Hvorfor trenger Oslo det nyåpnede multikulturhuset Sentralen?

Med en haug subsidierte scener, øvingslokaler, kontorplasser og konsertarenaer, skal Oslos nyåpnede multikulturhus Sentralen ta kulturproduksjon på alvor. Men kan det blir for mange  subsidierte kontorer til kulturmafiaen i Oslo etter hvert?

b
a

Ofte havner produksjonen i glemmeboka der man står og konsumerer det ferdige kulturproduktet. I den sammenheng kan man gi Oslos nyåpnede multikulturhus Sentralen, en porsjon honnør. I tillegg til den faktisk fremføringen i form av konserter, oppsetninger og lignende – subsidierer og tilrettelegger de for selve produksjonen. Her får man flust av kontorplasser, saler,  produksjonsrom, møterom og diverse arenaer. I tillegg har de en restaurant/kantine bestående av noen av Norges beste kokker og kunstutsmykkinger av like dyktige samtidskunstnere.

Vi huket tak i produsent og levemann på huset, Per Mejlænder Brynning.

Grattis med vel overstått åpning! Etter hva vi opplevde og leser gikk det tålig bra? Folk virket happy? 

– Takk! Vi startet med en åpningsfest 1. mars der vi testet ut alle scenene og fikk feiret alle som har vært med i prosjektet. Forrige helg åpnet vi huset for publikum med en barnefestival med konserter og aktiviteter for barn og ungdom. Fullt hus alle dager med til sammen 4000 besøkende, og alt funket som det skulle. Vi var ganske lettet søndag kveld for å si det sånn.

Har du noen flauser, skandaler eller morsom sladder til oss? 

– Kvelden før åpningsfesten ble brannalarmen utløst av en brent pizza i restauranten. Det var veldig greit at det ikke skjedde dagen etter med tusen gjester på besøk. Når de første gjestene sto i foajeen hadde vi fortsatt en lift stående i Marmorsalen med en kar som jobba som et pisket skinn for å bli ferdig med lysriggen i taket. Lysene funket og det gikk ingen alarm, så vi kom jo godt ut av det.

 

Det er nesten litt vanskelig å få full oversikt, men nøyaktig hvor mange kontorer, øvingslokaler og konsertarenaer besitter dere?

– 350 kontorplasser, to produksjonsrom, 11 møterom,  6 arenaer og muligheter for arrangementer rundt om i husets ulike hjørner og ganger. Den største salen har plass til 800 publikummere, og de fleste av de andre tar ca. 150 personer.

Hva slags folk og hvilket nivå skal inn i huset sånn cirka? 

– Alle som driver å produserer et levende kunstnerisk uttrykk, det være dans, scenekunst, konserter og performancer er velkomne til å leie kontorer eller leie lokaler til produksjon eller fremføring hos oss. Alle kontorplassene er dessverre leid ut, men vi håper alle som vil arrangere noe kontakter oss hvis de tror Sentralen kan passe for det de driver med.

Vi så Mette Marit på åpningen? Hun har noe med bygget å gjøre, right? Et eller annet hun drev med da hun gikk på BI eller noe? 

– Det stemmer! Mette-Marit skrev oppgave om huset vårt da hun studerte på BI i 2010. Dette var før Sparebankstiftelsen DNB, som eier og finansierer huset, hadde bestemt seg for hva bygningen skulle brukes til. Kronprinsessen skrev oppgave om hvilke muligheter man kunne finne i et slikt hus, og den har vært med i materialet vi har tatt utgangspunkt i når vi har meislet ut hva Sentralen skulle bli.

Hvorfor trenger Oslo dette nå? Hva gjør Sentralen unikt i norsk sammenheng? 

– Da vi bestemte oss for at vi skulle bruke dette huset til det beste for byens kulturliv tok vi oss god tid til å spørre folk, fra alle sjangre og miljøer, hva de ville gjort med en slik bygning. Etter mer enn 200 intervjuer og en haug med utredninger kom det tydelig frem at kulturbyen Oslo trengte et sted der små og store aktører kunne jobbe sammen og lære av hverandre. Noe det også har vært et stort behov for, er fleksibilitet. Et lite danse- eller teaterkompani som tilbringer mesteparten av tiden sin på veien trenger ikke ha en fast kontorplass, derfor tilbyr vi også fleksiplasser der de mindre aktørene kan leie tilgang til et sted å sette seg å jobbe, når de har behov for det.

