Ræva hykleri: Turistenes første møte med Oslo er HELT JÆVLIG

Det første man ser når man går ut av Østbanehallen en tirsdag: En hammer som smadrer et hakekors, testiklene til en tiger og, akkurat denne tirsdagen, en dame i rumpekostyme.

b
a

Vilde Sagstad Imeland
Debattredaktør i NATT&DAG

Illustrasjon Amir Asgharnejad

Hundre tusen mennesker passerer Jernbanetorget hver dag. Folk på vei til eller fra jobb, skoleklasser på tur, folk som har en fridag, eller er på feire. For mange turister er Jernbanetorget deres første møte med Norges hovedstad.

Rumpekostymet er ikke et utdrikningslag eller en performance, men en massiv reklamerigg som okkuperuer mesteparten av synsfeltet til forbipasserende. Tidligere har Hennes & Mauritz (en svær container), Q-melk (en gigantisk melkekartong) og Lindex (en enorm BH inni et enda større glassmonter) blokkert plassen foran den vernede Østbanehallen. Bare den siste måneden har SATS kjørt et technomusikkhelvete med aerobic foran en slags russebuss, og før det var det en svært høylytt sandvolleyballturnering som pågikk i rundt to uker. I dag er det «Geberit» – «toalettet som rengjør deg med vann» som har rullet inn og skal promotere sivilisasjonens siste bidrag til toaletteknologien.

Når vi diskuterer tilreisende og andres «inntrykk» av Oslo sentrum, er det ofte snakk om ting som åpne russcener, pågående tigging eller kunst som ikke behager elitens preferanser for subtil kommunikasjon eller gir muligheter for tvetydig tolkning.

Da Osvald-gruppas minnesmerke Knus nazismen ble avduket 1. mai i år, ble det skrevet spaltemeter om hvordan skulpturen angivelig ødela hele området med sitt brutale utseende. Harald Stanghelle kritiserte sovjetstilen. Christian Ringnes sutret over at hakekorset ikke passet til tigeren «hans».

Også byantikvar Janne Wilberg var skeptisk. Hun etterlyste en bedre måte å «ivareta det fredede anleggets karakter».

Av de tusenvis av menneskene som beveger seg forbi Oslos viktigste knutepunkt er det ikke mye som tyder på at området har den fredede karakteren Wilberg snakker om. Kanskje stopper en liten andel av de forbipasserende opp ved Osvald-hakekorset og gjør seg noen tanker om figurativ og abstrakt kunst.

Men det er ikke kunsten som ødelegger for Jernbanetorget. Den styggeste og mest sjenerende elefanten i så godt som hvert eneste offentlige rom er JCDecaux’ «opplevelsesbaserte reklameaktiviteter». Ifølge nettsiden deres er det «kun kreativiteten som setter begrensninger» for hvilke stunt eller aktiviteter man kan dra i gang – så lenge man kan bla opp 210 000 kroner i uka.

I skrivende stund har altså nedrigheten nådd en helt ny dybde når en person utkledd som en rumpe (kom igjen, verden), står og veiver med armene og vinker til forbipasserende.

En do. Kjøpt og betalt reklameplass. På Oslos kanskje viktigste sted. Hadde jeg vært turist ville jeg snudd på flekken, kjøpt togbillett tilbake dit jeg kom fra og aldri sett meg tilbake.

LES OGSÅ: Fem grunner til å hate den nye Østbanehallen «Ø»