Denne uka kan FN avslutte «krigen mot narkotika»

Spørsmål og svar om UNGASS 2016.

b
a

Oppdatert: En tidligere versjon av denne artikkelen hevdet at Mexicos president Enrique Peña Nieto hadde trukket seg fra UNGASS 2016, slik meksikanske myndigheter sa inntil sent mandag kveld. I siste øyeblikk ble det imidlertid klart at presidenten likevel stilte på møtets åpningsdag.

I sin tale oppfordret Nieto verdenssamfunnet til ikke å låse seg i det strenge forbudsparadigmet, og heller forme en politikk med utgangspunkt i menneskerettigheter. Han tok også til orde for å legalisere cannabis til medisinsk og akademisk bruk. Likevel understreket han behovet for et samlet verdenssamfunn, og ønsket ikke radikale tiltak uten konsensus i FN.

Les hele den meksikanske presidentens posisjon her, hvis du kan spansk. 

Da den internasjonale narkotikapolitikken ble formet på 60-, 70- og 80-tallet, var det bred enighet om at ulovlige rusmidler måtte bekjempes med makt: Strenge grensekontroller, tett overvåkning og lange fengselsstraffer.

Sånn er det ikke lenger.

Etter mange år med stor ressursbruk og lite resultater, og forverring av en krig mot narkotika som er mer total enn metaforisk i land som Mexico, hvor den har kostet over 100.000 menneskeliv de siste ti årene, begynner mange land å tilslutte seg et ønske om reform.

I ettermiddag begynner FNs spesialsesjon om narkotika, UNGASS 2016, i New York. Her skal medlemslandene diskutere veien videre for global narkotikapolitikk, etter rop om hjelp fra landene som lider mest under det nåværende ruspolitiske regimet.

«Flere og flere land ser ut til å drite i FNs konvensjoner om narkotikapolitikk.

Opprinnelig skulle UNGASS avholdes i 2019, men i oktober 2012 ble det begjært fremskyndet av presidentene i Colombia, Guatemala og Mexico, som understreket et akutt behov for en internasjonal konferanse om reform. Forslaget ble senere støttet av 95 andre FN-land, noe som tyder på det finnes utbredt internasjonal enighet om at det er nødvendig med en ny global diskusjon om narkotikaproblemene, og hvordan disse bør håndteres.

Les også: Er det bare skadene fra bruk som skal forebygges, eller er det bruken i seg selv? 

Betyr det at FN denne uka kommer til å åpne for legalisering, avkriminalisering eller på annen måte vende radikalt vekk fra de gamle resolusjonene?

Nei, mener de fleste.

– Utfallet av møtet er i store trekk allerede gitt fordi utkastet til slutterklæring ble lagt frem i Wien i mars, sier generalsekretær i Actis, Mina Gerhardsen, til NATT&DAG.

mina_gerhardsen

Mina Gerhardsen

FN-møter er naturligvis store arrangementer, og det blir ikke plass til alle rundt bordet. For at flest mulig stemmer skal bli hørt, har det derfor vært avholdt en rekke forberedende møter.

Særlig ett møte var viktig i denne sammenheng. Møtet i FNs narkotikakommisjon (CND) i Wien i mars. CND er gruppen som i samarbeid med International Narcotics Control Board (INCB) har ansvaret for implementering og overvåkning av FNs narkotikakonvensjoner.

Ifølge Huffington Post ble møtet i Wien preget av hard kamp om utkastets innhold, og lite fremgang. FNs spesialsesjoner har de senere årene valgt å ta beslutninger ved hjelp av konsensus, fremfor å benytte seg av formell avstemning. I praksis innebærer dette at mektige nasjoner som Russland får vetorett.

På møtet i Wien skal Russlands representant ha avfeid samtlige idéer lagt frem av andre nasjoner, til åpen misnøye fra flere representanter som var til stede.

«– Debatten kan på mange måter sammenlignes med Woodstock. Jævlig engasjerende for alle som sto rett under basshøytalerene, men til syvende og sist et event de aller aller fleste ikke ante pågikk overhodet eller kunne forklart hva var, selv med en pistol mot hodet – Sturla Haugsgjerd, FHN

Russland tar total avstand fra skadereduksjon, og har i forhandlingene vært konsekvent negative til tiltak som for eksempel utdeling av sprøyter. Landets behandling av rusmisbrukere innebærer allerede utstrakte brudd på menneskerettighetene, og den russiske delegasjonen skal ha ledet forhandlingene bort fra uttrykket «evidensbasert» og mot et annet begrep:  «vitenskapelig».

Dette kan virke som en bagatell, men innebærer i ytterste konsekvens at Russland kan kutte ut arbeid med folkehelse og frivillige organisasjoner, og fortsette sin satsning på utdatert «vitenskap» landet allerede benytter seg av i behandlingen av rusavhengige – som lobotomi.

