– Både overforbruk og totalavhold er ytterpunkter

La avholdsfolket velge sin trygge løsning. La pøbler overforbruke, om de virkelig må. Bare hold av dansegulvet til måteholdsfolket.

b
a

Denne teksten er støttet av Helsedirektoratet, og ble først publisert i NATT&DAGs studentguide, ute nå.

Velkommen til planeten alkohol, der vi bor. Mennesker på alle kontinenter må, fra tidlig alder av, ta stilling til alkoholens effekter. Inntrykkene kan være brutale. Barn får se voksne som mister kontrollen, og at de liker det. Voksne får se andre voksne utvikle rusproblemer, men forstår ikke nødvendigvis hvorfor. Alkoholikere får se at de selv er i fåtall, og at de fleste som drikker alkohol klarer seg med lav bruk.

Dette er en situasjon som vil vedvare, for med unntak av sopper og kaktuser som ikke lenger er særlig populære, har ingen rusmidler vært like aksepterte på flere tusen år. Her er markedslederen etylalkohol i en særposisjon som vestens favoritt. Et potent og kraftig rusmiddel som hvem som helst kan lage av råtten frukt. Et lovlig alternativ for folk som vil ha seg en pause fra edruskapen. Litt sanseforandring må da være lov.

Nytt er det ikke. Alkoholen er rusmiddelet som formet Norge, og alkoholbruk har en sentral plass i både Heimskringla, Håvamål og de islandske ættesagaene. Historiene har også moderne relevans. Avhold var på denne tiden forbudt for menn som var våpenføre, og ansett for å være helseskadelig. Men norrøne tekster gir også uttrykk for delte holdninger til fylla.

«Innenfor rusbruk er totalavhold et ytterpunkt, og overforbruk et annet.»

På den ene siden ble alkoholen priset, for det å kunne skjenke seg selv og sine gjester var (og er) ansett som et uttrykk for gjestfrihet og raushet. Øltønna sto (og står) i midten av samtidens kulturutvikling. Det å tåle mye alkohol var også ansett som en god egenskap ved en konge, og dessuten kunne det være nyttig siden det ofte ble (og blir) slagsmål og våpenkamp i forbindelse med sosiale lag.

At alkoholbruk ikke bare innebærer kos og hygge, har alltid vært kjent. Dosering er en sentral faktor i gamle omtaler av drikkekulturen, for jo mer man drikker, desto dummere oppfører man seg. Denne holdningen er et måteholdstandpunkt. Måtehold er, som tøffe vikinger og forfedre visste, kanskje den aller kuleste måten å forholde seg til egen rusbruk på.

For måtehold handler om selvkontroll, selvinnsikt og styrke. Måtehold er en dyd, også kjent som en moralsk verdifull egenskap. Det duger, for å si det mildt. Ordet kommer fra det norrøne dygð, og er beslektet med dugelighet og dyktighet. Måtehold har latt folk vise frem sine sosiale ressurser i årtusener, og er ansett som en dyd i både gresk filosofi, buddhisme og den katolske kirke. Personlig balanse har alltid vært høyt verdsatt.

«Mange rusmidler har mindre skadepotensial enn alkohol, men er omringet av forbud som gjør dem farligere.»

Innenfor rusbruk er totalavhold et ytterpunkt, og overforbruk et annet. Begge strategiene er helt naturlige reaksjoner på den farlige giften alkohol faktisk er. Men måteholdet, det overveide og velbalanserte bruksmønsteret der brukeren aktivt styrer opplevelsen, er en attraktiv mellomposisjon. Folk som mestrer livet er generelt interessante og attraktive, og måteholdspersonen er en rusmester. Ikke for kjip, og ikke ustabil. Et spennende menneske på festen. En samværets mester med overblikk og kontroll. Evnen til å være den rette mengden ruspåvirket er og blir et sosialt ess i ermet.

I de kaotiske samfunnsdebattene om rus krangler fagfolk om avhold, om hvorvidt hasj er farligere enn alkohol og om hvordan ruspolitikken bør se ut. Én ting er sikkert: Alkohol er et skadelig rusmiddel som er ansvarlig for mange hundre dødsfall i Norge hvert år.

Det er en ærlig sak. Mange rusmidler har mindre skadepotensial enn alkohol, men er omringet av forbud som gjør dem farligere. Enhver som vil kose seg med rus bør derfor omfavne måteholdets muligheter. Dette gjelder alle rusmidler, men la oss fokusere på det vanligste.

På alkohol snubler vi ofte rundt i en illusjon om at vi er sjarmerende, selv om det motsatte er tilfellet. Her er det vi, og ikke fylla som har skylda. All rusmiddelbruk speiler våre personlige egenskaper og behov. En sentral årsak til at vi skjermer barn fra denne praksisen, er at rusbruk ikke er en lek, men en utfordrende aktivitet med rom for festligheter. Og stort sett går det bra, takket være deltagernes selvinnsikt. Folk flest lykkes med rus, tross alt.

Måtehold er en anerkjennelse av at nytelse bør få plass i ens liv, men ikke for mye. Budskapet kan høres kjipt ut, men passer også for hedonister og andre som vil nyte mest mulig. Hvor ofte kan man drikke, og fremdeles ha det like kult? Hvor mye bør man innta for å opprettholde en magisk stemning? Slike avveininger krever balanse.

Ytterpunkter vil alltid fremstå opprørske, men en balansert strategi gir muligheter for gjentatt suksess. Måtehold gir fortsatt rom for å eksperimentere, være spontan og kose seg med egen rusbruk. La avholdsfolket velge sin trygge løsning. La opprørske pøbler overforbruke, om de virkelig må. Bare hold av dansegulvet til måteholdsfolket, rusbrukets nyansebærere, folka som duger hele natten.