans. Vi skal prøve å ta til oss den oppfordringen!

Runa Borch Skolsegs forestilling «This is my collection of sincere a$$$$ong$» vises på Black Box teater fredag 11. september som en del av Oslo kulturnatt.