Bestspillene: Åtte Festspillene i Bergen-anbefalinger!

Her er åtte arrangementer som helt sikkert kan gi deg litt kulturelt og underholdningsmessig påfyll under Festspillene i Bergen.

b
a

Fra 25. mai og helt frem til 8. juni er det Festspillene i Bergen. Har du problemer med å få oversikt? Har du begrenset med tid, men vil gjerne fylle på med noe kultur før du drar på den årlige jenteturen til Alanya og fyller på? Skal gutta på opplevelsesferie til Praha, og du er redd for å at det skal bli pinlig stillhet når du ikke har de riktige referansene når dere diskuterer en av gatekunstnerne på Karlsbroen? Her er åtte arrangementer som helt sikkert kan gi deg litt kulturelt – og underholdningsmessig – påfyll.​

Che SudakaChe Sudaka
Festplassen, 3. juni, 21:00 – 22:30​

Siden Komiprisen ble holdt i Bergen i år, sauser vi til, i anledning Che Sudakas konsert i Bergen, med denne delikatessen av en humorsetning, servert en av de ikke-nominerte: «Den spanske løksuppen Che Sudaka må ikke forveksles med den noe spissere Knivh Sudaka».

Tada! Etter vår mening har den vitsen alt en god vits skal ha: Ordspill, et lemfeldig forhold til geografi, og løk. Festspillene-klare Che Sudaka har også en rekke av disse gyldne ingredienser: Geografisk sogner de til Spania, men har medlemmer fra både Argentina og Colombia; de mener selv at de spiller punk reggae party, noe vi mener er en ganske løk ting å si; og ordspillmessig får de pluss i boka for å rett og slett holde sega unna ordspill helt og holdent.

De er likt både av Manu Chao og The Specials, har etter sigende spilt over 1000 konserter siden de ble et band for 14 år siden, og ble formet da ulovlige innvandrere som spilte musikk i gatene kom sammen. Om ikke det er verdt en skål med Knivh Sudaka og en skikkelig festkonsert, så vet ikke vi.​

dakhDahk Daughters​
Logen teater, 4. juni, 22:00 – 00:00​

Husker du alt opplegget med Ukraina? Det håper vi. Det er jo en stund siden, og sånt har en tendens til å drukne i nyhetsflommen så fort det legger seg, men det var ganske ville tilstander der borte. Høsten 2013 startet opprøret mot daværende president Viktor Janukovitsj, og rundt samme tid opptrådte de syv kvinnene i Dahk Daughters, med blekede ansikter, sotete øyne og blodrøde lepper, under protestene på Maidan-plassen i hovedstaden Kiev.Teater som våger! Teater som vil!

Dahk Daughters er blitt kaldt «det rareste bandet i verden» og «frik-kabaret», og kaller seg selv «etnisk kaos». Det er kanskje like greit å legge merkelappene hjemme, tenker vi. Festspillene-kabareten skal etter sigende inneholde «sang, skriking, tale, dans, stunts, skuespill og 15 ulike instrumenter», og en bedre måte å gå inn i lørdagsnatten kan vi ikke se for oss.​

LES OGSÅ: Powaqqatsi med Philip Glass – dette er det idiotisk å gå glipp av

Janine JansenJanine Jansen & Leif Ove Andsnes m/unge toppsolister​
Grieghallen, Griegsalen, 2. juni, 19:30 – 21:30​

Hva sier du når vi sier Mozart, Prokofjev og Brahms? Riktig: De er gode navn på russebusser. Hvis Hemingway 2016 kan være årets mest omtalte russebuss (medieoppslag, Trygdis-tur osv.) så kan vel en av de klassiske kjempene være inspirasjon til neste års feiring?

To navn som ikke er gode navn på en russebuss er Janine Jansen og Leif Ove Andsnes, men de er til gjengjeld strålende navn når det kommer til spilling av klassisk musikk. Når de nå slår seg sammen med de unge toppsolistene Eivind Holtsmark Ringstad (bratsj), Guro Kleven Hagen (fiolin) og Kian Soltani (cello) for å spille noen bangers av komponistlegendene Mozart, Prokofjev og Brahms.

Så: For inspirasjon til neste års feiring, muligheten til å kanskje se Kygo spille luftpiano, gleden av å skrike «Prokofjev! Prokofjev! Prokofjev» etter konserten eller nynne «Seven Nation Army» med «Brahms» som eneste ord – få med deg dette.​

LES OGSÅ: Albumaktuelle Hedvig Mollestad Trio: Er rocken død / men er det jazz?

zimmermannHallo m/ Martin Zimmermann
Den Nationale Scene, Store Scene, 26. mai, 19:30 – 20:30​

«Hallo? Hvem er det? En absurd teaterforestilling om en sveitsisk klovn med hjelm som støvsuger, sier du? Hva? Ok, jeg skjønner, men hvorfor ringer du MEG? Ja, det stemmer at jeg skal omtale deg i Bestspillene-anbefalingene, men…»

Vi stopper der! Det naturlige hadde kanskje vært å gå for en Adele- eller Lionel Richie-referanse innledningsvis, men vi valgte altså denne fiktive telefonsamtalen. Om vi angrer på det? Intenst, såklart, men det er ikke noe vits i å dvele ved fortiden.

