Gregg Turkington: – Jeg liker at komikere tar humor seriøst

ABSURD PÅ ALVOR: Absurdhumorist Vegar Tryggeseid intervjuer USAs svar på Vegar Tryggeseid, Gregg Turkington AKA Neil Hamburger.
b
a

GREGG TURKINGTON (48 ÅR) er en forholdsvis vellykket, amerikansk komiker. Han er ikke like kjent som for eksempel Jerry Seinfeld (det har jeg aldri sagt), men han er en betydelig skikkelse i den amerikanske alternative humoren, det må skjønnes, og han har en hengiven og involvert fanskare.

Han stod stand-up på Crap åppå Park i Oslo i januar, utkledt som karakteren Neil Hamburger (alter ego kalles det?), som Turkington har gestaltet siden tidlig på 90-tallet og som portretteres i den nye, lovende spillefilmen Entertainment.

Personlig synes jeg Turkington er bedre i det idiotiske filmprogrammet On Cinema at the Cinema, hvor han spiller «seg selv» og anmelder filmer sammen med Tim Heidecker (kjent fra humorduoen Tim And Eric).

Ja, hallo.

– Hallo, ja.

Første spørsmål: Vi nordmenn hører mye på amerikansk musikk. Hva syns du om det?

– Oi, shit… Det er stort land, Amerika. Og det er mange ting som skjer der… Jeg liker definitivt mye av den amerikanske musikken, men ikke så mye av de nyere tingene. Jeg vet ikke om du snakker om nye ting? Det finnes definitivt mange «oldies, but goodies» og sære outsider-artister, og punk-grupper…

Jeg mener at humor er en geniun kunstform

Hva er din favoritt Monty Python-film?

– Jeg må nok si The Meaning of Life. Jeg har sett The Holy Grail flest ganger, men The Meaning of Life føltes som en bra måte for å dem å avslutte på. Det handler bokstavelig talt om meningen med livet, og om alle slags viktige tematikker du kan komme på. Det er en tung materie, og å greie å håndtere det på en så morsom måte…

I hvilken grad intellektualiserer du arbeidet ditt? Har du en agenda, eller bare kødder du rundt?

– Jeg tror det er en agenda der, ja. Men jeg tror den er veldig intuitiv, og den er ikke planlagt. Det er jo enkelte ting jeg har sterke følelser og meninger om. Men dette er så integrert i mitt synspunkt at det ikke er snakk om en tenkt agenda, det er mer en automatisk refleksjon.

Jeg driver jo selv med humor, og jeg foretrekker å skrive poengløse og absurde vitser framfor vitser med poeng eller mening. Og hvis det viser seg at en vits jeg opprinnelig tror er poengløs, faktisk kan ha en spesifikk mening, så pleier jeg å fjerne den.

– Ja? Jeg tror det å fjerne ting er den beste måten å jobbe på. Jeg gjør det i mitt arbeid. Jeg skriver en million vitser, og det egentlige arbeidet er å sitte der og slette ting. Og etter lang nok tid, sitter jeg igjen med det jeg vil jobbe med.

Får du noe ut av å snakke seriøst om humor?

– Jeg liker å gjøre det med komikere jeg respekterer og med folk jeg tror tar dette seriøst og som har et genuint synspunkt på disse tingene. Jeg liker ikke nødvendigvis å gjøre det offentlig eller for pressen. Jeg mener at humor er en geniun kunstform, og jeg liker at komikere tar det seriøst og at det ikke bare handler om at de vil stå på scenen og få oppmerksomhet. Jeg vil heller se komikere som er opptatt av å ha noe å si.

Når du sier «ha noe å si», mener du da «ha et budskap»?

– Ja, et eller annet underliggende budskap eller synspunkt, eller en slags intensjon.

Men ta for eksempel stand-up-en til Tim Heidecker. Jeg ser egentlig ikke noe budskap der.

– Jeg syns det er mye budskap der. Men det er gåtefullt. Jeg synes de beste budskapene er de som du ikke nødvendigvis greier å sette ord på. Det Tim gjør, og det jeg gjør, kan kanskje tolkes som kommentarer på humor generelt, eller på mangelen på innhold i humor.

Jeg ville bare få ditt synspunkt på det å analysere humor. Jeg pleier ikke å få noe særlig ut av det, nemlig.

– Jeg vet at Tim ikke liker å analysere. Han er en veldig intuitiv kunstner. Hjernen hans er full av masse greier og det kommer bare rett ut, og det treffer blink. Måten Tim arbeider på er det reneste eksemplet på en slik prosess du kan finne.

Jeg har en venn i en rullestol. Kan du si noe til han?

– Ja, hallo. Hvordan går det? Skulle ønske jeg visste mer om deg, for jeg tror ikke at det er nok informasjon. Jeg vet ikke hva interessene dine er… Hold deg unna is og snø.

Hold deg unna solen også?

– Jeg vil si hold deg unna alle steder som er ukomfortable. Men det er samme råd jeg ville gitt til hvem som helst, egentlig.

Hvis du kunne, hadde du sagt ja til å spille en karakter som heter «Mrs. Hole», en karakter med britisk aksent?

– Jeg vet ikke hvem denne karakteren er. Burde jeg vite hvem det er, eller er det bare et absurd spørsmål?

Ja, tror det.

– For å være ærlig, så foretrekker jeg å spille karakterer jeg selv har skapt. Jeg må helst være involvert fra begynnelsen av, eller så blir nok ikke resultatet så bra.

Hva med «Mrs. Bond», James Bond som kvinne.

– Det tror jeg ville vært et forferderlig valg.

Og til slutt, har du noen anbefalinger, noen komikere vi burde sjekke ut?

– Ja. Brody Stevens. Han er en av de virkelig unike komikerne der ute. Han gjør ting som nesten er musikalske. Veldig improvisasjonelt, konfrontasjonelt, og veldig rart og vakkert. En mirakuløs sceneperson. I tillegg har du Major Entertainer, som jeg har turnert mye med. Han har et sensasjonelt one man show som har alt, det har musikk, humor, personlige anekdoter. Det er et intenst lite show, og han har mye å si. Og Kate Berlant, som er på vei opp. Jeg tror du kommer til å høre om henne snart. Hun driver med karakterhumor.

Trailer til Entertainment (2015)

Greg Turkington, foto: Tore Sætre