Blir det noen gang et hedonistisk rave med freaks, lasere og strober å se på Sentralen? Er det innafor? 

– På skrivebordet mitt har jeg en nipsfigur av den greske guden Dionysos; guden for vin, fest og ekstase. Han er en daglig kilde til inspirasjon, men jeg tror ikke det blir noe strobelys og raving i Marmorsalen ved det første.

Marmorsalen

Onde tunger skal ha det til at det kanskje holder med subsidierte kontorer til kulturmafian i Oslo nå? Kulturhuset og nå dere? Finnes det en potensiell kulturell bakside og metningspunkt i horisonten?

– Det som er spesielt med vårt miljø er at vi har satt de store aktørene som Ultima og Det norske kammerorkester i åpent landskap side om side med små aktører som Det norske jentekor, Fortellerfestivalen og Teater Vildenvei. De etablerte institusjonene ved siden av de som tidligere hadde kontor på Kaffebrenneriet. Det kan høres cheezy ut, men det skaper et levende miljø der folk snakker mer med hverandre. Vi ser det oppstår nye samarbeid på tvers av ulike sjangere. Også må vi jo nevne at dette ikke bare er for kulturmafiaen. I to av de fire kontoretasjene vi leier ut sitter det sosialentreprenører og gründere som jobber med å finne nye løsninger på utfordringer i samfunnet. Noe som er ekstra spennende er å se de samarbeidene som dukker opp mellom kulturaktørene og disse samfunnsinnovatørene.

Ser dere har disket opp med noen av byens mest respekterte kokker. Hva slags mat kan vi spise hos dere og kommer vi og annet blakt rask til å blakka oss ihjæl over en lusen lunsj i pausen? 

– Vi har jo bokstavelig talt et stjernelag til å drive kantina vår. Men i likhet med de andre stedene de driver har SentralenMat en avslappa stemning uten hvite duker på bordet og et prisnivå som også burde gå for fattige kulturpushere. De kjører kortreist mat der de får inn hele slakt og bruker hele dyret. Jeg har spist hos dem hver dag siden de flyttet inn på kjøkkenet og alt jeg har smakt har vært skikkelig digg – og jeg er ennå ikke blakk.

Kokker i gullbaren

Vet også at noen av byens mer kjente kunstnere har smykket ut bygget? Hvem og hva de gjort?

– Vi plukket ut seks kunstnere; Are Mokkelbost, Jan Christensen, Marius Dahl, Camilla Løw, Hanne Friis og Vanessa Baird. De ble sluppet inn i huset i fjor når det fortsatt var en byggeplass, med beskjed om at de kunne velge seg hvert sitt område og gjøre hva de ville med det. Resultatet har blitt helt fantastisk. Mokkelbost har laget to flotte glassmalerier som henger i vinduene på bakkeplan i restauranten. Hanne Friis laget en tekstilinstallasjon som ser ut som gull som tyter ut av taket i tredje etasje. I Marmorsalen leverte Camilla Løw en lysinstallasjon som ser ut som tre lyn som gnistrer ned fra taket. Jan Christensen og Marius Dahl gikk i partnerskap om et rørsystem i Vinterhagen der rekkverkene i trappa sprer seg ut og slynger seg oppover veggen. I fjerde etasje har Vanessa Baird sittet midt blant anleggsarbeiderne i flere måneder og malt et stort veggmaleri. Kule greier alt sammen, som egentlig er verd et besøk hit i seg selv.

Are Mokkelbost - Leash (i restauranten)

Vanessa Baird - The Ocean

Camilla Løw - Oscillations

Så, hva skjer hos dere i tiden fremover? Er det noe vi burde få med oss?

– Det skjer utrolig mye forskjellig, og det er vanskelig å plukke ut noen favoritter. Programmet varierer seg fra dødsmetall med Cannibal Corpse 17. april – til Saturday Classics med Håkon Kornstad nå førstkommende lørdag. Sistnevnte er Oslos nye og månedlige konsertscene for kammermusikk. Fokuset er rettet mot yngre profesjonelle musikere som ønsker å nå et nytt publikum. Det kommer til å bli noe for enhver smak, enten man liker babysang, metall eller pling-plong.

Forstanderskapssalen med flygel

2c9b7f2a-38c6-494b-8b84-e8e85e66d98e

Jan Christensen og Marius Dahl -Ikaroskomplekset

Gullbaren med folk

Hanne Friis - Gullhallen

Kokker i gullbaren