Christian «Waterflame» Mejlænder lager spillmusikk på YouTube – og har flere fans enn de fleste norske artister

Så lenge folk er mer villige til å bruke femti kroner på en latte enn åtte kroner på et album ser det jo litt mørkt ut for den tradisjonelle musikkmodellen, mener Mejlænder.

b
a

Hundrevis av videospill fyller Valje-hyllene fra IKEA i den beskjedne 1-romsleiligheten på Sinsenkrysset i Oslo. Veggene er dekket av fargerike plakater med motiver fra anime-serier og spill. Ved siden av en stasjonær gaming-PC står synther, minikeyboard og trommemaskiner. Vi befinner oss på gutterommet til gutteromsmusikeren Christian Mejlænder, bedre kjent som «Waterflame» – i hvert fall i USA, Mexico og Sør-Korea, hvor han har mesteparten av fansen sin.

Mejlænder er en høy, skral fyr med en voldsom hvit lugg som står i kontrast til det ellers mørke håret. Den 27-årige komponisten har over de siste årene skapt seg en betydelig, internasjonal fanskare ved å lage musikk til diverse spill og å legge ut musikk direkte på sin egen YouTube-kanal, noe som gjør at han i dag kan cashe inn en respektabel voksenlønn fra internettavspillinger og albumsalg. Helt under den norske radaren.

Musikken min har kanskje ikke like mye å si for deg om du ikke spiller-, eller har spilt spill.

FACEBOOK-SIDEN OG YouTube-kanalen hans er overøst av ung, ufiltrert kjærlighet og begeistring – på haltende engelsk. En fransk gutt spør om han ikke kan lage en sang som heter «milky way galaxy’s express». «I Like Your Musics,» fastslår en annen. Mange har postet tegninger av Waterflames avatar,  med store anime-aktige øyne og fokus på den frodige svart/hvitt-sveisen, og noen har lagt ut bilder av seg selv hvor de med farget lugg og steampunk-aktige klær prøver å ligne mest mulig.

Fanbasen skifter geografisk alt ettersom hvilke prosjekter han er med på, forteller han. Lager han musikk til et sveitsisk spill følger som regel en bølge av klikk fra sveitsiske IP-adresser. Han mener den lave gjennomsnittsalderen har sine naturlige årsaker.

– Det er jo for det meste yngre folk som spiller de fargerike, eksplosive spillene som musikken min er med i og bærer preg av. Ta Minecraft. Det er enkelt, det er fargerikt, det er utfordrende på en kreativ og ukomplisert måte, og det føler jeg at musikken min er også. På den andre siden av spekteret er det en del eldre nostalgikere som hører på musikken min. De er sånne som meg, som har vokst opp med Sega Megadrive, Playstation 1, Dreamcast. Musikken min har kanskje ikke like mye å si for deg om du ikke spiller-, eller har spilt spill.​

Hva betyr spill for deg?

– Jeg fikk min første konsoll som en distraksjon i en ganske kjip periode hjemme da jeg var liten. Det ble noe jeg kunne gjøre i stedet for å sitte og høre på krangling. Det var fargerikt, inspirerende og gøy – en verden jeg kunne leve meg inn i på en annen måte enn med bilde, lyd eller tekst alene. Det var så mange ting i ett uttrykk.

Mange av låtene til Waterflame, som «Electroman Adventures V2» eller «Clutterfunk», er cheesy og synth-heavy, og høres ut som noe fra et gammelt Turtles-spill til Dreamcast. Andre låter – som «Time Machine» og «Jumper» – er vanskeligere å beskrive og finne sammenligninger til. I musikken hans er elementer fra eksempelvis breakbeat, drum n’ bass, techno og swing, ofte om hverandre i samme låt. Det kan høres ut som Fatboy Slim som plutselig hopper over i noe Prodigy-aktig og derfra videre til eurodance. Selv om det er vanskelig å klassifisere musikken bærer de fleste låtene hans tydelig preg av spillmusikk.

Jeg jobba 50% på Kiwi Økernsenteret. Jeg hadde droppa ut av videregående, var i et dårlig forhold, og hadde ingen ambisjoner skolemessig. Musikken var som en slags escape for meg.

MEJLÆNDER KOM SÅ smått inn i musikken gjennom nettstedet Newgrounds, en multimedial, kreativ portal hvor man kan legge ut kreative verk som animasjoner, spill eller musikk. Der følte han seg sakte frem som uskolert komponist, fikk tilbakemeldinger fra andre som ham, og begynte etter hvert å bli lagt merke til, både av andre kreatører og de som oppsøkte siden for å finne ny og annerledes musikk. Etter flere år på nettstedet åpenbarte det seg i 2008 en unik mulighet som på mange måter ble en gamechanger.

