– Fengselsstraff er et svik mot samfunnet

– Norske politikere bør hver dag, hele året, være sikre på hvorfor de ønsker å opprettholde den massive bruken av fengsel som straff når det finnes alternativer, skriver Sverre Olav Trovik.

 

b
a

Sverre Olav Trovik (f. 1989) jobber i fengselsgruppa i Juss-buss.

 

En ung mann med ryggsekk går inn i et fremmed hjem. Han fyller sekken med penger. Det er ikke hans penger, han tar dem likevel.

Hvordan skal vi håndtere denne mannens handlinger? Fengsel, roper folk, nærmest som en ren refleks. Den fysiske friheten – vi tar den! La oss gjøre ham til vår fange.

Er svaret så opplagt?

Vi mangler en grunnleggende og prinsipiell debatt om hvordan storsamfunnet skal håndtere enkeltindivider som bryter fellesskapets regler. Det er et svik mot de som blir kastet i fengsel, mot deres barn og familie. Men det er først og fremst et svik mot det samfunnet som lovbryterne etter hvert skal tilbake til.

«Forskning kan tyde på at straffen virker mindre preventivt enn juristene og lovgiverne skulle ønske


Fengselsstraff er begrunnet i tanken om at straffen hindrer gjentakelse – det såkalte prevensjonshensynet. Du stjeler ikke igjen hvis du har sittet noen år bak murene – dette er det individualpreventive hensyn. Det er også begrunnet i allmennpreventive hensyn: en straff skal virke avskrekkende på et helt samfunn. Tanken om gjengjeldelse eller hevn er formelt sett ikke et relevant hensyn for straff i Norge.

Les også: Portuguals ruspolitikk er ikke perfekt, men den funker


I hvilken grad en fengselsstraff faktisk virker preventivt er derimot uklart. Jussen legger det til grunn, men kriminologisk forskning kan tyde på at straffen virker mindre preventivt enn juristene og lovgiverne skulle ønske. I hvert fall varierer det i stor grad fra forbrytelse til forbrytelse.

Et fengselsopphold skal virke rehabiliterende – i Norge står en slik tankegang sterkt. Vi prøver å fylle fengselsoppholdet med skole, mulighet for enkelt arbeid og sinnemestringskurs. Likevel, størstedelen av oppholdet sitter fangen innelåst på cella. Fengselet som et rekrutteringssted for videre kriminalitet er dessuten veldokumentert.

Vi har tidligere vist at vi kan tenke nytt om straff. Opplysningstidens Cesare Beccaria ledet i sin tid an i reformeringen av straffemetodene, hvor fengsel erstattet dødsstraff og tortur. Godt er det – men det begynner å bli lenge siden 1700-tallet.

«Andelen som begår ny kriminalitet er lavere for de som har sonet med fotlenke enn for de som har sittet i fengsel

Hvilke alternativer har vi? Vi har flere. Noen er allerede i bruk, om enn i liten grad. Utviklingen går tregt, og offentlighetens engasjement er slapt. La oss se på et realistisk og moderne alternativ: bruken av elektronisk fotlenke.

Ønsker vi et samfunn med minst mulig kriminalitet tyder mye på at vi burde bruke elektronisk fotlenke mer. Evalueringen av prøveprosjektet om elektronisk fotlenke viser at andelen som begår ny kriminalitet er lavere for de som har sonet med fotlenke enn for de som har sittet i fengsel. Det virker i hvert fall som om fotlenken bedre oppfyller ønske om rehabilitering og har en sterkere individualpreventiv effekt.

«For hver person en stat sender i fengsel, rammer den også en mor, en sønn, en kjæreste.

Det er i tillegg betraktelig billigere. Soning med elektronisk fotlenke koster rundt en fjerdedel av en soningsplass på et høysikkerhetsfengsel. Samtidig vil den dømte kunne fortsette i jobb, og fortsette å betale skatt.

Ikke minst blir uskyldige tredjeparter som barn av dømte, rammet i mye mindre grad ved bruk av elektronisk fotlenke. For hver person en stat sender i fengsel, rammer den også en mor, en sønn, en kjæreste.

Elektronisk fotlenke passer neppe for alle. Personer som er åpenbart farlige for samfunnet, må vi beskyttes mot. Men norske fengsler er fylt opp av folk som sitter på korte dommer. 70 prosent av norske fanger soner en dom på under 3 måneder, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. De sitter typisk inne for mindre alvorlig vinningskriminalitet, mindre narkotikaforbrytelser og fyllekjøring. Det er langt mellom drapsmennene i norske fengsler.


Der Norge tidligere var et foregangsland innen kriminalpolitikken, er det nå andre land som leder an som de mest progressive. Belgia har innført en ordning hvor alle som er dømt for en dom på under ett år, i utgangspunktet soner utenfor fengselet. En slik ordning i Norge ville ført til en enorm omveltning. Her har seriemorderen og tyven kun en ting til felles: de sitter i samme fengsel.

«La det være sagt: Elektronisk fotlenke innebærer en fullstendig overvåkning og kontroll

For mange vil hovedproblemet med elektronisk fotlenke være at straffelementet oppleves som for mildt – den kriminelle slipper for lett unna. La det være sagt: Elektronisk fotlenke innebærer en fullstendig overvåkning og kontroll.

Staten setter detaljerte rammer for hvordan livet skal leves, blant annet med innetider. Brytes innetidene, venter det reaksjoner. Dette er inngrep som de fleste av oss vil oppfatte som krenkende. Dette er straff.

Samtidig er det en mindre straff enn total frihetsberøvelse i et fengsel. Spørsmålet blir hvor mye vi er villig til å betale for følelsen av hevn.

Slik jeg ser det, har vi to alternativer. Enten å fortsette med den omfattende bruken av fengselsstraff. Da bør vi imidlertid slutte å smykke oss med at vi straffer av hensyn til den preventive effekten. Vi straffer for å hevne oss, en direkte gjengjeldelse av den kriminelle handlingen. Uten at det nødvendigvis betyr at det er snakk om en mindre sivilisert straff, slik Civitas jurist og filosof Morten Kinander har redegjort godt for. Dersom vi ønsker å beholde tanken om prevensjon, må vi tenke nytt om straffen og se på hva som gir en reell rehabilitering.

Å stenge en person inne, frata ham eller henne muligheten til å åpne opp soveromsdøren, til å ta til seg frisk luft, til å leke med sine barn – det må være noe av det mer ekstreme en rettsstat foretar seg. Norske politikere bør hver dag, hele året, være sikre på hvorfor de ønsker å opprettholde den massive bruken av fengsel som straff. Det finnes alternativer.

Les også: Anders Anundsen – Trygghet i hverdagen (Dubstep ReMiX)