Larsiveli og Kong Makko Makeba: – På en side går det jævla bra, på en annen side så er ting vanskelig

Rapperne Larsiveli og Kong Makko Makeba tilbringer stort sett all tiden sin sammen – både bak og utenfor murene.

b
a

– JEG BANKER PÅ en spesiell måte for at de skal forstå at jeg ikke er politi. Politiet har ikke rytme, ikke sant?

Kong Makko Makeba og Larsivelis manager Are «Santiago» Holte Nyberg hamrer løs på en dør bak en bowlinghall i Horten. Bak døren bor produsentduoen Daniel Johansen (Fader Danne Mane) og Marius Palme Reiersen (Kong Makko Makeba) i en slags hybrid mellom studio- og toromsleilighet. Lars Reiersen (Larsiveli) har en madrass stuet inn i et hjørne som en midlertidig boløsning. Over sofaen står byskjoldet til Horten på en IKEA-hylle.

Om noen dager skal Kong Makko Makeba og Larsiveli spille på Rockefeller. I en mail fra arrangørene formanes det at duoen skal fremføre én låt og at den helst bør være litt nostalgisk slik at Tommy Tee blir fornøyd.

– Vi har ikke noe nostalgisk, da, sier Kong Makko Makeba.

– Vi bare spiller «Fingertuppa», svarer Larsiveli.

HØSTEN 2015 SIGNERTE Larsiveli og Kong Makko Makeba en platekontrakt med Oslo Records (Oral Bee, Yoguttene, $ushi & Kobe). I løpet av de siste par årene har brødrene utfordret hiphop-konvensjonene i Norge med bruk av autotune og en melodiøs form for tåkeprat. Der norske rappere tradisjonelt har tatt et mer poppete uttrykk for å nå ut til massene, har Larsiveli og Makko Makeba fusjonert lydene fra Atlanta og vestkysten i USA med skogen i Horten. Brødrene spiller nå utsolgte konserter og jobber sammen om en EP.

«Et par paracet og en halvliter, så kommer jeg tilbake. ​

Larsiveli er glad for den gryende populariteten, men er også frustrert over å ikke kunne planlegge fremtiden. Han venter på en rettssak for forhold han ikke ønsker å snakke om. Han er tidligere dømt i to rettssaker, men har så langt sluppet unna med bot og samfunnsstraff. Denne gangen bærer det til Nordre Vestfold fengsel.

– Det som er fucked up er at jeg bare må sitte her og vente. Jeg har to kids, ikke sant! Vil jeg at de skal besøke meg? Det er sånne ting jeg tenker, skjønner du hva jeg mener? Jeg har ingen steder å ta de med heller. Jeg er jævlig glad for å få bo her med Marius og Daniel. Men jeg sover på denne madrassen, liksom.

Danne Mane holder seg stort sett i bakgrunnen og skyter inn kommentarer der han får plass. Som produsent og DJ er han tildelt rollen som bakgrunnsskikkelse, selv om han er en essensiell del av lydbildet til Larsiveli og Makko Makeba.

– Vi var vel rundt 15–16 da vi fikk tak i Fruity Loops (FL Studio, software til musikkproduksjon, journ.anm). Men vi har jo laget musikk før det, også, da vi gikk i fjerdeklasse på barneskole, med et program som heter E-jay, forteller Danne Mane.

Lars Reiersen og Marius Palme Reiersen vokste opp i et hus hvor faren spilte gitar og sang Dylan og Eagles. Husets Casio keyboards, gitarer, kassettspillere med opptaksfunksjon og mikrofoner gjorde at brødrene begynte å lage musikk. De rappet inn i kassettspilleren, tegnet sine egne omslag og hørte på Coolio.

Da de oppdaget Wu-Tang, tok mamma Gro med guttene sine på Roskilde i 2004, hvor de også fikk mulighet til å dra til Christiania og posere foran cannabis-planter mens de viste West Coast-gjengtegn iført Fubu-klær. Bildet ble hengt opp på kjøleskapet hjemme.

– Vi tre har hengt sammen siden Lars gikk i barnehagen. Vi hadde et band på barneskolen hvor basstromma var en pappeske fylt med «Gogos», forteller Danne Mane.

– Vi kalte oss «Cola Boys» siden jeg digga Coca-Cola. Senere ble det mye west coast gangster rap. Spesielt Tha Dogg Pound, sier Makko Makeba.

– Jeg husker jeg var ute og lekte i skogen og fektet med pinner eller noe, så kom jeg hjem og fant Makko og Danne som hadde brent beatsa sine på cd og hadde den motivasjonstalen til meg om å satse på musikk. Jeg skjønte ikke helt hva som var greia, men tenkte at dette måtte jeg være med på. Siden har jeg aldri sluttet å skrive, mimrer Larsiveli.

«På en side går det jævla bra, på en annen side så er ting vanskelig.

