Kommentar: – Slipp kebaben fri fra myndighetenes åpningstidstyranni

Torggatas utvikling de siste årene er et så typisk eksempel på gentrifisering at fortellingen nærmest blir en klisjé, skriver Stian Nicolajsen.

b
a

Stian Nicolajsen (f. 1987) jobber i Utdanningsetaten i Oslo kommune.

Da jeg flyttet til Oslo for ti år siden, trodde jeg at Bislett kebab var det ypperste byen kunne tilby av junk-food. Heldigvis tok det kort tid før de innfødte introduserte meg til Torggata og verdens tetteste konsentrasjon av kebabsjapper og Norges beste kebab. I disse glansdagene foregikk det kun tre former for næringsvirksomhet i Torggata øst for Youngstorget: Narkotika, hvitvasking av penger i form av et lugubert utested eller reisebyrå som plutselig en morgen var lagt ned, og salg av kebab. Ingen hadde hørt om bilfri by, kjøttfri mandag eller IPA, og det ble servert nydelig nattmat frem til alle var mette.

Mat bør være den beste medisinen mot dårlig humør, krangling og påfølgende ordensforstyrrelser.

Det siste året har vært vanskelig i Norges fremste kebabgate. Sultne utelivsfarere har møtt stengte dører hos kebabsjappene om natten. Ikke siden Christian Krohg malte «Kampen for tilværelsen» har man sett tilsvarende scener i Oslo. Desperate mennesker kjemper om å rekke den siste kebabserveringen, og den tidligere harmoniske samlingen rundt dagens siste måltid har blitt erstattet med sult og fortvilelse. Årsaken til kebab-stansen har imidlertid vært ukjent frem til to NATT&DAG-journalister faktisk klarte å huske på dette problemet dagen derpå. Denne uken sprakk derfor kebab-gate. Politiet har av ukjente grunner plutselig begynt å praktisere et gammelt reglement om at det ikke er lov å selge kebab når folk ønsker å kjøpe kebab. En kebab-sjef avisen har snakket med, sier at de fleste kebabsjappene skylder husleie for to eller tre måneder. Det går med andre ord mot slutten for kebab i Torggata.

Torggatas utvikling de siste årene er et så typisk eksempel på gentrifisering at fortellingen nærmest blir en klisjé. Gaten rustes opp. Bilvei og parkeringsplasser blir erstattet av sykkelvei og brede fortau. Området blir mer attraktivt og leien for høy for de tradisjonelle og sjølstendige foretakene. I stedet kommer det inn Starbucks, mikrobryggeri og restauranter som serverer ekte mexicansk mat. På tross av denne utviklingen har noen av de tradisjonelle kebabsjappene overlevd i Torggata. Det skyldes at de på tross av sin nøkterne presentasjon, faktisk serverer veldig god mat. Spisestedene opplever også synergier av det nye utelivet i gaten, og dette kompenserer økte leiepriser. Det vil derfor være ekstra synd dersom kebabsjappene som faktisk klarer seg på det nye og tøffe markedet i Torggata, skal gå under på grunn forskjellsbehandling fra myndighetene. Nattmatkonkurrentene i kjedene som 7/11 og (inntil nylig) McDonalds får nemlig tillatelse til å ha åpent om natten.

LES OGSÅ: Kebaben tvinges ut av sentrum: – Vi mister kunder, må si opp ansatte og kaste mat

Tilsynelatende er den tidlige stengetiden for kebabsjappene en del av en gentrifiseringskonspirasjon for å tvinge alle forretninger som ikke har skilt med moderne norsk design, ut av Torggata. På den andre siden er det en mulighet for at politiet faktisk mener at sen stengetid utgjør et ordensproblem, sjøl om timingen er mistenkelig og stedene ikke selger en dråpe alkohol. De få gangene jeg har vært edru i Oslos gater en fredag kveld, har gitt meg enorm respekt for politiets arbeid. De som har ansvar for å holde orden på oss når vi er på vårt mest ufordragelige, bør lyttes til. Men hvis fulle folk har så mye til felles med barn som anekdoten tilsier, burde mat være den beste medisinen mot dårlig humør, krangling og påfølgende ordensforstyrrelser.

Nostalgi betyr å huske det positive i fortiden og legge bort det negative. Mye har også blitt bedre siden jeg tok mine første shots på Cacadou og spiste shawarma på Mediterranean. Gaten har neppe blitt tryggere, men det føles slik når det er renere, nyere og flere folk som deg sjøl ute. Det kan også være spennende å drikke noe annet enn Ringnes og Jägermeister, og Starbucks og 7/11 er nok hakket mer seriøse arbeidsgivere enn noen av forretningene som dominerte gaten tidligere. Likevel bør vi bevare noe av det som en gang gjorde Torggata til det mest lugubre strøket vest for Akerselven. Det må være noe igjen som skiller strøkene vi går ut fra der de andre går ut. Noen levende minner fra kebabgatens storhetstid vil kun styrke Torggatas status som byens nye og hippe sted å gå ut. Det er derfor i vår felles interesse at kebabsjappene slippes fri fra myndighetenes åpningstidstyranni.