Kunstnerduoen Aurora Sander: – Vi driver med underholdning satt på spissen

Med portrett av en fiktiv Airbnb-vaskehjelp og mekaniske kelnerkrabber, retter den norske kunstnerduoen Aurora Sander et satirisk skråblikk på kunstens og samtidens skuespillersamfunn.

b
a

– Kunsten vår gjenspeiler observasjoner vi gjør. Ideen er å gjengi omverden rundt oss med humoristisk brodd. Vi kan sitte å diskutere karakterer, for eksempel de jentene som sitter der borte, sier Aurora Sander og peker i retning av en døll jentegjeng i hjørnet av baren vi befinner oss på.

– Når vi lager et prosjekt møtes vi ikke på atelieret, men heller på t-banen, bar eller spaserturer.

Det tok ikke lang tid på Kunsthøyskolen i Malmø, før Elinor Aurora Aasgaard og Bror Sander Berg Størseth oppdaget at de utfylte hverandre kunstnerisk. De ble til duoen Aurora Sander, og selv da de etter endt utdanning flyttet til hver sin kant, fortsatte de samarbeidet ved hjelp av Skype.

Men i lengden skulle altså denne måten å kommunisere på vise seg lite tilfredsstillende. Da en av dem fikk et betalt kunstneropphold i Berlin av OCA (Office of Contemporary Art Norway), valgte derfor den andre å flytte etter. Siden har de blitt værende, og nå er de også for alvor på vei ut i kunstverdenen. Nylig figurerte duoen på det amerikanske kunstmarked-nettstedet Artnets liste over de 50 mest interessante kunstnerne i Europa i dag.

Sharons Stones Basic Instinct er mer interessant enn mye du finner i kunsthistorien.

Duoens kunst består i hovedsak av skulpturer, gjerne med humoristiske undertoner. Skulpturene inngår i store romlige og sceniske produksjoner, nesten som i en teateroppsetning. Forskjellen er at levende skuespillere er erstattet med eksempelvis påfuglvertinner og serverende krabber og pelikaner. Denne lettere absurde sammenstillingen av skulpturer og deres «dialog» seg i mellom, er ment å imitere og reflektere over det tidvis svært kunstige sosiale spillet man finner i dagens kunstverden og samfunnet for øvrig.

– Denne sosiale dynamikken mellom folk er viktig i kunstverdenen. Vi er en del av det, samtidig som vi observerer og kommenterer det.

Speiler den holdningen seg for eksempel i den drinkserverende krabbeskulpturen?

– Det arbeidet er en del av et fiktivt middagsselskap vi har iscenesatt. Selskapet utspiller seg kanskje hos en kunstsamler eller på en etterfest? Verket spiller litt på hva som skjer på denne typen steder. Hva slags folk som er der og hvilke absurde situasjoner som oppstår. Man kan gå på en etterfest å føle seg alienated, men på samme tid en del av det. Litt nervøs, men likevel trygg.

krabbe1

Foto: Vegard Kleven

Arbeidene deres kan virke teatralske. Har dere noe forhold til den verdenen?

– Vi gjorde akkurat en scenografi her i Berlin, faktisk! Det var vårt første møte med scenografien.

Elinor Aurora skyter inn at interessen for film alltid har vært større for hennes del. Spesielt nittitallets erotiske thrillere, som Basic Instinct med Sharon Stone.

– For meg er filmer som dette mer interessante enn mye i kunsthistorien, sier hun.

La oss snakke litt om humor. Når jeg ser på flere av skulpturene deres, for eksempel den serverende krabba, aner jeg et hint av stoner-humor?

– Haha!

Smart stoner-humor, vel og merke…

– Joa, i så fall tror vi kanskje at humor, eller stoner-humor, ikke opererer med samme sensur. Det kan også ha noe med samarbeidet vårt å gjøre, at liksom stoner-humor, hvis det skulle dukke opp, ikke er noe farlig. Det handler om ha det gøy i en prosess og med arbeidet man gjør, og formidle det videre. Når vi kommer på en idé til et prosjekt så spør vi oss alltid om det kommer til å være gøy å jobbe med. Er det ikke det, gidder vi heller ikke å fortsette. Det er veldig viktig for oss.

Humor i kunst kan fort også bli oppfattet som useriøst. Hvor og når tipper humoren over til å bli mindre interessant?

– Tror humor feiler når du ikke tror på den selv. Hvis du er «seriøs» i humoren du viser frem, tror vi den ikke faller igjennom.

Så litt av det som redder dere er kanskje at det ligger en kritisk og innbakt samfunnssatire der å lurer? En slags smartness?

– Litt av det kanskje, men vi blir også reddet av håndtverket som ligger i arbeidet vårt, noe som er gjennomført. 

For selv om folk ikke tar de sosiale referansene i kunsten deres, står det seg fortsatt godt som skulpturer?

