I fjor ga Taylor Swift ut et popalbum av en annen verden. Plata het 1989. For noen uker siden ble det kjent at den såre og melankolske (men på scenen vittige) gitarmannen Ryan Adams skulle covre ikke bare én eller to sanger, men hele jævla plata. Jeg digger Ryan Adams, jeg DIGGER Taylor Swift, og tenkte: Så kult! Jeg tenkte: dette er en kjærlighetserklæring fra en stor låtskriver til en annen, og det skal bli morsomt å høre disse sangene i en helt annen sammenheng. Bare god stemning, tenkte jeg. Det samme tenkte jeg da jeg hørte plata. En forglemmelig, […]
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.
Personvernserklæringen vår kan leses her.