Syrisk psykedelia​: Hello Psychaleppo! har skapt sin egen sjanger

– DA JEG SPILTE i Tyskland og Storbritannia var publikum veldig bra, men i begynnelsen sto det mange der og tenkte «hæ, hva er den musikken her». Etterhvert skjønte de greia. Mot slutten kokte det, sier Samer Saem Eldahr med en kort latter.

Det er tidlig formiddag, Eldahr er i ferd med å gjøre seg ferdig med en sen frokost hjemme i Minneapolis, der han har bodd med sin amerikanske kone i drøyt fem måneder. Den 26 år gamle syreren er utdannet billedkunstner, men de siste årene har det sjangeroverskridende elektroprosjektet Hello Psychaleppo! vært hans førsteprioritet. Med tunge, eklektiske beats og sampling av tarab (tradisjonsrik arabisk populærmusikk), har Eldahr fått et publikum som går langt utover hans umiddelbare nedslagsfelt i Midtøsten, og 30.oktober spiller han på Victoria Nasjonal Jazzscene under Oslo World Music Festival.

– Samplesene jeg bruker forstås kanskje ikke av alle, men jeg tror de oppfattes som vakre bare for det de er, sier Eldahr.

– Jeg mener, jeg hører selv på masse indisk musikk. Jeg forstår ikke noe av hva de sier, men jeg skjønner at det er bra, fortsetter han.

– For meg er musikk en internasjonal greie. Det er et språk folk over hele verden kan forstå.

HELLO PSYCHALEPPO! Lar seg vanskelig sette i bås. Navnet på prosjektet viser til hjembyen Aleppo, og det Eldahr selv beskriver som et «psykedelisk» sound. Låtmaterialet hans fremstår som en intens kollasj av samples og tunge beats, inspirert av alt fra trip hop til dubstep og melodisk elektro. Hello Psychaleppo! er summen av musikken Samer Saem Eldahr vokste opp med. Som ung tenåring bidro han på vokal, gitar og keyboard i forskjellige band, fra rockegrupper til rene coverprosjekter. Han var også svært opptatt av elektronisk musikk. Rundt denne eklektiske smaken lå taraben som et slags musikalsk bakteppe. Eldahr beskriver sjangeren som allestedsnærværende, en lydkuliss i hjembyen. På skolebussen, i Aleppos gamleby, på hvilken som helst kafé: taraben var overalt. En dag for drøyt åtte år siden satt Eldahr hjemme hos seg selv og lekte med en sampler. Han bestemte seg for å sample Umm Kulthum, en enormt populær egyptisk sanger og skuespillerinne, av fansen referert til som «Østens Stjerne». Han skjønte fort at han var inne på noe.

– Jeg prøvde ut litt forskjellige ting med korpartiet i en av låtene hennes. Jeg husker at jeg tenkte «yes, dette høres helt nytt ut!», sier Eldahr. Rundt koret bygde han en basslinje og en melodi. En ny sjanger var skapt.

«Det handler om identitet og den personen jeg er.​

– Elektronisk musikk er veldig nytt, men tarab er utrolig gammelt. Folk spurte hele tiden «hva er det her, hva kaller du denne sjangeren?», så jeg tenkte det var enklest å kalle det electro-tarab, fortsetter han.

Etter de første innspillingene tok det et par år før Eldahr begynte å dele spor og spille live. Det var først i 2012, da borgerkrigen i Syria virkelig spant ut av kontroll og Eldahr flyttet til Beirut for å ta en mastergrad i billedkunst, at Hello Psychaleppo! ble mer enn bare et hobbyprosjekt.

– Beirut har en utrolig bra musikkscene på grunn av de syriske musikerne som har flyktet dit. Byen har blitt et sentrum for musikk, så det fantes allerede en plattform der, en scene jeg umidddelbart kunne involvere meg i. Etterhvert spilte jeg mine første konserter i Beirut, forteller Eldahr. Til nå har han laget to album.

