X Games-klare Karsten Kleppan har sitt eget makrell i tomat-signaturbrett

Karsten Kleppan fra det mikroskopiske, ubetydelige, lille nisselue-landet «Noreg» er plutselig en av verdens mest omtalte skatere.

b
a

Du havnet ikke på VG da du ble proff for Nike og Skate Mental i desember.

– Nei. Haha. Men det var ikke så veldig farlig for meg.

Når jeg prøver å formidle hvor drøyt det er at du (som nordmann!) plutselig er en av verdens mest omtalte skatere, må jeg ofte trekke linjer til Martin Ødegaard for at folk virkelig skal forstå. Hvordan forklarer du selv det du driver med til folk som ikke skater?

– Jeg vet ikke. Det har gått jævlig fort for meg det siste året, hovedsakelig på grunn av den filmen (Nike SB Chronicles 3, Karsten hadde siste og «viktigste» part). Skating er som andre idretter, du må på en måte sette deg litt inn i det for å skjønne omfanget. Folk vet hvem Tony Hawk er, liksom, men ikke så mye mer enn det. Hvis du viser en vanlig fyr en filmpart tror jeg ikke han får mer ut av det enn at det «ser vanskelig ut å trikse med brettet».

«De viste meg akkurat et brett der det står ‘Kleppan’ i strikkemønster, også er det kirkebrann og masse damer.»

Kan du beskrive hverdagen din? Hvordan har livet vært etter at du ble profesjonell?

– Det er mye reising. Det er hovedgreia. Man skal skate på de råeste stedene, filme og ta bilder. Når jeg drar med sponsorer på tur har vi et eller annet mission, vi skal filme en liten edit eller få noen bilder til et magasin eller noe sånt. Det er på en måte det det går i. I fjor var jeg mye i LA siden jeg filmet til den filmen, det er der de gutta har base. Men vi var mye rundt også. Vi var i Shanghai, og i Chile, på to turer rundt i Europa og på en del turer rundt om i USA. Jeg har fått en del oppmerksomhet på sosiale medier og sånne ting, litt mer followers og masse kommentarer på videoer, men det har ikke vært noen ekstrem forvandling.

Skjer det mye spesielt på Insta-fronten? Det ryktes at enkelte proffskatere får en del rare ting i innboksen sin.

– Jeg har fått et par småmerkelige DMs. Spesielt etter premieren på den videoen, da fikk jeg et par ganske spaca meldinger, «I’m your number one fan» og «please like my page». Ikke noe creepy shit, bare jævlig rart. Jeg er ikke så vant til å få sånne ting. Men jeg kan se for meg at det er ganske mye sykt, særlig hvis du er Eric Koston eller noe.

(Skjermdump: Nike SB Chronicles, vol. 3)

Hvor viktig er egentlig Instagram for skating i dag?

– Det virker som det blir viktigere og viktigere. Det virker som det er mange pros nå som dropper å være med i videoer og heller bare filmer seg selv i skateparker. De får jo sinnssykt mye oppmerksomhet rundt det, men jeg syns det er mye kulere å lage ordentlige parts. Men, sånn som den videoen jeg la ut da vi skata Tinghuset nå på lørdag – det var jo bare kødd, og den fikk nesten 5000 likes. Så lett kan det være. Folk følger med.

Det ble spilt en god del techno og minimal house på anlegget dere hadde med dere den dagen der. Når ble det en skate-greie?

– Haha! Nei, det er for hypen, da? Altså, man kan jo ha mye meninger om den typen musikk, men det blir ganske god trøkk når man setter på noe sånt. Særlig når man er i et crew, da blir det fort stemning. Energien går opp, det blir som regel litt mer heavy session. På dansegulvet i en klubb er det jo en viss type musikk for å få crowden til å bli stoka. Det funker på samme måte når man skater og er tjue stykker.

På en av signaturplatene dine har brettsponsoren din Skate Mental lånt grafikken til den gule makrell i tomat-boksen. Hva er historien bak det brettet?

– Da vi filma til Nike-filmen hadde vi en uke der alle gutta var her i Oslo, så da måtte jeg introdusere dem til makrell i tomat. Det spiser jeg liksom hver dag. Når vi var ute og skata stakk vi bare på Rema og kjøpte kneippbrød og makrell i tomat. Så ble det en greie, de syntes det var funny. Så tror jeg Scuba (Nike-teamsjef) visste at jeg skulle få et brett på Skate Mental, så han sendte bildet av boksen til Staba (sjefen til Karsten) og bare «du må lage et brett med den logoen her. Det her digger Karsten, det er funny og supernorsk». Jeg tror ikke han spurte om lov eller noe sånt, men vi har ikke hørt noe enda. Får håpe Stabburet syns det er kult.

