Tripadvisor: Vi ble med på sopptur til et hemmelig flein-Mekka

Med bind for øynene fikk vi bli med fleinsoppsankeren «Fleinar» til hans personlige paradis.

b
a

– Halla!

«Fleinar» hilser på sesongens første flein. Godt gjemt i kanten av en gresstust står den, med lang hvit stilk og brun hette med en spiss tupp på toppen. Han knipser på den.

– Knipsing er en litt sånn overtroisk greie mange gjør. For å spre soppsporene. Vet ikke om det hjelper, men…

Så drar han den opp med rota.

– Mange fleinfolk blir sure hvis man plukker opp rota. De tror at da blir det færre sopp neste år. Det er bullshit, sier Fleinar.

NOEN TIMER TIDLIGERE kjørte vi ut av byen, gjennom næringsparker og tettbygde strøk, så ut i åpent landskap, forbi åkre og bensinstasjoner. Etter at Fleinar tok over rattet og jeg måtte knyte en genser rundt ansiktet, ble veien stadig mer svingete. Jeg merket at vi tok av inn på en grusvei, hørte at vi passerte et crew med bjellesauer.

LES OGSÅ: Fleinvettreglene – åtte tips til soppturen

Fleinar er en soppnørd, som referer til sin «favorittmykolog» (mykologi er læren om sopper) og legger ut om alt fra psilocybinreseptorene i hjernen, til verdens største sopp: Armillaria ostoyae i Oregon, USA, som er ni kvadratkilometer stor, og dermed verdens største organisme.

– Jeg har også tenkt på å gå til anskaffelse av en fleinbikkje. Bare trene opp den jævelen, gi den en snack hver gang den finner flein. Det må jo funke!

SOPPSANKERNE ER TURGÅERNES ekstremsportutøvere. Får de med seg en hvit eller grønn fluesopp i kurven, kan det i verste fall drepe hele middagsselskapet. Og i år går vi en ekstra risikabel sopphøst i møte: Etter syv år uten offentlig støtte har ikke Norges sopp- og nyttevekstforbund lenger råd til å kontrollere kurven din for giftig sopp. Det vil si at det er ekstra viktig å vite hva du driver med før du begir deg ut på tur.

En gruppe sankere som er vant til å måtte klare seg på egenhånd er fleinsoppsankerne. Spiss fleinsopp har vokst i den norske faunaen i minst fem-seks tusen år, men fordi den inneholder det psykoaktive virkestoffet psilocybin, er den ulovlig å plukke. Følgelig er fleinsoppen utelatt fra den offentlige soppdiskursen, det er lite informasjon, og den er ikke omtalt i soppbøker eller -kart. Gode flein-spots er dessuten godt bevarte hemmeligheter som ikke deles med noen. Skal du finne fleinsopp er du nødt til å bli med noen til steder de vet det vokser, ifølge Fleinar.

Som fersk fleinsoppsanker er du med andre ord dømt til å mislykkes.

Saken fortsetter under bildet.

fleinsau

JEG HAR LETT etter nye flein-spots hele mitt liv. Aldri funnet noen. Sikkert vært på 200 steder som har sett perfekte ut. Null flein! Den er en mystisk jævel.

Fleinsopp vokser over hele landet. Der det vokser gress, kan det i teorien vokse fleinsopp. Men er det bare å rusle bort i den lokale parken og fylle kurven med fremtidige tripper?

Nei, så lett er det ikke, ifølge Fleinar.

«Det er masse Oslo-flein, men det er for mange om beinet!

– «Det er flein i Fengselsparken på Grønland» er en vanlig påstand, som jeg har null problemer med. Men kommer jeg til å finne det før de andre? Er det vits å sjekke? Det er masse Oslo-flein, men det er for mange om beinet! Det blir plukka med en gang. Selv i små bygder er det konflikter om flein-spotsa, sier han.

