Hva er det som gjør Skam så SYKT bra?

Vinneren av NATT&DAGs pris for Årets TV er en dramaserie for 16-åringer. Er Skam tidenes beste, norske TV-serie?

b
a

På Facebook finnes det en lukket gruppe som heter «SKAM». Den har litt over 16 000 medlemmer, de fleste er ungdommer (eller NATT&DAG-skribenter), og alle er Skam-fans. Det har vært god kok i forkant av sesong 2. Flere titalls innlegg med spørsmål om når sesong 2 begynner, har ført til flere titalls innlegg med irritasjon over alle spørsmålene. Noen kommer med «teorier» som skal oppklare seriens løse tråder. Andre lager memes. Ingen skal si at ungdommen ikke er engasjert.

Skam er en serie om ungdommer, for ungdommer, og ungdommer liker den. Men er man voksen er det lett å være intetanende om hvor store slike ting egentlig er. Det er påfallende hvor lite konvensjonell medieoppmerksomhet serien har fått, og hvor lite den har blitt pushet av NRK, til tross for gode seertall.

– Det er i hvert fall promotert på en annen måte, sier Håkon Moslet, produksjonssjef i NRK P3.

– I stedet for en stor kampanje med promoer som går i forkant, så har vi her satset mer på en «snikende ullteppe»-strategi. Det har vært helt bevisst at målgruppa skulle finne frem til serien på egen hånd. Så vi kjørte en forsiktig lansering, ved å slippe en promo på noen blogger, og tenkte at det skulle bygge seg opp gradvis, gjennom rykter og word of mouth.

«Jeg tror aldri jeg har gledet meg mer til ny sesong av en serie enn det jeg gjør med Skam nå» – Emma Clare Gabrielsen, journalist

Om det er PR-strategien til NRK som skal ha æren for seersuksessen, vet vi ikke. Serien er i hvert fall mer enn god nok til å klare det egen hånd. I første sesong av Skam fulgte vi Eva, førsteklassing på Hartvig Nissen skole i Oslo, og vennene og kjæresten hennes, og deres relativt vanlige ungdomsliv, gjennom korte klipp og instagrambilder og meldingsutvekslinger på internett. Hvis du leser dette uten å ha sett serien, er det stor fare for at du tenker at dette høres corny og kleint ut. Men stol på meg: Det er ikke det. Faktisk ikke i det hele tatt.

skams01e10

– Denne formen for nettdrama er noe NRK Super har holdt på med i flere år, med seriene Sara, MIA og Jenter. Tanken var: Når vi får det til med barn, hvorfor skal vi ikke få det til med tenåringer? sier Moslet.

– At serien foregår i sanntid er viktig. Hvis det er et vorspiel fredag klokka halv åtte, så publiseres den også for publikum fredag kveld halv åtte. Og hvis det er høstferie den uka, så er det også høstferie i serien.

Alt ved Skam føles relevant: Bruken av sosiale medier, ny og bra musikk, og ungdommer som snakker sånn som ungdommer snakker. Så bra er det at flere enn bare tenåringene har oppdaget og omfavnet det.

Emma Clare Gabrielsen Foto: Calle Huth

– Jeg tror aldri jeg har gledet meg mer til ny sesong av en serie enn det jeg gjør med Skam nå, sier Emma Clare Gabrielsen (24), nyansatt programleder for Innafor, NRKs kommende dokumentarserie rettet mot unge voksne.

– Det er jo en serie om å være førstiss på Nissen, men jeg tror grunnen til at den appellerer til så mange i alle aldre, er at man har skapt et så interessant, troverdig og gjenkjennelig univers. Man er inne i hodet til den førstissen, og ser verden gjennom en 16-årings øyne.

Beglomeg-bassist, Spellemannspris-kupper og NATT&DAG-forside-babe Raymond Teigen Hauger (34) er en annen som har omfavnet serien, og som holder seg svært aktiv på facebookgruppen.

– Storyene og karakterene er så troverdige. «Alle» kjenner seg igjen.

Raymond T. Hauger Foto: Magne Risnes

I kraft av å ikke akkurat være fremmed for å vise seg naken offentlig, må vi også spørre Raymond om han har noen tanker om tittelen på serien: Skam?