– Spillejobbene motiverte meg til å fortsette med prosjektet. Dessuten er det faktisk mulig å kjøpe elektroniske instrumenter i Libanon! Det kan du ikke i Syria.

​LÅTMATERIALET TIL HELLO Psychaleppo! spenner fra det melodiske til det harde og rytmedrevne. Felles for alle låtene er at de starter med et sample fra arabisk musikkhistorie. Resten av sporet bygges så rundt dette. Fremgangsmåten gjør det nødvendig med hyppige dypdykk i musikkhistoriske arkiver. For Eldahr er arbeidet en skattejakt. Han blir konstant overrasket av låtene og musikerne han graver frem eller blir tipset om.

– Arkivene føles endeløse. Jeg har gjort masse research rundt den arabiske musikkarven, og jeg har funnet masse utrolig musikk, fantastiske artister og historier, sier Eldahr. Han legger entusiastisk ut på et lengre foredrag om Mohammed Raza, en palestinsk femtitallssanger og komponist, som med sine nyskapende produksjoner er en av de største oppdagelsene Eldahr har kommet over til nå.

– Det han drev med er helt magisk. Han sang selv, men han hadde også helt ville kor med seg i bakgrunnen. Det var ikke så vanlig på den tiden. Musikken er helt overveldende, men det er seriøst ingen som har hørt om han fyren her. Jeg aner ikke hvorfor han ikke er mer kjent, sier Eldahr. Med tiden har arkivarbeidet fått en egenverdi for Eldahr. I dag handler gravingen om mer enn å finne nye samples.

– For meg handler prosessen mest om å bli bedre kjent med meg selv og stedet jeg kommer fra. Det handler om identitet og den personen jeg er.

​SELV OM ELDAHR rekontekstualiserer kildematerialet med kjærlighet og respekt, er det ikke til å komme unna at arbeidet utgjør et skarpt brudd med den tradisjonen. Eldahr er foreløpig den eneste i verden som lager electro-tarab. Han er imidlertid sikker på at sjangeren på sikt vil utvikle seg til en egen scene, en lokal underskog av elektroniske artister med én fot solid plantet i midtøstens melankolske musikkarv. Over to utgivelser har Hello Psychaleppo! brukt tarab-musikken på radikalt nye måter. I fremtiden håper Eldahr å gå enda lengre.

– Jeg har spilt mange konserter i Midtøsten, til nå har folk i alle aldre akseptert musikken min, sier Eldahr og ler kort. Senere samme dag skal han følge opp innspillinger med eksil-palestinske rap-grupper, syriske produsenter bosatt i Colombia og sveitsiske rockeband.

– Akkurat nå vil jeg pushe meg selv til å oppleve flere sjangere. For øyeblikket samarbeider jeg med så mange artister som mulig. Jeg vil oppleve flere musikktyper og flere talenter, sier Eldahr. Om ikke lenge håper han å ferdigstille sitt tredje album.

– Det kommer til å ta et drøyt år. Jeg har mange nye ideer og teknikker. Dessuten jobber jeg med å lage et arkiv for musikkarven vår, sier Eldahr. Vanskelighetsgraden har blitt skrudd opp siden han først begynte å leke seg med den lydteppet fra hjembyen Aleppo. Eldahr nøyer seg ikke lenger med å rekontekstualisere. Etter å ha jobbet samplebasert i mange år, vil han nå ta Hello Psychaleppo! ett steg videre.

– Jeg fordyper meg i arabiske musikkskalaer og fjerdedelstoner. Jeg vil lære meg nøyaktig hvordan man skriver tarab-musikk. Jeg gleder meg til jeg kan gjenskape arabisk musikk, bare med et moderne sound, sier Eldahr ivrig. Han tar seg en kort pause.

– Jeg vil være så original som overhodet mulig.

Hello Psychaleppo! spiller på Victoria Nasjonal Jazzscene 30. oktober under Oslo World Music Festival.