Martin Zimmermann kan beskrives som en overkvalifisert klovn: I tillegg til å ha klassisk klovnekompetanse, er han koreograf, scenograf og sveitser. Slik har han sikret seg en karriere som ikke begrenser seg til sirkusteltet, men som – som i Hallo – blander klovnens slapstickkomedie med absurd teater og samtidsdans. Zimmermann veksler mellom å ha på seg en lang frakk, hjelm, bowlerhatt og et laken, samtidig som han innimellom tar seg tid til å støvsuge – alt i et forsøk på å finne seg selv. For en klovn!​

LES OGSÅ: Pedro Carmona-Alvarez har ikke sluttet å lage intelligent pop

sapmiSápmi m/ Torgeir Vassvik
Logen teater, 1. juni, 22:00 – 23:30​

Når man snakker om at norsk musikk gjør det bra internasjonalt om dagen, er det ikke først og fremst arktisk naturjazz som kan ta æren for det. I et større musikkhistorisk perspektiv blir imidlertid tropisk EDM som en liten flekk på gutteromslakenet til Kygo å regne i forhold til den arktiske joiken, en av Europas eldste sangtradisjoner.

Og hva vet vi, kanskje er det bare et tidsspørsmål før Kygo og Matoma inkorporerer strupesang, joik og sjamantromme i sine remixer, tar med seg Torgeir Vassvik – mannen bak originalversjonene – på turné, og det arktiske soundet frosser ut det tropiske.

Eller kanskje ikke? Hvorfor snakker vi om Kygo og Matoma egentlig? Alle snakker jo om Kygo og Matoma hele tiden, kan man ikke engang i en omtale av samisk joik og sibirsk strupesang på Festspillene i Bergen få slippe? Joda. En beklagelse joikes i din retning. Vassvik er dessuten ikke all about joik, i Sápmi inkorporerer han nyere musikalske elementer, og kan likesågodt omtales som avantgarde jazz. Eller ur-EDM, om du vil. Joink!​

mimiMimi Terris
Fløien Folkerestaurant, 6. juni, 19:00 – 20:30​

Ikke siden Lisa Ekdahl svinset seg inn på norske hitlister har vi vært så gira på en svensk sangerinne. Det er selvsagt ikke medregnet det korte øyeblikket vi trodde han fyren i E-Type var en høyreist, svensk amasone. Mimi Terris er mer tradjazz en hva Ekdahl var (svært mye mindre hva enn E-Type var), men hennes siste album Flytta hemifrån er like originalt som det er tradisjonelt, og etter vår mening har jazz på svensk ikke vært så fint siden Jan Johanssons legendariske Jazz på svenska.

Det er humor og alvor hånd i trombone, og Terri spaserer og fraserer seg gjennom jazzvalser, bossa nova og swing lekende lett. Ekstra trivelig er det at hun opptrer på Fløyen – fordi alt som skjer på Fløyen er ekstra trivelig. Ta på deg jazzhatten og kom!​

last nedKjære Europa
Den Nationale Scene, Lille scene, 6. juni – 8. juni, 19:30 – 20:40​

I tv-serien SKAM arrangerer den manipulerende William «hooke-auksjon» til inntekt for russebussen og Syria, som et ledd i hans plan om å bli sammen med hovedperson Noora. William bryr seg kanskje ikke om Syria og flyktningkrisen, i hvert fall ikke så mye som Noora skulle ønske han gjorde, men han har likevel bidratt mer enn de fleste av oss.

I teateroppsetningen Kjære Europa følger vi ulike menneskers tanker, følelser og handlinger knyttet til flyktningkrisen. Fra mannen i gata til statsministeren og formannen i EU-kommisjonen – hvordan kan de bidra? Alle vil gjøre noe, men hva? Hva kan jeg gjøre? Følelsen av at du ikke har noe å si oppi alt dette, eller kanskje enda mer frustrerende: Følelsen av å ha makt, men ikke vite hvordan man kan hjelpe.

Så hva gjør de? Dette er en urpremiere, så vi vet egentlig ikke, men vi kryssr fingrene for flere hooke-auksjoner for Syria.​

colleeeeeeenColleen​
Østre, 28. mai, 22:00 – 23:00​

Det fine med å være på steder som Festspillene er at du kan møte både meningsfeller og meningsmotstandere. Mener du for eksempel at pling-plong musikk er en uheldig utvikling for musikkulturen, og at sampling er døden for «skikkelig god musikk»? Vel, møt hen som mener at såkalt klassisk musikk har utspilt sin rolle, og at det begynner å bli flere hundre år siden noen klassiske komponister virkelig lagde «skikkelig god musikk». Og så, mens dere skuler olmt på hverandre, møt franske Cécile Schott: Hun bruker nymotens elektronika-metoder blandet med eldre, klassiske instrumenter, og finner noe skikkelig spennende i skjæringspunktet. Det er ofte klangfullt, sårt og åpent, og passer perfekt for å samle to med motstridende musikalske interesser.​

Mimi Terris