Patrik Syversen filtrerer sine tanker gjennom et annet kjønn i «Det som en gang var»

En norsk film fra unge voksne damer/jenters perspektiv kan vi ikke annet enn å applaudere. Eller hva det nå er unge voksne gjør med hendene sine for å vise anerkjennelse for tiden.

b
a

Det er få ting som er så tydelig assosiert med norsk film som urealistiske dialoger og klønete skildringer av unge nordmenn. Med Skam og Unge lovende har norske serier tatt forfriskende steg i riktig retning, men fremdeles gjenstår mye i norsk film. Det som en gang var håper å rette på inntrykket.

Vi har fått tilgang til et EKSKLUSIVT klipp fra filmen:

Det som en gang var følger det raknende vennskapet mellom de to unge voksne Marte og Silje gjennom et døgn i Oslo. Ifølge manusforfatter og regissør Patrik Syversen er det en film om frykten for forandring. Om to mennesker som har vært veldig nære, men som gradvis har vokst fra hverandre:

– Folk forandrer seg sjelden synkront, og det er nesten alltid slik at når ting endrer seg så er det én som henger etter eller som ønsker å tviholde på fortiden.

Kvinner og kvotering

Etter alt snakket om kvotering av kvinner i norsk film kommer det altså en film om vennskapet mellom to kvinner. Kvinnelige hovedroller var ikke et poeng i seg selv, mener Syversen: – For min del har jeg nesten alltid laget filmer med kvinnelige hovedkarakterer. Dette er for å gjøre noe universelt, filtrere mine tanker gjennom et annet kjønn for å få et annet perspektiv og se om tematikken holder mål på et allment plan.

Syversen synes det er synd at kvinnelige protagonister fremdeles er underrepresentert i norsk film.

– Det optimale må være at det ikke oppleves som noe spesielt når det kommer en film med kvinnelig hovedkarakter. Som du ser meg er vel en av de norske filmene jeg liker best fra de siste årene. Der er alle hovedkarakterene kvinner uten at kjønnet har noe med tematikken å gjøre.

Nachspielrealisme

I tillegg til mangel på kvinner, har norsk film lenge blitt kritisert for mangel på realisme, spesielt i dialoger. Under manusarbeidet var utviklingen av dialogen viktig.

– For hvert utkast hadde vi nye møter der vi pusset på dialogen. Målet var at scenene skulle ha en dramatisk fremdrift, samtidig som det hele skulle oppleves som tilforlatelig og realistisk.

Realisme i omgivelsene var også viktig. For «å formidle den riktige stemningen som oppstår når tiden går og lyset gradvis forandrer seg», bestemte Syversen seg for å filme på samme tid på døgnet som scenene skulle foregå. Da mye av filmen foregår i Oslo-natta ble det både soving og lange netter på sett.

Etter klippet å dømme ser heldigvis Det som en gang var bedre ut enn kunsten som vanligvis produseres på norske nachspiel.

Det som engang var vises på kino fra 18. mars.

Det som en gang var – trailer – premiere 18/3 2016 from Fredrik Fiction on Vimeo.