– De på Newgrounds begynte på Castle Crashers – et 2D Beat ‘em up-spill til XBOX 360 – og arrangerte en konkurranse om å lage hovedtemaet til spillet. Veldig mange deltok, og jeg nådde ikke helt opp, men en måned etterpå kontaktet Tom Fulp, skaperen av Newgrounds, meg og ville bruke flere av sangene mine.

Castle Crashers ble gigantisk, på et tidspunkt hvor indiespill begynte å bli populært igjen.

– Jeg var på rett sted til rett tid … og dette tror jeg de aller fleste kan fortelle deg: Det skal litt flaks til. Millioner spilte Castle Crashers og hørte musikken min. Jeg innså plutselig at navnet mitt var verdt noe, og at musikken min kanskje kunne bli noe mer.​

waterflame (1 of 1)-5

Hvor var du ellers i livet på det tidspunktet?

– Jeg jobba 50% på Kiwi Økernsenteret. Jeg hadde droppa ut av videregående, var i et dårlig forhold, og hadde ingen ambisjoner skolemessig. Ting var egentlig bare kjipt. Musikken var som en slags escape for meg, noe jeg kunne gjemme meg i. Siden jeg bare behøvde en PC var det som en separat verden jeg kunne flykte til, uansett hvor jeg var. Det var nok også derfor jeg fokuserte så mye på musikken, hadde så mye tålmodighet, og prøvde og feila så mye. Jeg hadde ikke så mye annet.

ETTER CASTLE CRASHERS fikk Mejlænder flere tilbud fra mindre spillprodusenter om å være med på prosjektene deres. Han hadde laget en YouTube-kanal, og ved å være tidlig ute med å legge ut sangene sine mener Mejlænder at han sørget for at de som søkte etter Castle Crashers-musikken endte opp nettopp hos ham, hvor de kunne finne flere av låtene hans.

Stadig flere gamere verden over fant Mejlænders YouTube-konto, samtidig som han ukritisk tok til seg det han fikk av større og mindre jobber. An Alien With A Magnet, Layerz, musikken og lydeffektene til en interaktiv installasjon i USA, et mykporno-kortspill ved navn Schoolgirls Love-Tentacles… Så, I 2013, laget han musikken til mobilspillet Geometry Dash, og det ble et nytt viktig vendepunkt. Spillet ble nesten like stort som Angry Birds, og var den tredje-mest nedlastede app-en i verden i flere måneder.

Selv om han riktignok ikke så noe til millionene spillskaperen håvet inn, høstet han igjen mye oppmerksomhet fra de som spilte spillet, og antall klikk og påfølgende kroner fra YouTube og strømmetjenester fortsatte å øke.

Så lenge folk er mer villige til å bruke femti spenn på en latte enn åtte kroner på et album ser det jo litt mørkt ut for den tradisjonelle approachen

HVORDAN TJENER MAN penger på YouTube-klipp? Det har eksistert enkelte reklamemuligheter for YouTube-ere siden kort tid etter Googles overtakelse for 1,65 milliarder dollar i 2006, men det var først i 2012, da de introduserte det enkle partnerprogrammet sitt, at ting virkelig tok av. Ved et enkelt klikk kunne brukere godta at Google la reklameannonser over kanalen deres, mot at kanalinnehaverne fikk en andel av inntektene.

Det har ført til at YouTube i dag angivelig har over en million verifiserte bidragsytere, eller såkalte «partnere», som Waterflame, som i tur har bidratt til at YouTube fortsetter å oppleve enorm vekst. Fra 2014 til 2015 økte antall daglige besøkende med 40 prosent, avspillinger økte med 60 prosent. Tar man til seg annen statistikk, som at de to mest brukte søkeordene på YouTube i 2014 var «Music» etterfulgt av «Minecraft», og at over 80 prosent av 14-17-åringer i USA bruker YouTube, begynner Mejlænders markedsføringsstrategi å gi mer og mer mening.

Den som har fulgt Mejlænder kanskje aller tettest er barndomskompisen Mathias Rudsengen, som selv produserer musikk og lydeffekter under artistnavnet Fastland. Han mener YouTube og spillprosjektene var en viktig del av, men ikke den drivende årsaken til hvorfor Mejlænder er der han er i dag.

waterflame (1 of 1)-8

– Christian har et instinkt for hele opplegget med å skape et brand, og han gjorde det gjennom Newgrounds, og senere YouTube, med talent, usjenerthet og en unik sound. Han har lyktes fordi han hardnakket har fortsatt med sin egen greie så lenge han har holdt på med musikk. Han gadd rett og slett ikke å vente med å vise frem greiene sine fordi han egentlig bare ville ha feedback og dele gleden ved å lage musikk.

