Kommentar: – Skadevirkningene av å bli assosiert med «narkobussen» kan være større enn faren ved å røyke litt hasj

– Hvis politiet forventet å finne hasj til personlig forbruk, virker russebuss-aksjonen voldsom og overdrevet, skriver sosiolog Skule Wigenstad.

b
a

Skule Wigenstad, sosiolog

Da VG sendte ut push-varsel om at det pågikk en narkoaksjon mot en russebuss trodde nok mange det handlet om rusmidler som ble brukt til å dope ned ungjenter, farlig GHB, piller av kokt sammen i øst-europeiske badekar – narkotika med et akutt og stort skadepotensial.

Ifølge nettavisen Drammen Live24 deltok syv politibiler, en arrestbil og to hundepatruljer da politiet stoppet og tauet inn russebussen som var på vei til landstreffet i Stavanger. Resultat? Syv russ anmeldt for hasj til eget forbruk.

Leder for forebyggende avsnitt ved Drammen politistasjon, Geir Oustorp uttalte til Drammens Tidende at «Aksjonen har vært planlagt i forkant, og årsaken til aksjonen baserer seg på opplysninger vi har skaffet oss gjennom etterforskning som har pågått en stund»

Les også: Er det bare skadene fra rusbruken som skal forebygges, eller er det bruken i seg selv?

Spørsmålet blir selvsagt om politiet fant det de lette etter. Dersom politiet forventet å finne hasj i til personlig forbruk, fremstår aksjonen som voldsom og omfattende.

Hvis politiet skal kunne drive god forebygging er de avhengig av tillit. Hvordan kan en slik aksjon bygge tillit mellom politiet og byens ungdom? Man kan også undre seg om politiet i Drammen mener at straff og trussel om straff er det viktigste redskapet i verktøykassen av ulike forebyggingsmetoder.

«Ut ifra medias fremstilling av saken er det ingenting som tyder på at russebussen er en del av etablert narkotikamiljø.

Hvis politiet virkelig trodde det var narkotika som kunne utgjøre akutt fare for liv og helse ombord på bussen, kan det tyde på at informasjonen de har mottatt gjennom etterforskningen ikke har vært god nok. Slike aksjoner bidrar neppe til økt tillit og god dialog mellom politi og russen. Politiets jobb er selvsagt å etterforske lovbrudd, noe besittelse av brukerdoser med hasj er. Samtidig burde en slik aksjon sees i et kostnad-nytte perspektiv. Vil den bidra til at færre unge utvikler et rusproblem senere i livet, eller finnes det mer effektive måter å arbeide mot dette?

Drammen er ikke så stort, og mange vil vite hvem som er på «narkobussen». Skadevirkningene av å bli stigmatisert og assosiert med hasj kan være langt større enn faren ved å røyke litt hasj. Vi vet at de fleste kun prøver det noen få ganger før de slutter.

Dersom disse ungdommene virkelig er i faresonen for å utvikle et rusproblem, er det mange måter dette kunne vært fanget opp på før russetiden. Og om effekten av en slik aksjon vil ha særlig virkning på deres videre ruskarriere kan nok diskuteres. Russebussen var på vei til landstreffet i Stavanger, og man kan anta hasjen var ment til rekreasjonsbruk. Ut ifra medias fremstilling av saken er det ingenting som tyder på at russebussen er en del av etablert narkotikamiljø.

 

Det er også ironisk at russebussen var på vei til et russetreff – en arena hvor uhemmet alkoholkonsum både er forventet og akseptert, der russen kan drikke så mye alkohol de vil – helt lovlig. Litt hasj er neppe den største helsefaren de utsetter seg for i løp av helga. Selv om hasj på ingen måte er et ufarlig rusmiddel, er de akutte skadene som kan oppstå ved et høyt alkoholkonsum langt mer skremmende på kort sikt. Hvert år hører vi om fallulykker, vold og overgrep blant russen. Alkohol er som oftest en sentral ingrediens i disse hendelsene.

Dette er ikke noe innlegg i en legaliseringsdebatt, men det må være lov å stille spørsmål ved politiets ressursbruk og holdninger til rusforebyggende arbeid blant unge.

12193160_10153795585989432_2121377776_o