1_72074

Har du planlagt flere Norge-relaterte brett? Er det et spor du kommer til å kjøre videre i?

– Ja, det kommer et sånt mariusgenser-opplegg også. Haha. De viste meg akkurat et brett der det står «Kleppan» i strikkemønster, også er det kirkebrann og masse damer.

Så Skate Mental brander deg hardt som «han norske proffen» og håper at det oppfattes som eksotisk, liksom?

– Det er ikke så mange av oss, da. Så da blir man jo litt annerledes fra resten av gjengen. Det syns jeg er helt greit, egentlig.

Jeg hang meg opp i flaggcapsene og turistluene du gikk rundt med i sommer. Er det fortsatt en greie?

– Jaja, jeg hadde noen Norge-luer og Norge-capser i parten min. Jeg bare syns det er funny. Det er jævlig harry å gå rundt i Norge med Norge-lue, men jeg vet ikke, jeg er norsk liksom, jeg er ikke amerikaner, og jeg vil at folk skal vite det. Det er mange som tror jeg er amerikaner fordi jeg er så mye i USA. Men det er funny, må jo backe landet.

Hvor kjøper du de luene?

– Nede på de verste turistbutikkene rundt Rådhuset. Det er der jeg har funnet alle de beste. Hvis det er et sånt lite troll med mariusgenser foran døra har de alltid noe snacks. Det er litt harry, men det er litt gøy óg.

(Skjermdump: Nike SB Chronicles, vol. 3)

Det du lever av nå er guttedrømmen din. Er det å leve av å skate som du trodde det kom til å være?

– Det er jo det, til en viss grad. Å kunne leve av å skate, det er jo veldig spaca. Man vet ikke hvor lenge det kommer til å vare, men sånn jeg har det nå så er det akkurat som drømmen min da jeg var kid; «tenk å bare kunne skate». Nå har alt skjedd veldig fort det siste året, og det er først nå jeg har begynt å tenke over ting og tang. Det er jævlig weird, på en måte. Alle jobber og sånn, mens jeg bare sitter her og chiller og har egentlig ikke så mye å gjøre. Du hører jo om det, man har jo jævlig mye fritid, og man kan jo på en måte gjøre hva faen man vil. Så det er veldig mange pros som ikke dealer med det så bra. Folk begynner å feste altfor mye, blower penger. Ikke at jeg tror jeg kommer til å blowe det med festing eller noe, men jeg er liksom på en helt annen greie enn alle andre.

Ja, veldig. Men, kjeder du deg? Hva har du gjort i dag, for eksempel?

– I dag våkna jeg klokka ti og bare «ja …». Nå snør det ute, alle er på jobb, og det er ikke så mye jeg kan ta meg til. Det er jo alltids småting som må gjøres, jeg må jo vaske klær og betale regninger, men det er ikke ting jeg kan gjøre hele dagen til alle andre slutter på jobb. Så det er på en måte litt weird, men det er jævlig konge óg, da? Haha. Jeg klager ikke, men det er noe man må venne seg til. Når man reiser mye og så kommer hjem rekker man liksom aldri å få en rutine. Du er på tur og filmer, og så skjer det jævlig mye intenst i løpet av et par uker eller en måned, så kommer du hjem, og det er veldig rolig og ingenting som skjer, særlig i Norge nå på vinteren. Men det er jo bare å komme seg ut og finne på noe.

Hva skal du gjøre resten av dagen?

– Jeg hadde tenkt å dra og skate Bekkestua (innendørspark), men jeg har litt vondt i kneet, så jeg sitter liksom og sjekker om jeg har vondt nok til å skate eller ikke.

Blir du mer hypokonder rent skademessig nå som du lever av å skate?

– Nå stresser jeg litt mindre med skader. Jeg var skikkelig hypokonder mens jeg filma til den Nike-videoen, for da tenkte jeg sånn «faen ass, hvis jeg skader meg nå så er jeg fucked». Men nå har jeg god tid. Jeg har ikke noen store prosjekter akkurat nå. Eller, jeg har X Games, men det å filme – og den typen prosjekter – bryr jeg meg litt mer om.

Så du mister ikke jobben hvis du ikke tar gullet hjem for Norge?

– Haha, nei. Jeg tror ikke jeg er Nike sitt store X Games-håp. Men det er gøy å få være med, så det blir bra. Jeg har ikke vært med på så mange konkurranser i det siste, så vi får se hvordan nervene holder.