SÅ HVORDAN FANT Fleinar ut at det vokser flein på stedet han har tatt oss med til? Ikke overraskende var det gjennom et medlem av den demografiske subgruppen som sitter på de aller beste hemmelighetene: gamle fylliker på bar.

En kompis av Fleinar jobbet på en bar på Oslo vest der det alltid satt en gammel fyllik. En dag hadde fylliken gått tom for penger, og sa: «Hvis du spanderer en øl på meg, skal jeg gi deg et ekte skattekart». Det hele var visst veldig mystisk.

– Men kompis var tydeligvis mystisk anlagt, for han ga ham ølen, og ba om kartet. Fylliken tegna et kart over et sted nord for Oslo. Et skogsområde, men de stedene det var gress, var det flein, påstod han. Masse flein.

Det er ikke gitt at kritende fylliker sier sannheten, men nysgjerrigheten var trigget tilstrekkelig til at kompisen sjekket det ut.

– Og han fant kjempemye sopp, sier Fleinar.

Mot én pils hadde fylliken avslørt en soppåker kompisen aldri hadde sett maken til.

– Det ble en mytisk spot. Etter hvert fikk jeg lov å være med, mot at jeg holdt det kjempehemmelig. Nå har vi plukka der i ti år. I alle disse åra har jeg avvist folk som spør om å få bli med.

Hver tur bringer de med seg hjem tilsvarende mellom femten og tjue gram tørket fleinsopp hver.

– Så spørs det hvor lenge dét holder, da. Før holdt det ikke så lenge. Før jeg begynte på master’n.

Saken fortsetter under bildet.

fleinstubbe

JEG KNYTER OPP genseren. Sola skinner, sauene breker som gale. En av dem har en menneskelignende stemme. Vi befinner oss i enden av en liten avstikkervei, i bunn av et digert hoggstfelt. I bunnen av hogstfeltet ligger en gresslette på størrelse med en liten fotballbane.

Alle de psykedeliske soppene vokser i gress (bortsett fra rød fluesopp, som det faktisk er lovlig å trippe på, kan Fleinar entusiastisk opplyse om). Området er ingen jevn gressplen, det minner mer om en ekstremt dårlig vedlikeholdt fotballbane.

– Her er det store gresstuster, det er bra. Rundt tustene har du baller av gressrøtter. Fleinsopp vokser i symbiose med gressrøtter. Trær, stubber og sånt har andre, større røtter, det er ikke bra. Gressletter, gjerne i bakke, med tuster – det er bra, sier Fleinar.

«Sopptember og sopptober, som Fleinar selvfølgelig sier – er de beste månedene

På høyre side står det en stor, sliten hytte, men Fleinar har aldri sett mennesker der. Kommer det noen, ikke plukk, ta bilder av naturen, sier han, men understreker at fleinplukking ikke er forbundet med risiko.

– Politiet er ikke på dette. Jeg tipper det er ganske mange lensmenn rundt om i Norge som er irritert på det, men det er absolutt ikke prioritert. Du kan få strenge straffer hvis de tar deg, men det er nesten ingen som blir tatt. Og hvis de blir det så er det tilfeldig. For eksempel hvis vi krasjer inn i en politibil på vei hjem, og de finner flein i bilen, risikerer du å miste lappen for livet, sier Fleinar.

HAN LETER MED krummet rygg, så nærme bakken som mulig. Det han leter etter er lite, og gjemmer seg inni gresset. Vi er i utgangspunktet tidlig ute. For tidlig? Det er ikke mye sopp å finne. Fleinar frykter at finværet som kom midt i august har fungert som en snooze-knapp for fleinen.

– Men regnværet de siste dagene kom som bestilt, sier han.

Fleinen kommer litt senere enn kantarellene, men grovt sett går den psykedeliske soppsesongen hånd i hånd med den ordinære soppsesongen. September og oktober – eller sopptember og sopptober, som Fleinar selvfølgelig sier – er de beste månedene, men du kan finne flein helt fra august til langt ut i november. Når frosten kommer i november (tidligere lenger nord), blir soppen våt og slimete – et tegn på at sesongen går mot slutten.

