Åpent sinn og open mic: Hva er det egentlig som skjer i Nordens største bokhandel?

Bevis på utenomjordisk liv, sannheten om din egen fødselsattest og en forrykende multimediaforelesning om folkemordet i Armenia er bare noe av det som foregår på Eldorado Bokhandel.

b
a

Klokken er ett over fem onsdag 20. januar, og Hans Gaarder virker å være godt i gang med å avsløre utenomjordisk liv i foredragssalen innerst i den enorme bokhandelen i det som tidligere var Oslo-kinoen Eldorado. Selv om jeg altså bare er ett minutt for sen, føles det som om alle har vært på plass lenge. Gaarder har satt av tre timer til bevisføringen for utenomjordisk liv, og har tydeligvis ingen tid å miste.

Hans Gaarder er utdannet siviløkonom, men jobber som uavhengig UFO-forsker og skribent. Han stiller spørsmål ved vedtatte sannheter, og har blant annet vært gjest i Trygdekontorets «Konspirasjons-spessial». Til NATT&DAG har Gaarder tidligere uttalt at han har blitt angrepet med et strålevåpen som blacket tankene hans på en kafé i Oslo.

På Eldorado Bokhandel skal presentere bevis for at det finnes aliens på jorda, og at hemmelige organisasjoner i land som USA og Norge prøver å skjule dette for oss. Har Eldorado blitt et sannhetens fyrtårn i et mørke av konspirasjoner og tåkelegging? I løpet av en uke i januar var dette noe av det som skjedde på den tidligere sentrumskinoen:

16. januar: «Svennie snakker om Armenia :-) Vi kan love en forrykende multimedia-forelesning fullt av engasjement for dette viktige og spennende temaet. Sett av et par timer – jeg har mye å fortelle! Sven-Erik Rise aka Svennie er rektor på Oslo Private Gymnasium og største norsk fan av Armenia i hele Norge :-)»

20. januar: «AVSLØRING AV UTENOMJORDISK LIV: Avsløringen av sannheten om utenomjordisk liv vil bli presentert og dokumentert som en kavalkade av fotografier og videoklipp med og uten vitnemål, supplert av topphemmelige dokumenter og mye annen bakgrunnsinfo som viser at utenomjordisk liv er en realitet. Velkommen til en kosmisk ettermiddag i Eldorado Bokhandel.»

21. januar: DEAD MAN WALKING: Vet du sannheten om fødselsattesten? Har DU lov til å bruke navnet «ditt»? Hvorfor må du betale renter når du låner «penger» av deg selv? Få med deg foredraget som gir deg et nytt helhetsbilde på Navnebedrageriet – det største bedrageriet i historien.»

I en bisetning nærmest mumler Gaarder at «de» (USA) har et verktøy som kan produsere evig energi, samt kontrollere tid og rom …

De fleste tilhørerne er godt voksne, men det er noen yngre folk på plass også, blant annet to to jenter, et kjærestepar og en fyr i dress.

Vi lærer om forskjellige typer romvesener (for eksempel rasen «blonde nordics», som ser ut som skandinaver og kommer fra stjernekonstellasjonen Pleiadene), om hvordan de amerikanske presidentene håndterte romskip og romvesener i etterkrigstiden (da romvesener henvendte seg til USAs president Eisenhower og tilbød hjelp til spirituell utvikling mot at han ødela atomvåpen, var svaret fra presidenten «Takk, men nei takk») og vi lærer om «S4», som Gaarder beskriver som den kosmiske indrefileten. S4 er en slags underjordisk fabrikk i Nevada, der romvesener jobber med å utvikle ny teknologi for USA.

Koblingen mellom Gaarders data og projektoren er dårlig, så bildet på lerretet veksler mellom å være klart, utydelig og forsvinne helt. Sabotasje fra myndighetene, sier Gaarder. Han spøker, men det er kanskje ikke så rart hvis det faktisk skulle være tilfellet. Gaarder formodentlig bader i topphemmelige dokumenter, og forklarer det med at han «liker å snoke i topphemmelig informasjon».

Det er mye å ta innover seg. Alt er grensesprengende. For å prøve å illustrere nivået på den topphemmelige informasjonen vi blir servert: I en bisetning nærmest mumler Gaarder at «de» (USA) har et verktøy som kan produsere evig energi, samt kontrollere tid og rom…

Av og til er det spørsmål fra salen. En av de yngre jentene lurer på hvordan menneskene som jobber i S4 kommuniserer med romvesene.
– Man antar at det foregår telepatisk, svarer Gaarder.
– Kan menneskene telepati, lurer jenta.
– Det bare slår inn, forklarer Gaarder.
– Å, ja, sier jenta.
– De kan alle språk på én, to, tre, tilføyer en fyr på første rad.

Er jeg så hjernevasket at jeg ikke klarer å prosessere alt dette? Kan Gaarders prosjekt allerede være for sent?

Etter en time kommer det opp en slide hvor det står «Pause 15 minutter». Gaarder foreslår at vi bare tar ti, og oppfordrer til å kjøpe DVD-er nå, ikke etterpå. Det blir visst ofte litt press mot slutten. DVD-ene ligger utover et bord, og det virker som om det finnes noe for enhver smak: «TABU-listen for norske redaktører og journalister». «Nikola Tesla – liv og teknologi». «Bevisanalyse av 22. juli-terroren». Mannen i dress kjøper DVD-en «Hitler døde ikke i bunkeren». Et ungt par kjøper to DVD-er om romvesener.

Jeg overhører en samtale mellom Gaarder og en av de kvinnelige tilhørerne. Hun er interessert i reptilianer-teorien, teorien om at mektige personer, som Obama, Bush, Dronning Elizabeth og Jay Z, egentlig er reptiler fra verdensrommet som har forvandlet seg til mennesker, og lurer på hva Gaarder mener om dette.
– Det er litt for mange vitneobservasjoner til at jeg ikke tror på det, sier Gaarder, og legger til at dette er et «ikke-tema», fordi det er så kontroversielt.
– Men det er ganske skremmende, sier han.

Det er ikke bare teknisk kluss og det at eldre folk snakker med foreleseren i pausene som får dette til å minne om en vanlig forelesning ved et universitet eller en høyskole. Etter pausen kommer den uunngåelige sigenheten snikende. Det er ettermiddagsforelesning, behagelige seter og dårlig luft. Ikke engang topphemmelig informasjon som beviser at det finnes romvesener på Jorda kan forhindre avdupping.

Jeg våkner igjen under en diskusjon om antigravitasjon. Gaarder bekrefter at «Ja, de (USA) har antigravitasjon og ja, det funker», men blir avbrutt av spørsmålsstilleren som oppgitt påpeker at «Jeg vet at de har antigravitasjon, og jeg vet at det funker», før han stiller et mer nyansert antigravitasjonsspørsmål jeg ikke greier å følge med på.

Det nærmer seg kveldens andre pause, og jeg ser mitt snitt til å fordufte. En time til med bevis for at det finnes romvesener blir rett og slett for mye for meg. Hva sier det om meg og min generasjon? Er jeg så hjernevasket at jeg ikke klarer å prosessere alt dette? Kan Gaarders prosjekt allerede være for sent? Nå vet jeg at det finnes romvesener som jobber og sliter under bakken i Nevada. Jeg bryr meg bare ikke så veldig. Men hvem er jeg? Det får jeg kanskje svar på i morgen, på samme sted, til samme tid.