– Går ikke alle og skammer seg over egen eksistens hele tiden? Jeg har i hvert fall skammet meg så lenge jeg kan huske. Her passer det jaggu med et Erich Fromm-sitat igjen: «Bevisstheten om å være menneskelig adskilt uten å være gjenforenet i kjærlighet er skamfølelsens opphav. Den er samtidig skyldfølelsens og angstens opphav».

Alkohol, marihuana, uønskede graviditeter, spiseforstyrrelser – ingenting er 16-åringene i Skam fremmed. Men det fremstår ikke som noe forsøk på hverken å provosere, sjokkere, fordømme eller «ta opp viktige temaer». Skam sier bare: Dette finnes i 16-åringers liv.

– Det føles ikke som om man har bestemt seg for å lage en «ungdomsserie». Det er bare en veldig god serie – som tilfeldigvis handler om ungdommer. Dette er jo resultatet av utrolig grundig research, tenker jeg. Ungdommer kjenner seg igjen, og voksne får et innblikk i hvordan det er å være ungdom anno 2016, sier Emma.

Kanskje er det fordi én spesifikk gruppe fanges så godt og fremstilles så troverdig, at serien også treffer bredere?

– Med Skam har vi siktet smalere enn man ofte gjør, og hatt som mål å treffe den 16 år gamle jenta, og forsøke å hjelpe henne med å styrke selvfølelsen, løsne opp i tabuer og gjøre henne bevisst på mellommenneskelige mekanismer, sier Moslet.

«Sånne verdier og holdninger trenger ikke bare norsk ungdom, men egentlig hele dette landet her» – Raymond T. Hauger, artist

Julie Andem har både skrevet manus og regissert serien. Ifølge Moslet hadde serien aldri eksistert uten henne:

– I motsetning til mange andre jevnaldrende serieskapere og historiefortellere, er hun mer opptatt av å skildre et annet miljø enn sitt eget på en sann måte.

E05S01SKAM

Det er så mye som er i veien med norsk TV. Med Mammon forsøker NRK å følge opp sine nordiske nabolands krimsuksesser, men glemmer å skrive manus. Unge lovende er et annet eksempel på et litt for sterkt ønske om å lage en «norsk versjon» av en suksess fra utlandet. Problemet er litt for ofte at idéen bak og målet med serien, skinner gjennom og blir for tydelig.

Les også: Mammon: IS’ terrorvelde er kommet til Akersgata

Skam er noe helt annet. For det første er formatet nytt: Korte klipp legges ut på nett fortløpende, gjerne daglig, og samles til en vanlig TV-episode én gang i uka. Episodene spilles inn bare noen få uker før visning, noe som gjør at produksjonen og mottakelsen eksisterer i samme verden. Om Skam skal få noen til å skamme seg, er det resten av norsk TV-bransje. Her er vi langt fra de formelpregede og stivnede seriene vi er vant til å se. Vi er derimot i skolegården på Hartvig Nissen skole – en egen verden. Skam er bra fordi serien gjør det alle gode serier gjør: Den skaper et eget, troverdig univers.

– Det er alle de små detaljene som stemmer: Klippet hovedpersonen ser på youtube når hun dumper ned i senga etter skolen, eller emojien hun bruker når hun sender melding til kjæresten, låta han rasshølet blaster ut av bilen sin når han kjører fra skolen. Det synes veldig at skuespillerne har fått komme med sine meninger på manus også, sier Emma.

Les også: Unge lovende: På sitt beste veldig bra, på sitt verste helt elendig

– Redaksjonen brukte veldig lang tid på å snakke med tenåringer, reise rundt på skoler og fritidsklubber. Flere av karakterene er et resultat av det. Vi har for eksempel vært opptatt av å ha med ting som er lættis. Selv om det er mye alvorlige ting, så er det også mye humor. Alt dette er med og gjør gjenkjennelsesfaktoren høy, i alt fra sjargongen til hva de er opptatt av eller hva slags klær de går med, sier Moslet.

«Skam er en fremstilling av ungdomstid som stemmer, som folk faktisk kan kjenne seg igjen i.» – Oda Faremo Lindholm, forfatter

Eva og resten av jentegjengen som har blitt en gjeng gjennom å være de som ikke har noen annen gjeng, prøver å pønske ut hvordan de skal komme seg på bussvors med William, skolens kuleste og kjekkeste 97-er. Det skal nemlig gjøre dem til en kul og populær buss selv. Logikken er uslåelig. Eva har snakket litt med Chris, som er på buss med William. «Følger du Chris på insta?» spør Sana, og tar mobilen til Eva. Hun finner ham straks, og liker alle bildene hans. «Når han skriver melding til deg, svarer du. Flørtete!» beordrer Sana. Hun er det nærmeste serien kommer et blikk utenfra, hun er en muslimsk stereotypi samtidig som hun er helt uforutsigbar og har fullstendig kontroll over det sosiale spillet og kodene. Hvordan har de klart å navigere denne karakteren gjennom et slikt hypersensitivt minefelt av fordommer og politisk korrekthet? Jeg skjønner det ikke. Men det funker, og det er fantastisk.

