Ketsjup & Sennep på Bislett Kebab: – Kebab uten løk, med løk

Vi sendte våre nye matanmeldere Ketsjup og Sennep, to helt vanlige folk, til 20-årsjubilanten Bislett Kebab.

b
a

– En liten kebab i pita, med pommes frites, uten løk, med sopp, mild saus, sa Ketsjup med klar og tydelig røst.

Sennep bestilte seg en liten kebab med medium saus.

Det var fredag ettermiddag, og siden 20-årsjubileumstilbudet til Bislett Kebab House i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka varte fra 13:00 til 16:00, hadde Ketsjup & Sennep akkurat rukket å ikke kunne benytte seg av det.

Maten lot vente på seg, og i tillegg fikk Ketsjup løk på kebaben, selv om han hadde presisert at han ikke skulle ha det.

– Jeg fikk løk selv om jeg ba om uten. Det har aldri skjedd meg før, sa han.

Kebabtilbudet de akkurat hadde gått glipp av, var på 44 kroner for liten kebab og liten drikke, og skulle gjenspeile prisene anno 1995, da Bislett åpnet sin første filial på Bislett i Oslo.

– Det er bullshit. På Bava (en lignende restaurant på Tåsen, nord i Oslo, red. anm.) kostet det jo 35 kroner til langt ut på 2000-tallet, sa Sennep.

– Jeg spiste kebab første gang julen 2001. Husker at det var jævlig godt, sa Ketsjup.

Les også: Ketsjup & Sennep på Freddy Fuego: – God mat, vond drikke.

DET MOTSATTE AV KROVKORNET KJØTT

Julen 2001 var Ketsjup i byen med sin far for å kjøpe et par basketsko han hadde siklet på lenge. Skoene hadde endelig kommet til Norge, men av grunner Ketsjup ikke kan gjøre rede for den dag i dag, valgte de å ikke kjøpe dem. Kort tid etter gikk de ut av produksjon og er nå komplett umulig å få tak i.

– Så da kjøpte vi kebab i stedet. Husker ikke akkurat hvor det var. Vi ble i hvert fall sjuke begge to. Det var på lille julaften, sa Ketsjup, og begynte å spise pommes friten som lå som en varm dyne over kebaben.

– Ganske mildkornet kjøtt, sa han da han nådde kjøttet.

– Aldri korn i kjøttet her. Det motsatte av grovkornet. Noen steder er det jo litt grovkornet, liksom, selv om det er farse, sa Ketsjup.

– Og det er chill? spurte Sennep.

– Det er i hvert fall mer sofistikert, svarte Ketsjup.

– Tenker du på shawarma? spurte Sennep.

– Nei, svarte Ketsjup, og byttet tema:

– Sopp er konsistensenes svar på mild smak. Enig?

Sennep tenkte seg om. Ketsjup fortsatte.

– Konsistensen av sopp versus andre konsistenser er som smaken av mild versus andre smaker. Skjønner?

Ketsjup lente seg over bordet, som for å fremprovosere et svar fra Sennep.

– Konsistensen av noe svakt? spurte Sennep usikkert.

– Mer sånn at hvis man abstraherer konsistens og smak, til fargediagrammer …

Ketsjup la fra seg kebaben og begynte å tegne opp et imaginært fargediagram foran seg.

– … der det er en viss type ting som er sterk i smak og mild i smak – i konsistens er det jo ikke sterk og mild – da ville sopp vært på det stedet i sitt diagram der mild er på det andre diagrammet.

Ketsjup stirret intenst på Sennep, men han rakk ikke få en respons på resonnementet før blikket hans ble grepet av en glassaktig slørethet, og han utbrøt, mens han stirret tomt fremfor seg:

– Kanskje siden sopp er mildt?

Les også: Ketsjup & Sennep på Peloton: – Grei øl. Litt dyr.

DEN GLEMTE SMAKEN AV DØNER

Ketsjup, som er oppkalt etter det sterkeste han noen gang har smakt, førte sopp i hvit saus sakte inn i munnen.

– Sausstyrken burde hete svak, ikke mild. Svak høres mye feigere ut, sa han.

Helst ville Ketsjup hatt den svake osten feta på kebaben også. Det fikk han sansen for etter at han smakte døner under et Berlin-besøk for et par år siden.

– Har helt glemt smaken av døner, jeg. Hvordan det i det hele tatt er.

Ketsjup lukket øynene og prøvde å se for seg en døner. Sennep, som var med på samme Berlin-tur, prøvde å forklare.

– Man skjærer opp kjøttflak, også er brødet sånn …

Ketsjup, som nylig hadde feriert i Hellas, greide ikke se for seg noe annet enn gresk kebab.

– Er brødet sånn gyros-aktig?

– Mer gyros-aktig enn en norsk shawarma-lefse, men gyros er jo fortsatt en slags lefse, døner er mer brød, sa Sennep.

– Rulles døner?

Ketsjup hadde åpenbart fått hukommelsestap.

– Døner er sånn brød! sa Sennep igjen.

– Rulles de? spurte Ketsjup for andre gang.

– Nei, sånn brød som de skjærer opp og legger kjøttflakene inni! skrek Sennep, som nå begynte å bli alvorlig bekymret.

– Jajajaja! Litt som sånn bruschetta eller hva det heter? utbrøt Ketsjup entusiastisk.

– Focaccia? spurte Sennep.

– Ja, focaccia, svarte Ketsjup.

– Litt, sa Sennep.

PØLSEFEST TIL BESVÆR

Sennep hadde ikke spist mer enn halve kebaben, men var allerede stappmett fordi han uten å tenke seg om, like i forkant, hadde benyttet seg av pølsetilbudet på 7/11: 20 kroner for alle pølser.

– Det er jo omtrent det de originale pølsefestene var, sa Ketsjup.

– Tror det var 15 kroner, sa Sennep.

– Ja. Men det er 20 det skal være. En pølsefest, altså, sa Ketsjup.

– Det pleier jo å koste 30, sa Sennep.

– Vanligvis? spurte Ketsjup.

– Nei, når det er tilbud. Vanligvis koster det 42 kroner, svarte Sennep.

– Det er alltid et pølsetilbud, sa Ketsjup og smilte.

– Pølsekrigen er reell, sa Sennep alvorlig.

Kebab1