– Ja. Det er veldig viktig for oss at estetikk er en stor del av arbeidet vi lager. Når man går og ser en utstilling er førsteinntrykket til syvende og sist en estetisk observasjon, spesielt med skulptur.

Om det ikke er personlig, ville det heller ikke vært noe poeng å jobbe med kunst.

Hvis dere er interessert i denne umiddelbare effekten på publikum, er dere kanskje også interessert i at kunsten deres innehar en viss underholdningsverdi?

Sandy Brown Gallery

Foto: Sandy Brown

– Absolutt! Vi mener at vi driver med underholdning satt på spissen. Det tror jeg veldig mange kunstnere glemmer litt, ved å være for «smarte». «Smart» er selvfølgelig en god ting, men det kan fort bidra til å låse utfoldelsen av en idé. Generelt er det er viktig å ta seg selv mer uhøytidelig i blant.

 

Mye av kunsten deres kommer med stikk til kunstverdenen, men hvor delaktig og stor del av den er dere selv? «Spiller dere spillet», for å bruke en Paradise Hotel-referanse?

– Haha! Egentlig bruker vi ikke så mye tid på det. Det at vi kom på den listen til Artnet er bare tommelen opp og helt fantastisk. Men det er på samme tid stemmen til en håndfull personer og trenger ikke å bety noe. Men det ga oss noe i form av boost, at noen der ute liker det vi driver med, men vi henger oss ikke opp i det.

Skulptur kan synes å være i vinden for tiden. Nye materialer og tendenser dukker stadig opp. Er det noe som inspirerer dere?

– Absolutt, men det viktigste for oss er at vi finner løsninger og materialer som fungerer for vårt formål. Vi bruker ikke et materiale fordi det er kult og i vinden. Det må fungere visuelt og teoretisk for vår kunst. Det kan være alt fra et viskelær til kontaktpapir.

Men føler dere at dere er en del av en større skulptur-tendens i tiden?

– Ikke i det hele tatt. Vår interesse går mer i retning av rom og ikke skulptur per se.

Vi er kanskje mer ute etter den skjulte politikken enn å stå og brenne BH-en

 Hva med det miljøet her i Berlin, rundt folk som Simon Denny, Timur Si Qin og norske Yngve Holen? Er det en type skulpturell tendens og estetikk dere føler slektskap til?

– Det vi føler med den estetikken er at den er mye hardere, digital, maskulin og kontrollert enn vår egen. Vi åpner mer opp for å feile, så i den sammenheng føler vi heller at vårt kunstnerskap går mer parallelt med post-internett-estetikken deres, som er stor i Berlin nå. Men det er klart, vi ser jo på den type kunst. Da vi var yngre digga vi kunstnere som Aids 3D (kunstnerduo på 00-tallet som var tidlig ute med denne estetikken, journ.anm), men det er ikke så interessant for oss i dag. Vi prøver heller å skape vår egen verden enn å adoptere noe utenifra. Om det ikke er personlig, ville det heller ikke vært noe poeng å jobbe med kunst.

Finnes det en teoretisk tilnærming i kunsten deres?

– Vi har en teoretisk tilnærming, men den er basert mer på film og det offentlige rom og hverdagsliv. Men det er klart, vi har lest vårt, samtidig blir det problematisk for oss å lese en tekst og ta utgangspunkt i den. Det føles ikke helt ekte, det kommer ikke fra oss på samme måte.

Hva med politikk?

– Vi har snakket litt om det den siste tiden og vi tror det ligger en del politikk der, men liksom ikke i form av kriser og store pompøse spørsmål. Tror heller kunsten speiler hverdagen vår og der møter man så klart mye politikk. Men vi er kanskje mer ute etter den skjulte politikken enn å stå og brenne BH-en.

Fikk dere noen direkte henvendelser etter publiseringen av den listen på Artnet?

– Vi fikk et par middagsinvitasjoner, samt litt interesse fra noe greier i Amsterdam og Frankfurt. Det skaffet oss også mange nye følgere på Instagram, haha! Men foreløpig er mye av dette fortsatt mest snakk. Vi får se hva det ender i.

Har dere fått interesse fra samlere eller innkjøpere i Norge?

– Nei, faktisk ikke. Vi er nok også de eneste på den listen som ikke har noe galleri, haha!

Men er det noe dere har lyst til, å være i stallen til et galleri? Litt forutsigbarhet og stabilitet?

– Nja, det kommer litt an på galleriet. Det høres jo fristende ut, men det kan også være med på å låse deg. Vi er nok pirkete på hvem som kan være interessante å jobbe med, det må passe oss og hva vi jobber med. Så lenge vi ikke mister lekenheten vår, er vi med. Det står og faller på det.

aurorasander1

Foto: Jon Benjamin Talleraas

Aurora Sander er aktuell med deltakelse på gruppeutstillinger på Yvonne Lambert i Berlin og Overgaden Institut for Samtidskunst, i København.