Vik Lysne svarer: – Irgens tillegger oss meninger vi ikke har

– Det er uprofesjonelt av Kine Irgens å påstå at JURK vil at all vold «skal straffes hardt, uansett», når dette ikke er tilfellet, skriver Ingrid Vik Lysne.

b
a

Ingrid Vik Lysne, jusstudent og saksbehandler i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

I jussen er det viktig å kunne skille mellom det som er klart og det som skal problematiseres. Det er klart at en straffutmåling skal være konkret og individuell og at alle omstendighetene rundt en straffbar handling derfor kan ha relevans.

Les også: Å være utro er kanskje dårlig gjort, men det er lov

Det problematiske er rettens bruk av regelen om «berettiget harme» i en voldssak der utroskap var fornærmedes eneste provokasjon. Kine Irgens og Juss-Buss klarer ikke å se dette skillet.

I sitt debattinnlegg fra 1. november tillegger Irgens JURK en rekke meninger vi ikke har. Både Irgens og jeg skriver for å forsvare våre klienters interesser. Dette er vel for så vidt min «agenda». Hun vet at JURK blant annet gir juridisk hjelp til kvinnelige innsatte. Det er derfor uprofesjonelt av henne å påstå at JURK vil at all vold «skal straffes hardt, uansett», når dette ikke er tilfellet.

«JURK har aldri sagt at dommen kan tas til inntekt for et syn om at fornærmede «fikk som fortjent»

Irgens har rett i at rettens bruk av skjønn i straffeutmålingen er avgjørende og viktig. Hun tar derimot feil når hun leser at jeg ønsker at lovgiver skal fjerne adgangen til å bruke skjønn i saker der fornærmede har vært utro. Mitt innlegg var heller ikke til støtte for strengere straffer eller unyanserte og generelle straffutmålinger. Og dette tror jeg hun vet.

Når det er sagt, skal jeg prøve å møte Irgens sin argumentasjon på en ordentlig måte.

JURK har aldri sagt at dommen kan tas til inntekt for et syn om at fornærmede «fikk som fortjent». Da hadde handlingen vært straffri som følge av utroskapen. Hensynet bak regelen om berettiget harme er i følge strafferettsnestor Johs. Andenæs blant annet at «sakesløs mann har krav på en sterkere rettsbeskyttelse enn den som selv er skyld i den behandling han blir utsatt for».

Fornærmedes «skyld» i denne sammenheng må tolkes i lys av både tid og sted. I Norge i 2015 kan en utro kjæreste vanskelig sies å være «skyld» i volden han eller hun blir utsatt for. Det er dette jeg mener fremstår som moralistiske holdninger fra retten.

«Vi kan gjerne enes om at tiltalte hadde grunn til å være sint

Irgens blander i sitt innlegg generelle prinsipper for straffutmåling med den særskilte bestemmelsen om berettiget harme. Jeg ønsker ikke å gå inn på hvorvidt straffutmålingen i denne saken for øvrig var riktig. Det jeg problematiserer er rettens syn på utroskap som en så alvorlig krenkelse at en voldsutøver anses å ha handlet i berettiget harme og dermed får en lavere straff.

Irgens har rett i at omstendighetene rundt voldshandlinger er ulike og at vold derfor straffes ulikt. Hun har antageligvis også rett i at den tiltalte 18-åringen var dypt opprørt over kjærestens utroskap. Vi kan gjerne enes om at tiltalte hadde grunn til å være sint, som jo er det «berettiget harme» betyr språklig sett. Det vi er uenige om er den juridiske betydningen.