Her er vinnerne av NATT&DAGs Stavangerpriser 2015

NATT&DAG gratulerer, men hvem vant egentlig? Og hvorfor i alle dager vant de?

b
a

Alle stemmene er telt, alle tellerne er stemt, og her er vinnerne av årets Stavangerprisen 2015! (Her er vinnerne fra Bergenprisen på Østre, Osloprisen på Rockefeller, og Trondheimprisen på Blæst også!)

Årets ildsjel

fra_fb_Siri_borgeSiri Borge
Kunstner, og sitter i styret i billedkunstnernes fagforening i Rogaland (BKFR)

Sørgelig få Stavanger-kunstnere flytter tilbake til byen etter endt kunstutdanning utenbys. Heldigvis finnes det noen som fortsatt har troen på Stavanger som kunstby. Siri Borge har siden hjemkomsten markert seg som en viktig pådriver i Stavangers unge kunstmiljø. Borge er opptatt av de unge kunstnerne som velger bort Stavanger. Hun mener de er mange, og at byen trenger dem. Samtidig må det være noe å komme tilbake til. Dette er en viktig del av drivkraften hennes, både når det gjelder prosjekter som «Occupy Landscape» – der Borge tok initiativ til å fylle den tomme sokkelen utenfor Kunsthall Stavanger – og vervet i Studio 17 på Nytorget.

Årets utested

hanekamHanekam

Kanskje det bare er en fase? Kanskje det er et overdrevet symbol på ungdommelig trang til å sjokkere? Kanskje det er en av de mest konforme måtene å signalisere at man tilhører et anti-konformt miljø på? Ahh, vår gamle venn hanekammen: Akkurat som du deler issen på en ung skalle deler du også befolkningen i to. Uansett hva du mener om sveisenhanekam: Det tiltrekker seg oppmerksomhet. Så også med det nye utestedet Hanekam i Fargegata, startet opp av Tom og Bibbi Ur Kjørsvik, Runa Curti og Kyros Malamidis. Tom driver frisørsalongen vegg i vegg, og har vært primus motor for hele gata i et tiår. Det svært fargerike og særegne nye stedet Hanekam er forfriskende flott tilskudd til Stavanger-utelivet, og vinner velfortjent Stavangerprisen 2015!

Årets spisested

eggetEgget
På Egget er det ingen meny, og ingen prisliste. Det er knapt noe mat! Joda, mat har de, masser av, selv om alt av råvarer er sesong- og lokalbasert, uten kompromisser. Du får småretter til du ikke orker mer. Uformelt, sympatisk og intimt. For ikke å si koselig. For vil du egentlig at en restaurant skal være koselig? Kose kan du gjøre hjemme. På Egget går du for å ha det som plommen!

Årets live

Festkonsertkveld på Folken!
Det frivillige engasjementet rundt Folken er stort, og da sommerens oppussing av storsalen ble feiret med en konsertkveld av de sjeldne var det med artister som Olga, Popface, Ingenting, Rub A Dubs, Slutface, Aaslandbros, Purified In Blood, Hold Fast og Skambankt. Det var lokalt engasjement, grønne vegger, fullt hus, lilla gulv, festkonsert og Stavangermål så langt øret kunne høre. Apropos mål: Siden fotballkommentatorer tilsynelatende aldri går tom for variasjoner over hvor få superlativer de har igjen, så har vi plukket frem noen her i anledning festkonsertkvelden på Folken: Høyest! Best! Folkest! Vel bekomme.

Årets kunst

Marit Victoria Wulff AndreassenMarit Victoria Wulff Andreassen
Through the Woods (Stavanger kunstmuseum)
De gjennomgående temaene i utstillingen var kropp, kjønn, seksualitet og identitet. Ramser man det opp på denne måten kan det fort høres kjedelig ut, på grensen til floskler. Ikke det at emnene er dèt, på ingen måte, men sånne konkrete og ofte politiserte knagger kan fort begrense kunst til å bare handle om det og ikke noe annet, noe det sjeldent gjør. Spesielt i Andreassens tilfelle gjør dette seg gjeldende. Hun er kunstner vi opplever som mer fabulerende, abstrakt og surrealistisk anlagt, enn politisk. I følge henne selv har hun også en uttalt filosofisk tilnærming til emnene. La oss også tilføre humoristisk. Hør bare på disse titlene: «Lommefitte» og «Julekuk-krans»! Hennes første museale presentasjon var omfattende i antall verk og tematikk og fortjener derfor NATT&DAGs Stavangerpris 2015!

Årets scenekunst

1rusten_ungrid2177Ingrid Rusten
La den rette komme inn
Rogaland teaters oppsetning av La den rette komme inn var basert på en dramatisering hvor hovedmålsettingen ser ut til å være å lage stilig splatter-teater som skal få fjortiser til å hoppe litt i stolen. Ingrid Rusten, som spilte vampyren Eli, forsto at for å sette virkelig støkk i folk trenger du mer enn skummel musikk, gørr, blod og skikkelser som helt plutselig hopper ut fra skyggene. Hennes følsomme og menneskeliggjørende tolkning av vampyrjenta Eli var med på å illustrere at menneskets råskap og grusomhet overgår de mest monstrøse fantasifoster.