Skjermbilde 2016-03-10 kl. 16.12.46

ET SNØDEKKET HORTEN møter oss neste dag. Makko Makeba er på dagjobben sin på en skole i nærheten. Vi møter opp i leiligheten hvor Larsiveli hører på MC Eiht og drikker dagens første øl. Larsiveli og Danne Mane snakker om biler og om hvordan sørstatsrappen fra USA har influert dem fra tidlig av. En rapmusikk preget av landeveier og skog, litt som i Horten.

– Det var en periode vi ikke visste hva vi skulle snakke om. Det var bare fem minutter uten hooks, bare punchlines, liksom. Men så begynte vi å høre mer country rap tunes. Det var da hele den sørstatsbølgen kom – ikke bare Atlanta, men også masse greier fra Houston. Makko spilte mye av det for meg, men jeg skjønte ikke greia da. Men etter hvert kicka vi veldig på det. De kom på en måte fra skog. De trærne de hadde så ut som de vi hadde, sier Larsiveli.

I 2011 begynte Larsiveli å jobbe med en rapper som kalte seg Jesse Green og startet gruppa Greenlight.

– Vi fikk ikke noen beats av de assholesa der (Makko og Danne Mane, journ.anm.). Vi ville rappe på engelsk, men det ville ikke de. Det var med Jesse at arbeidsmoralen kom. Vi satt bare oppe i tolv timer og skrev og hadde det jævla fett.

Det var med dagdriverlåta «Bah La Meg» i 2013 at de begynte å bli lagt merke til innad i hip hop-miljøet. Låta hadde en tydelig west coast-følelse og Lars Vaular ga sin velsignelse på Twitter. Omtrent samtidig begynte de å henge med en ukjent rapper som kalte seg selv Unge Ferrari. Manager Are Santiago var fast bestemt på å få han med i det nyoppstartede plateselskapet «Familien Records». Unge Ferrari ble i stedet plukket opp av selskapet Nora Collective og Jesse Green ble dømt til fengsel for salg av narkotika.

– I hele 2014 lagde jeg nesten ikke musikk. Det var bare drugs og farting rundt, sier Larsiveli.

– Jeg tror jeg lagde én låt og var med på noen features. Det var det. Det er ikke noen hemmelighet at jeg har hatt problemer med rus. Om du gir meg et brett med piller og en flaske sprit, så er jeg i himmelen.

Så ba du om hjelp?

– Jeg dro på avrusning i 2014 og var der i tre uker. De ville at jeg skulle være der i seks måneder, men dama var gravid så jeg ville være med og forberede ting.

«Jeg er jævlig glad for å få bo her. Men jeg sover på en madrass, liksom.

Produsent og romkamerat: Fader Danne Mane

Produsent og romkamerat: Fader Danne Mane

Larsiveli er stadig på telefonen med moren til barna sine. Han skal se den nye Flåklypa-filmen neste dag med eldsteman, og koordinererer flittig under intervjuet. Med signeringen til Oslo Records, kommende EP, flere konserter og ventende dom, føler Lars seg presset. Danne, Makko og Lars deler riktignok arbeidsbyrden og tilbringer stort sett all tiden sin sammen – både bak og utenfor murene. Da Danne Mane havnet i bråk med politiet på en fest i 2014, endte det med at alle tre havnet på glattcelle.

– Jeg prøvde Rivotril (et benzodiazepin for behandling av epilepsi, journ.anm) og alkohol for første og siste gang. Da politiet kom og snakket med meg, er jeg ikke helt sikker på hva som skjedde. Jeg fikk en dom for vold mot offentlig tjenestemann, men jeg ser for meg at han ikke fikk vondt i det hele tatt. Da jeg satt inne fikk jeg navnet «Cop Killa», men jeg er vel den rake motsetningen av det, sier Danne Mane.

– Det er ikke det at jeg skal glorifisere rus, men jeg prøver å bli en bedre far og bedre person, og jeg legger ikke skjul på ting. Når folk spør hvordan det går med meg så tar jeg ikke på en fasade, liksom. Det er det jeg liker med musikk, der kan jeg være ærlig. Du kan fortelle at ting er kjipt og du får god respons på det, mener Larsiveli.

Kong Makko Makeba bryter inn.

– Innholdsmessig så er det ikke det at vi synes det er så jævlig kult det som skjer, men det er en dobbelthet i det. Litt som den «Ja ja»-låta til Sivas. På en side går det jævla bra, på en annen side så er ting vanskelig.

Larsiveli reiser seg og lener seg mot en stige som går opp til hemsen til Danne Mane. Humøret hans har avtatt utover kvelden, og med ett ser han plutselig veldig sliten ut.

– Jeg må bare ta 10 minutter på øyet, sier han. Et par paracet og en halvliter, så kommer jeg tilbake.

NATT&DAG BEKLAGER: I papirutgaven av denne saken ble «Cop Killa»-sitatet tilegnet Larsiveli. Det var ikke ham, men derimot Danne Mane som skulle blitt sitert. Sorry! 

Skjermbilde 2016-03-10 kl. 16.11.41