Oda Faremo Lindholm, som i boka Bullshitfilteret gikk til angrep på seksualisering og stereotype kjønnsroller i populærkulturen, digger også Skam.

odathumb

Oda Faremo Lindholm Foto: Anne Valeur

– Skam er en fremstilling av ungdomstid som stemmer, som folk faktisk kan kjenne seg igjen i. Både skolemiljøet, fritid, revyfester, russebuss, det er jo det den tiden handler om – men det er kanskje også det som gjør det litt smalt. Det er jo en ungdomstid som er veldig Oslo – kanskje til og med Oslo vest.

Er Skam-gjengens liv på Nissen representativt for resten av landet – eller resten av byen, for den saks skyld? Jeg drar til østkanten for å finne det ut. Hellerud videregående skole på Tveita i Groruddalen er ikke akkurat Hartvig Nissen. Rett ved siden av Tveita senter ligger skolen, halvveis i brakker, på en byggeplass. Tidlig en fredags morgen er kantina stengt. Hvor er elevene? En del av dem er på Tveita senter. Jenter med hijab og gutter med sigg. Har de i det hele tatt sett Skam? Og hører problemene til Eva og de andre hjemme i en boble på Oslo vest?

Av dem jeg treffer er det ingen som tenker på det. Når jeg spør dem om serien kunne vært spilt inn her, på denne siden av byen, er svaret et spørrende ja?, med rynkede øyenbryn. Det er jo sånn det er å være ungdom i dag, det er jo vanskelig, sier de med sin ungdommelige veslevoksenhet. Ikke alle har sett det, men alle som har sett det, liker det. De kjenner seg igjen. Nesten skuffet setter jeg meg på t-banen. Er det ingenting man kan ta Skam på?

Oda mener det er veldig generelle erfaringer som gjør serien gjenkjennelig:

– Det å begynne på videregående og slite med å få seg venner, være ensom, selv om man er helt vanlig, den frykten for å være middelmådig – det er ikke så ofte man ser på norsk TV.

Når Eva drar på hyttetur med kjæresten Jonas, og han tar med seg to kompiser, blir Eva såret, ikke fordi hun får mindre tid sammen med ham, men fordi det gjør det så tydelig hvor ensom og alene hun selv er. Og når Jonas på slutten av turen sier til Eva at hun må skaffe seg nye venninner, fremstår det både ydmykende og oppløftende på samme tid. Eva er ordinær og kjedelig, men hun er så gjennomført ordinær at det blir alt annet enn kjedelig – bare menneskelig. Den som ikke evner å se storhet også i en helt vanlig 16 år gammel jente, fortjener ingen medynk.

Skam_e03s01_1

Men serien har også tilløp til politikk. Det finnes en underliggende feminisme, som er totalt fraværende i for eksempel Unge lovende. Noora, fan-favoritten som blir hovedperson i sesong 2, sier til Vilde at hun må slutte å kalle andre jenter sluts. Dette skjer samtidig som vi på en måte også forstår irritasjonen og frustrasjonen til Vilde. Noora foregriper på ingen måte noen døll SV-voksenverden – det fremstår som en ungdoms tanker, uten noe som helst ekko av snusfornuft.

– Sånne verdier og holdninger trenger ikke bare norsk ungdom, men egentlig hele dette landet her, sier Raymond.

– Folk som er på den alderen kjenner seg igjen, og enda viktigere, de føler at de blir forstått, og dermed tatt på alvor. Det er så viktig når man lager TV som er for ungdom, at de selv opplever at de blir tatt på alvor. Hvis det lyser at en gjeng 50-åringer har bestemt seg for å lage noe ungt og har typ grafittilogo for å «nå ungdommen», blir det bare provoserende, sier Emma.

– Og irriterende. Og jæææævlig krampeaktig.

Første klipp i sesong 2 av Skam kommer mandag 29. februar på skam.p3.no