– Ikke tving Senter for ung seksualitet til å velge mellom klamydia og gonoré

Det borgerlige byrådet i Oslo har sviktet byens unge, og etterlater seg et budsjettforslag med en besk viktoriansk ettersmak.

b
a

Kaja Kirsebom (født 1992) skriver for NATT&DAG

I budsjettforslaget for 2016 foreslås det å kutte tilskuddet til Sex og Samfunn –landets største senter for seksuell og reproduktiv helse for unge voksne – med nesten to millioner kroner. Dette på tross av at samtlige politiske partier, ja selv kjernefamiliepartiet KrF, før sommeren var enig om viktigheten av klinikkens arbeid. Samtidig opplever Sex og Samfunn så stor pågang at de flere ganger i uken må sende unge som søker deres hjelp på dør. Hva faen skjer, Oslo?

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet topper Oslo både abort- og klamydiastatistikken nasjonalt.

Budsjettkutt på 1,8 millioner vil medføre at Sex og Samfunn enten må velge mellom gode gamle klamydia eller gonoré. Leder Maria Røsok har varslet at kuttet vil medføre at de enten må kutte i åpningstider, ha færre på vakt eller holde stengt i feriene.

Posten i statsbudjsettet hvor klinikker som Sex og Samfunn får sine midler fra, har heller ikke fått økt tilskudd i forslaget til neste års statsbudsjett, det ser derfor ut til at de må operere med betraktelig dårligere økonomi enn i fjor.

Sex og Samfunn skiller seg ut fra Olafia-klinikken, helsestasjon og fastlegetjenesten, ved at drop-in klinikken holder åpent etter skoletid og på kvelden. Tilbudet sørger også for at unge kan få øyeblikkelig hjelp ved mistanke om graviditet og kjønnssykdommer, fremfor å vente opptil en uke på en legetime.

Men viktigst av alt, Sex og Samfunn tilstreber å være lavterskeltilbud, hvor de ansatte vektlegger at pasientene ikke skal føle avmakt i en sårbar situasjon.  

De har en policy om at de aldri skal heve en dømmende pekefinger. Unge kan be om en abort uten at de frykter for at legen, på andre siden av bordet egentlig ønsker å reserverer seg mot dette inngrepet. De kan få testet seg for kjønnssykdommer uten at de opplever å bli stigmatisert, og de kan få gynekologiske undersøkelser ved mistanke om at noe er galt, uten å betale i dyre dommer for en spesialist.

Å kutte i driftskostnadene til Sex og Samfunn skaper ikke den helomvendingen Oslo trenger for å reduserer klamydia- og abortstatistikken. I 2014 ga Sex og Samfunn hele 25 755 konsultasjoner til unge som trengte deres hjelp, dette tallet kunne vært langt høyere med velvilje fra byrådet.

Å oppfordre til sikker sex gjennom skoleverket er viktig, men holdningskampanjer hjelper lite om det ikke finnes institusjoner som Sex og Samfunn som følger opp de unge på deres egne premisser.

Når det nye byrådet senere i høst skal reforhandle Oslo-budsjettet for 2016 bør samtlige politikere  ta seg en angrepille, og øke støtten til en av byens viktigste institusjoner for unge voksne.

Les også: Å kriminalisere intimkirurgi er som å si at kvinner må beskyttes mot seg selv