Les også: Mina Gerhardsen er «Årets verste stemme» ifølge NATT&DAGs lesere

 

Så UNGASS vil antagelig ikke by på noen overraskelser, og utkastet som forventes vedtatt, vil skuffe mange som håpet på en radikalt ny retning.

– I det norske ordskiftet kan man få et inntrykk av at UNGASS kan resultere i enighet om legalisering av narkotika. Det vil ikke skje fordi legalisering ikke er et tema, påpeker Gerhardsen.

Betyr det at UNGASS 2016 bare er et meningsløst seminar, og at FN nok en gang vil gå inn for å bevare 20 år gamle vedtak som beviselig ikke fungerer?

Ikke nødvendigvis. Selv om UNGASS ikke kommer til å vedta de helt store endringene, kommer det til å legges vekt på å introdusere en del nytt språk i konvensjonen, som tilgang på visse narkotiske stoffer til medisinsk bruk. Dette kan være et lite steg på veien mot å føre global konsensus nærmere de mest progressive landene, og slik bevare samarbeidets betydning.

Det kan være første steg på vei mot en internasjonal konsensus som åpner for å gå bort fra den knallharde forbudslinjen.

For det er riktig som Gerhardsen sier, legalisering, og mindre ekstreme tiltak som avkriminalisering, er ikke et tema i utkastet. Men disse tiltakene er like fullt et faktum i et økende antall land. I Uruguay, Nederland og stadig flere stater i USA, er bruk og besittelse av cannabis lovlig, stikk i strid med de gjeldende FN-resolusjonene, som heller ikke tillater bred avkriminalisering, som i Portugal.

I tillegg til disse landene, går flere nasjonale debatter i retning av progressive tiltak mot narkotika: Flere og flere land ser ut til å drite i FNs konvensjoner om narkotikapolitikk.

Les også: Portugals ruspolitikk er ikke perfekt, men den funker

Dette er en annen grunn til at det har hastet å formulere en ny erklæring, for jo mer avstand det blir mellom konsensus i FN og nasjonal realpolitikk, jo mer trues FN-samarbeidets betydning. Og ettersom narkotika og narkotikapolitikk er globale utfordringer med globale konsekvenser, er det nødvendig med en effektiv, global arena å diskutere på.

Gerhardsen, som fremdeles støtter forbud, er optimistisk innstilt til utkastet.

– Vi mener det er mye positivt her, selv om vi skulle ønsket oss mer på noen områder. I utkastet til slutterklæring vektlegges tilgang til kritisk viktige medisiner, behandling, forebygging, menneskerettigheter og alternativ utvikling for produsentland av narkotika, sier hun.

På møtet i Wien deltok representanter fra flere norske rusorganisasjoner, og den norske representanten Sturla Haugsgjerd* holdt tale på vegne av brukerorganisasjonen FHN (Foreningen for en human narkotikapolitikk). Nå er han også tilstede i New York, hvor han i går talte til side-eventet Civil Society Forum. Han tror ikke Norges bidrag i den internasjonale diskusjonen kommer til å utgjøre noen særlig forskjell.

– Det kan jeg vanskelig forestille meg. Norge har mange ulike bidrag til UNGASS, og en del av poengene er gode, for eksempel kritikken av dødsstraff. I den internasjonale debatten vil Norge innta en mellomposisjon, der man tar til orde for at brukere både skal straffes og hjelpes. Men jeg er usikker på om denne strategien vil være særlig fruktbar. Når vi selv ikke har en særlig progressiv politikk, blir det ikke enklere å kritisere for eksempel Kina eller Russland for å nekte sprøyteutdeling.
12994560_10153567802488499_4768137110871343489_n

Sturla Haugsgjerd. Foto: Berne Stålencrantz

Vil verden bli et bedre sted for rusbrukere etter UNGASS 2016?

– Debatten kan på mange måter sammenlignes med Woodstock. Jævlig engasjerende for alle som sto rett under basshøytalerene, men til syvende og sist et event de aller aller fleste ikke ante pågikk overhodet eller kunne forklart hva var, selv med en pistol mot hodet, sier Haugsgjerd.

– Samtidig må være lov å håpe at det skaper et engasjement som smitter over på folk. Stemningen vil forhåpentligvis også bli annerledes fremover, spesielt i byer som Oslo og Bergen, som har store miljøer av både rusbrukere og progressive mennesker. Mange vil nok merke et stemningskifte gjennom små ringvirkninger. Alt fra mer penger i tiggerkoppen til økt forståelse, får vi håpe.

*For ordens skyld: Haugsgjerd har lenge vært tilknyttet redaksjonen i NATT&DAG. 

Les også: – Etter fire dager på MDMA følte jeg meg så sliten og suicidal at jeg måtte ta en ukes pause fra alt