Rudsengen startet også karrieren på Newgrounds, side om side med Waterflame, og var en av de andre få bidragsyterne som var med på Castle Crashers. Han satset imidlertid ikke på YouTube, slik Mejlænder gjorde, og vil ikke spekulere i hvorvidt videodelingssiden er det gylne svaret på utfordringen dagens unge musikere står overfor.

– Tja, så lenge folk er mer villige til å bruke femti spenn på en latte enn åtte kroner på et album ser det jo litt mørkt ut for den tradisjonelle approachen. YouTube er noe av det som kan funke, men bare hvis du har klart å bygge fanbase. Å fremføre musikk og bygge fans lokalt er nok heller ikke feil svar, siden det er så fordømt mye på internett. Men alt handler om å skape fans. Hvis du vil lykkes.

Det er som å male: Ja, alle kan sette seg ned med en pensel, men du får ikke solgt noe på galleriet med det første.​

Å VÆRE YOUTUBE-musiker medfører at Mejlænder sitter med friheten til å styre Waterflame-skuta som han selv vil, siden han omgår labels og gjør det aller meste på egenhånd. Ulempen er at han må kjempe en evig rettighetskamp for levebrødet sitt. Eksempelvis var han nylig i klinsj med den franske versjonen av The Voice, som brukte en av låtene hans uten tillatelse. I det tilfellet kommer han nok heller aldri til å få noen form for kreditering eller kompensasjon, skal man tro ham selv, og den franske avisen Le Figaro som dekket saken.

I alle tilfeller som omfatter kommersiell bruk eller reklamepenger har Mejlænder krav på en andel av inntektene – også i tilfeller der folk tjener penger på å streame enkelte av spillene med musikken hans i. Om han skulle velge å gjøre noe med sistnevnte risikerer han imidlertid å fremstå som en kjip fyr. Det høres kanskje ikke så farlig ut, men i YouTube-verdenen kan et slikt stempel blant fansen være fatalt. Skulle han irritere på seg en YouTube-gigant med flere millioner abonnenter vil de bombardere kanalen hans med nedover-tomler og hatefulle kommentarer – noe som kunne ruinert ham på dagen, mener han.

Rettighetstrøbbel til tross: Fanskaren hans har blitt så betydelig at han i dag kan leve som komponist på fulltid. Tross det dårlige ryktet de har i henhold til pengeandel til artister er det strømmetjenester som YouTube og Spotify som står for brorparten av musikerlønna, i tillegg til albumsalg.

waterflameh (1 of 1)-3

– Når det gjelder alle spill- og musikkjobbene er det selvfølgelig også en inntekt der, men på langt nær nok til å kunne leve av. Jeg har en policy om å aldri ta jobber med mindre jeg får en non-exclusive-kontrakt, som vil si at jeg beholder rettighetene til musikken min selv. Produsenten kan bruke den kommersielt, men det kan jeg òg. Si at jeg har laget en låt til Mikke Mus Basketball eller noe – jeg må oppgi at det er musikk derfra når jeg eventuelt bruker den, men de må også henvise til meg andre veien. Det funker dritbra, alle får gratis tilgang på YouTube, mens jeg får penger fra reklamering og albumsalg. Legger man til betalingen for jobben i seg selv snakker vi tre forskjellige inntektskilder fra én og samme låt. Det gjør at jeg kan prise meg selv ganske lavt, som igjen er en av grunnene til at mange produsenter velger meg i utgangspunktet. Samtidig får Mikke Mus Basketball gratis publisitet gjennom min etter hvert betydelige YouTube-kanal, så det er en win/win-situasjon. Det er sånn det går rundt.

Det er lenge siden det ble en slags allmenn sannhet at alle kan lage musikk fra gutterommet, men du er en av ganske få som lever av det. Men kan egentlig alle det?

– Påstanden er kanskje sannere nå enn før. Allerede fra da jeg startet har ting blitt mye lettere. Softwaren er mer intuitiv og enkel, det er lettere å få tak i samples, og kvaliteten er bedre. Om man vil leve av det blir det noe annet. Det er som å male: Ja, alle kan sette seg ned med en pensel, men du får ikke solgt noe på galleriet med det første.​

Les også: Nerdenes havn: Noe er råttent i cosplay-miljøet

waterflame (1 of 1)-4 (1)