Justisdepartementet: – Ønsker ikke å strupe ytringsfriheten til Juss-Buss

Justisdepartementet ser behov for å «presisere rammene» for tilskuddene til Juss-Buss og andre, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen. Men ikke av noen spesiell grunn.

b
a

I det årlige infobrevet som blir sendt ut til organisasjoner som mottar statsstøtte for å tilby fri rettshjelp, var det i år lagt til en ny setning:

«Det er ikke anledning til å benytte tilskuddet til aktiviteter som faller utenfor formålet for denne tilskuddsordningen, for eksempel rettspolitisk arbeid.»

En av organisasjonene som mottar denne støtten er Juss-Buss, og de opplever setningen som en klar føring fra justisdepartementet og justisministeren om å slutte å uttale seg rettspolitisk om de vil beholde støtten. Daglig leder Hanne Hareide Skårberg reagerer sterkt, og kaller det et forsøk på å «strupe ytringsfriheten» deres, i en kommentar på NATT&DAG fredag.

Det er statssekretær i justisdepartementet Vidar Brein-Karlsen (FrP) naturligvis uenig i.

– Vi har ikke lyst til å strupe ytringsfriheten, tvert imot. Jeg synes Juss-Buss er flinke til å snakke om rettspolitikk, det være seg systematiske feil og feil innretning på rettstilbudet fra staten. Også arrangerer de debattkvelder, de gjør egne utredninger, som er i mer politisk retning. Og det synes jeg er veldig flott at de gjør og de er kvalifisert til å gjøre det. Derfor møter jeg dem ofte når de ber om det og deltar i debattene de arrangerer. Og de vil jeg at de skal fortsette med. Men det er ikke det vår bevilgning skal gå til.

Mener du at organisasjonene som mottar støtte har tatt for få saker med de pengene de har fått, eller at de har brukt for mye tid i media?

– Jeg legger meg ikke opp i hvor mye aktivitet de har i media. Utgangspunktet mitt er bare at bevilgningene ikke skal brukes til det.

Men er det sånn at Justisdepartementets inntrykk er at Juss-Buss eller andre til nå har benyttet midlene på feil måte?

– Neida, det er det ikke. Det er ikke grunnlaget.

Hvorfor har dere da følt behov for å bemerke dette nå?

– Vi ser bare at en del av aktørene som tilbyr fri rettshjelp også har holdt på med andre ting, så da følte vi et behov for å presisere hva midlene skal brukes til. Bevilgningen vi gir er ment for å gi effektiv og god rettshjelp til de som av ulike grunner ikke kan skaffe seg det på annen måte. Og da forutsetter vi at midlene brukes på det.

Men dere er ikke misfornøyde med hvordan det har vært til nå? 

– Nei, ikke misfornøyd nødvendigvis, men vi ser at noen av disse organisasjonene driver med ulike ting i tillegg til rettshjelp, og etter en evaluering ser vi at det er behov for å tydeliggjøre rammene for dette.

Hvordan har dere foretatt denne evalueringen i praksis? 

– Det er ikke vi som har gjort det, det er Oxford Research Institute. De har blant annet sett på årsberetningene, har sett over enkeltsakene som er innrapportert og de har også hatt samtaler med representanter for de ulike organisasjonene.

Og da var konklusjonen at man brukte for mye tid på å uttale seg rettspolitisk?

– Nei, det er flere ting som er konkludert med der. En av konklusjonene er at det er behov for mer presise rammer.

Hareide Skårberg i Juss-Buss skriver at de ansatte «får betalt for 12 timers arbeid i uka, mens de i realiteten jobber over 42 timer i uka», og at en fjerdedel av arbeidet er rettspolitisk arbeid. Hvordan skal dere kontrollere hva som brukes på det ene og hva som brukes på det andre?

– Vi får jo en årsberetning fra de hvor de må redegjøre for hvordan de bruker de pengene. Nå har vi gitt et tydelig pålegg, og da forventer vi at de forholder seg til det. Utgangspunktet mitt nå er at vi har gitt et litt tydelig signal. Og så er jeg overbevist om at Juss-Buss og de andre aktørene dette gjelder, ønsker å være lojale overfor tilskuddet. Vi har ikke satt opp et stort kontrollregime. Vi vil følge med i rapportene, og hvis vi opplever at det ikke er nok, får vi så se på hva vi skal gjøre.

Les Juss-Buss-kommentaren her: – Anders Anundsen struper ytringsfriheten vår