Kommentar: – Avholdsfolk behandles som barn

Dette innlegget er en del av en debattserie med fokus på alkoholrelaterte problemstillinger, betalt av Helsedirektoratet. Alle bidragsytere er informert om samarbeidet, og NATT&DAG har full redaksjonell frihet innenfor temaområdet alkohol.

Et typisk norsk julebord innebærer kunsten å legge en hinne av gode intensjoner over det som, hvis alt går som det egentlig skal, ender i både samtaler, situasjoner og promille som overgår det man vanligvis forventer av en fredagskveld.

På en restaurant, i et avlukke leid for anledningen, sitter grupper på 10-12 fast ansatte sammenklemt, noen ferske i arbeidsstokken, andre gamle travere. Pyntet med glitrende strømpebukser, litt for stramme dresser og hårspray, studerer de den rimelige, men akkurat passe påkostede spise- og drikkemeny foran seg.

I november og desember går ikke bare Kalix-løyrom og juletapas ned på høykant. Det gjør også julebordets viktigste samlingspunkt: De lite glamorøse, men like fullt hellige, bedriftssponsede «tre alkoholenheter til hver person» inkludert i helaftenen. Med disse glassene innabords er selve grunnlaget for resten av kvelden sikret for mange.

Les også: Intervju med den alkoholfrie ølen Stig

I Norge tar vi ikke lett på gratis alkohol. Enheter skal helst konsumeres i form av en nøye gjennomtenkt konstellasjon. Hva velger sidemannen; å ta ut kvota i bare vin, eller i en mer utradisjonell kombinasjon som øl-vin-øl?

Sidemannen drikker ikke i kveld.

Informasjonen kommer deg for øre akkurat i det det er for sent å bytte plass. Ifølge en studie gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) er bare ni prosent av kvinner og tre prosent av menn avholds. Sjansen for at nettopp du skulle havne ved siden av en slik edru livsstil er følgelig svært lav. Men ok, la gå. Du nedjusterer forventningene til hva slags sprell og intime betroelser du kan forvente deg fra denne kanten i løpet av kvelden, og låner øre til servitøren som forteller hva baren har å by på til de som ikke drikker.

Alternativer er:

  • Mozell
  • Farris
  • Munkholm
  • Eplemost

Mange restauranter legger prestisje i hvor mange ti- eller hundretalls ølsorter de tilbyr, og vinkartet suppleres gjerne med sommelierens inderlige beretninger om smaksfasetter, konsistens og hvordan akkurat denne vinen har en helt spesiell historie (kommer fra vingård i Moseldalen som har blitt reddet fra konkurs og restaurert av en skikkelig vin-idealist).

Selv om du aldri har ofret den drikkefrie menyen på en restaurant eller et utested så mye som en tanke er det likevel lett å forstå at avholdspersoner står overfor et stusselig utvalg, sammenlignet med de som drikker alkohol.

Ifølge forskriften til Alkoholloven er det ikke lenger noe krav om at man må ha alkoholfrie alternativer til alkoholholdige drikker. Det holder at man tilbyr alkoholsvake alternativer til enten øl eller vin. Alkoholfri vin taper lett denne kampen og er som resultat nærmest umulig å oppdrive i utelivs-og restaurantbransjen.

Å tilby brus, kullsyrevann og eplenektar impliserer at folk som er avholds ikke har endret preferanser siden barnebursdagens dager. Det er som om restauranter og utestedet ved å tilby disse alternativene har gitt opp å bevare integriteten til de som ikke drikker.

Arbeidslivet er et underlig sosialt fellesskap. De fleste tilbringer langt mer tid med kolleger de ikke har valgt selv, enn de gjør med sine venner. Når julebordet står for døren er det god grunn til å anta at folk har ulike motiver for å møte opp. Noen kommer av ren pliktfølelse. Andre finner på en unnskyldning for å holde seg hjemme. For andre igjen er det kollegiale fellesskapet et sårt tiltrengt nettverk, og julebordet en ekstra sjanse til å bli bedre kjent.

Spesielt i julebordsesongen er det grunn til å anta at de som fyller opp restauranter er et annet, og potensielt mer sårbart, klientell enn vanlige gjester. For en som ønsker å være alkoholfri – uansett grunn – kan et seriøst tilbud av alkoholfri drikke bety mye av forskjellen mellom en verdig og uverdig kveld. I den grad man av kolleger kan bli møtt med aksept eller ren hoderysting over valget om ikke å drikke, bør man alltid, uten unntak bli møtt med et vell av gode alternativer av serveringsbransjen.