Kommentar: Psykolog anbefalte sydenreise, kjolekjøp og vindrikking mot depresjon

Jeg tenkte at terapi var løsningen på problemene mine, eller i alle fall at terapeuten kunne sette arbeidsløsheten min i perspektiv. Psykologen sa jeg burde reise til syden, kjøpe ny kjole, drikke vin og kjenne på hvor deilig det er å være til.

b
a

Toril Hjorthol (f. 1987) har en mastergrad i kultur og samfunnsfag psykologi fra UiO. Hun jobber som sekretær på partikontoret til Rødt og er forskningsassistent på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Mine psykiske problemer kom da jeg ble uteksaminert med en mastergrad i psykologi, ironisk nok. Jeg søkte hundrevis av jobber uten å få napp. Graden ble til slutt nyttig da jeg kunne gi meg selv diagnosen stressutløst panikkangst.

Jeg tenkte at terapi var løsningen på problemene mine, eller i alle fall at terapeuten kunne sette arbeidsløsheten min i perspektiv. Psykologen sa jeg burde reise til syden, kjøpe ny kjole, drikke vin og kjenne på hvor deilig det er å være til. Det er kanskje en typisk flink-pike-resept, men den beit ikke på meg. Selvfølgelig er historien anekdotisk, men det gjorde meg allikevel bekymra på vegne av psykologstanden. Beskjeden om å shoppe bort angsten, vitnet om et skremmende menneskesyn. Jeg frykter at det er et symptom på et psykologifag som opprettholder status quo.

LES OGSÅ: – Enhver som oppsøker hjelp gjør det ut ifra et sterkt behov, og da holder det ikke med hverdagslige råd fra psykologen.

Den såkalte Generasjon prestasjon sliter psykisk, med angst, depresjon, søvnmangel og stress. Tre av ti ungdomsskolejenter mener «alt er et slit», og én av fire har depressive symptomer. Kognitive triks som å knipse vekk tunge tanker, stressmestringskurs på videregående skoler og et eget psykologifag frontet av Norsk psykologforening, er noen av reaksjonene i offentligheten.

Det er imidlertid en farlig utvikling om ungdom som sliter psykisk først og fremst skal møtes med kurs for å lære seg å takle egne følelser.

Hva feiler det dagens unge?

Tiltakene lindrer kanskje en del av stresset for den enkelte elev. Men hva med de bakenforliggende årsakene? Hva med samfunnet og kulturen som fører til at flere sliter psykisk? Ifølge psykolog Ole Jacob Madsen blir psykologien nå brukt på områder som tidligere ble forstått som sosiale, strukturelle eller politiske.

Én elev har trukket fram Kunnskapsløftet som mulig årsak til prestasjonsjag.

Andre skylder på at de stiller for høye krav til seg selv, i tillegg til selviscenesetting i sosiale medier. Det er kanskje ikke så rart at ungdommen bebreider seg selv, hvis selv psykologiens løsning er å omfavne nyliberalismen.

Markedet tjener på at du tror du kan kjøpe deg til et bedre liv, mer selvverd og en freshere identitet. Denne tankegangen kamuflerer systematisert urettferdighet. Taknen om at enhver er sin egen lykkes smed, gjør det umulig å rette aggresjonen andre veier enn innover, når du verken tilfredsstiller egne eller samfunnets idealer.

Mennesker forklarer derfor ubehaget de føler med at noe er fundamentalt galt med dem. De tror angsten kan fjernes ved viljestyrke eller selvanalyse, med hjelp fra terapeuter, selvhjelpsbøker og mindfulness-apper. Sånn slipper systemene billig unna. Psykisk helse henger også sammen med arbeidslivsvilkår, kjønnsroller og produktivitetskrav. Symptomene kommer ikke bare av at du ikke takler stress.

Flere tanker i hodet

Framfor stressmestringskurs og skolefag i psykologi, burde elever lyttes til når de sier at det stilles for høye krav til dem. Vi må i alle fall se på strukturelle løsninger i tillegg til terapi og psykoedukasjon.

Budskapet til dagens unge må være at god psykisk helse handler om mer enn å puste riktig. Det handler om at vi er sosiale dyr som trives best når vi bryr oss om større ting enn oss selv, og kanskje glemmer opplevelsen av et selv overhodet.

I stedet for kun å lære folk om psykopatologi, burde samfunnsdebatten dreie mot hvordan rå markedsideologi kan framprovosere følelsesmessige reaksjoner. Grådighet, konkurranse og materialisme avler utrygghet, angst, stress og depresjon.

Systemet gjør at folk leter etter løsninger innover, og prøver å perfeksjonere kropp og tanker. Vi får det bedre om vi fokuserer utover mot medmennesker, enn om alle prosjektene våre skal handle om overflatisk selvforbedring.

Dette er en forkortet versjon av en tekst opprinnelig publisert i Manifest tidsskrift.