– Westerdals-studentene er ført bak lyset

– Løvenskiold-brødrene har skodd seg på studentenes drømmer, skriver studenter ved Westerdals Annika Sander og Eirik Riis Mossefinn.

b
a

Annika Sander og Eirik Riis Mossefinn, begge studenter på tekst- og skribentlinja ved Westerdals 

– Vi skal være langsiktige, vi skal ha evigheten som perspektiv. Og vi skal være redelige. Alt vi gjør skal tåle dagens lys, har utdanningssjef ved Westerdals Nicolai Løvenskiold uttalt til sine medarbeidere i følge DN Magasinets sak på lørdag.

Etter å ha lest saken om hvordan brødrene tømte skolekassen for 100 millioner er det mange av oss studenter som føler oss ført bak lyset.

Westerdals eiere lever åpenbart opp til skolens visjon om å være «modig, raus, samfunnsnær og engasjerende». En utbyttefest på unge håpefulles bekostning kan ikke betegnes som annet enn et modig valg.

De har også i stor grad vært rause – med seg selv og sine nærmeste. Og det er ingen tvil om at det er noe samfunnsnært over det hele – stuntet er en demonstrasjon i hvordan kapitalismen egentlig fungerer. 

«Det som skulle sikre at de 70000 i året var verdt det er i ferd med å forsvinne

Å ha «evigheten som perspektiv» er nærmest en nødvendighet når man har gått på Westerdals. Det kan tidvis virke som en uendelighet til studielånet blir nedbetalt. Dette har vi selvfølgelig vært klar over siden dag én. Det vi ikke visste da vi startet på Westerdals var at studielånet egentlig var en nedbetaling på privatflyet til Nicke Løvenskiold.

Det har ikke vært slik at vi har betalt skolepengene med glede, men på grunn av skolens rykte og image har vi tenkt at det har vært verdt det. Vi har tenkt at vi har fått igjen for de pengene vi har brukt. Nå viser det seg ikke å stemme, og det som skulle sikre at de 70000 i året var verdt det er i ferd med å forsvinne. 

Hva som foregår, hvordan beslutningene tas, og ikke minst hvilke beslutninger som tas, har vi ingen oversikt over

For snart ett år publiserte D2 en artikkel som må ha påført Løvenskiold-brødrene dollartegn i øynene. Under tittelen Drømmefabrikken tegnet journalistene et bilde av Westerdals som et kreativt paradis. Og sant skal sies, Westerdals er på sitt vis en unik skole. Drømmene produseres ikke bare på Westerdals, men de får folk til å gå gjennom hele opptaksprosessen for å bli en av de heldige utvalgte som får komme inn. Og det er disse drømmene Løvenskiold-gutta har skodd seg på.

At kreativitet er den nye oljen er en klisjé som springer ut fra Westerdals. Den kan vise seg å være riktig på flere måter enn opphavsmennene skulle håpe.

Som oljen har denne kreativiteten gjort de rikeste av oss mye rikere. Og på samme måte som Statoil er en del av oss er også Westerdals det. Det er tross alt vi studentene som er skolen. Men hva som foregår, hvordan beslutningene tas, og ikke minst hvilke beslutninger som tas, har vi ingen oversikt over.

Informasjonen vi studenter har fått kan i beste fall sees på som uheldig villedning. Man kan også kalle det løgn. En sammenslåing som av to av rektorene ble kalt «finansielt motivert» ble presentert som en forening av Norges beste kreative og teknologiske fremtidsprospekter. For de som startet på Tekst- og skribentlinja i 2015 var studieavgiften 39500,- i halvåret – en økning på 5000,-. Hva disse pengene skal brukes til kunne vært interessant å få kjennskap til.

På førstkommende tirsdag avholder Westerdals et møte for studentene for å orientere om DNs sak. Der kommer ikke eierskapet til å være representert. Dersom Westerdals ønsker å redde sitt renommé kan total åpenhet være et godt sted å starte.