Det er imidlertid en vanlig oppfatning at fleinen ikke begynner å vokse før etter den første frostnatta. Fleinar fnyser av påstanden.

– Det er en myte. Det er ingenting i soppens liv som skulle tilsi det. Sopper er der for å spre området sitt, utvide sitt territorium. Det ville vært veldig dumt av soppen å komme først i november, fordi frost dreper sopp. Det ville i så fall betydd at fleinsoppsesongen varte én uke. Det er helt feil, sier han.

Myten er trolig en misforståelse basert på det faktum at fleinsoppen blir sterkere etter første frostnatt. Virkestoffet psilocybin er nemlig noe soppen produserer for å beskytte seg mot kulde. Jo kaldere det er i lufta, jo mer virkestoff kommer det fra bakken og opp i soppen. Derfor er steder som Røros og Nord-Norge kjent for å ha veldig potent flein. Vil man ha sterkere flein trenger man derfor ikke vente til første frostnatt. Man kan reise lenger nord for å plukke, eller rett og slett ta en høyere dose.

VI FORLATER GRESSLETTA, går ned til grusveien og videre gjennom et spinkelt skogholt. Her åpenbarer det seg en ny slette, som heller i slak bakke ned mot et tjern. Nede ved vannet står det et bord med tilhørende benker. Det hele er veldig idyllisk, og når det straks viser seg å være masse flein her, føler jeg meg som Leonardo DiCaprio i The Beach, som blir tatt med til paradiset, men må love å ikke fortelle om det til noen. Fleinar er Tilda Swinton.

Nå begynner den krøllete papirposen hans å bli bunntung.

«Er det noe jeg personlig er litt lei av, så er det sånne jævla rusfolk som ikke vet hvor mye de har tatt

– Det er noen som spiser mens de plukker. Jeg har ikke sansen for det. Er det noe jeg personlig er litt lei av, så er det sånne jævla rusfolk som ikke vet hvor mye de har tatt. De glemmer hvor mye de har spist, hvor store de var. Det er et kaotisk prosjekt, sier Fleinar, som er streng på at dosering må skje med tørr sopp og vekt.

Fleinar finner en sopp som minner veldig om en fleinsopp, men som har noen trekk som gjør at han blir usikker.

– Hvit, tørr stilk er et bra tegn, men hetta har en farge som ligner på en forvekslingsart. Og den er ikke mørk nok under, det er litt skummelt. Det som ligner veldig på spiss fleinsopp, er den nipple-aktige tuppen på toppen. Jeg er i tvil, men kommer til å beholde den, på grunn av stilken. Har trippa på bare stilk før jeg, sier Fleinar mens han studerer soppen i sin egen håndflate (se bilde).

Saken fortsetter under bildet.

flein?

Det generelle rådet fra Soppforbundet er «Ta ingen sjanser – spis bare sopper som du vet hva er!», men siden forvekslingsartene til fleinsopp ikke er særlig giftige er ikke risikoen stor.

Det verste som kan skje er antakeligvis at du plukker posen full av feil type fleinsopp. Såkalt «liten møkkflein» inneholder psilocybin, men veldig mye mindre enn spiss fleinsopp (se forskjell på illustrasjonen i Fleinvettreglene på neste side).

– 30 vanlige fleinsopp tilsvarer rundt 500 møkkflein, sier Fleinar, og slipper dagens største og lengste sopp ned i posen.

TILBAKE I BYEN sprer Fleinar soppen ut på et bakepapir. Etter et døgn er det knusktørt. Da kan det oppbevares hvor som helst, men gjerne mørkt. Gjerne i fryseren.

– Fleinen kan spises tørr, men det smaker jord. Det beste er å lage te, sier Fleinar.

Soppen kan blandes med ingefær, sitron og honning, eller andre ting som kan egne seg i te. Informasjon om dosering kan søkes opp på nettstedet Erowid.

– Så er det bare å lene seg tilbake og la andre del av soppturen begynne.