Intervju med den alkoholfrie ølen Stig

Den alkoholfrie ølen Stig er drittlei av å bli forskjellsbehandlet. Nå vil han inn i det gode selskap.

b
a

Dette intervjuet er støttet av Helsedirektoratet, og ble først publisert i NATT&DAGs studentguide, ute nå.

Stig står allerede på bordet da jeg ankommer puben. Han er sommerbrun, tykkfallen og kledd i to etiketter. Det er søndagen etter Øyafestivalen, og jeg har så vidt satt meg ned før han utbryter:

Shit, Sundfør var bra ass! Var du der, eller?

Eh, ja. Det var dritbra!

Hva annet så du, a?

Så Oral Bee og Vaular, ikke så mye mer egentlig.

Hadde bare dagspass i går for å se Sundfør og Beglomeg, jeg. Fire dager med kimchi-vaffler til tusen spenn og småbarnsfedre i Kvelertak-tskjorter blir for mye for meg, ass.

Den alkoholfrie ølens personlighet overrasker meg. Jeg hadde sett for meg en kjedelig flaske uten medietrening, men Stig taler med en selvtillit jeg ikke har vært borti siden jeg intervjuet nettopp Vaular. Jeg reiser meg, spør om han vil ha noe i baren.

Et glass melk hadde vært chill.

Melk?

Ja?

Eh, ok. Kult!

Nei, det er ikke kult. Det er melk.

Ja, seff! Tar en melk selv, jeg!

Men faen, a. Du vil jo ikke ha melk, jeg vil ha melk! Hvis folk ikke hadde gjort et jævla nummer ut av det hver gang man bestilte noe alkoholfritt på bar, hadde det kanskje vært enklere for folk å gjøre nettopp det? Bare bestille det man er hypp på, liksom.

Ja, seff, det var ikke meningen å  …

Kjøp deg en pils før jeg knuser meg mot panna di!

Herregud, slapp av! Vi er på samme lag! Mange av mine hipstervenner drikker lettøl uironisk!

Kanskje fordi lettøl er fett som faen! Men utvalget er elendig. Du finner en glovarm sixpack gjemt bak noe papp. Hvis du er heldig! Kald lettøl FINNES FAEN IKKE i butikk i Norge i dag! Er du lettøl i Norge i dag er du dømt til et ensomt hylleliv sammen med billig jus og vørterøl.

Vørterøl er jo alkoholfritt øl?

Ja, men ærlig talt, det får være grenser. Du er menneske – liker du Hitler?

Nei, men  …

Nei, nettopp! Bare fordi jeg er alkoholfri så elsker jeg ikke alt som er alkoholfritt. «Å, du er alkoholfri, du henger bare med vørter og ingefær og sånn, stakkars deg»! Noen av mine beste venner inneholder alkohol.

Det var ikke meningen å sette deg i bås, det  …

Her er vi ved kjernen av problemet. Vi blir ikke ansett som øl! Vi får knapt stå kaldt i butikken, vi drikkes av pensjonister, nørder og gravide!

Hva kan man gjøre med det?

Altså, da Norgesgruppen lanserte «Kjørepils», eller «Kjøre pils», som de kalte det – lol at jeg, en alkoholfri øl, er bedre i rettskriving enn Norgesgruppen, forresten – ble det jo et helvetes rabalder. «Man skal ikke blande kjøring og øl», sa folk. Why the fuck not?! Det er kjøring og alkohol som er ulovlig, ikke øl i seg selv! Poenget er jo at du faktisk KAN drikke «Kjøre pils» før du kjører bil!   «Kompils» er liksom lov. Rocke-øl. Dét er liksom greit, at alkoholøl forbindes med venner og rock, mens alkoholfritt bare må hete sånn NULL PROSENT og UTEN og sånn. For et nisseland!

Haha, ja. Hva er planene fremover?

Vet ikke, ass. Har vurdert å begynne å skate igjen. Kanskje kjøpe leilighet. Laste ned Tinder igjen. Veit da faen jeg vel, jeg er en øl. Hva skal du, a?

Jeg kan godt drikke deg, hvis du er hypp på det?

Stig svarer ikke, ser bare rett på meg. Jeg griper om ham. Han er kald, våt, dekket av dugg. Som om det pipler bittesmå svettedråper ut av den harde kroppen hans.

Jeg finner frem en snusboks, plasserer den under panna hans. Med en rask, bestemt bevegelse skalperer jeg Stig. Han gir fra seg et raskt sukk, et stønn av lettelse. Opp av hodet hans ryker det en frisk og våt røyk.

Jeg løfter ham opp fra bordet. Ettersom han kommer nærmere og nærmere meg blir lukten av øl sterkere og sterkere. Jeg fører ham sakte inn munnen min, vinkler kroppen hans oppover og lar ham renne inn i meg.

Jeg svelger. Det er godt. Det er øl.