Den feministiske pornofilmskaperen Erika Lust vil ha flere med i «en sårt tiltrengt erotisk revolusjon»

Pornoindustrien er blitt så ekstrem at den er i ferd med å implodere, mener den alternative pornofilmskaperen Erika Lust.

b
a

– VI TRENGER FLERE filmskapere som vil fortelle historier om sex fra nye innfallsvinkler. Vi trenger en nybølge i uavhengig, erotisk film!

Den feministiske pornofilmskaperen Erika Lust vil ha flere deltakere med i det hun spøkefullt kaller «en sårt tiltrengt erotisk revolusjon». Hun er på vei inn i varmen hos det «konvensjonelle» filmmiljøet, og var nylig invitert til Den internasjonale filmfestivalen i Chicago for å snakke om filmene sine. Samtidig stiller hun seg i opposisjon til pornoindustrien.

– Jeg har et større fokus på kvinnelig nytelse og begjær. I mainstream-porno er kameraet besatt av kvinnelig anatomi og kjønnsorganer, men bryr seg veldig lite om kvinnens nytelse, som å tilfredsstille kroppsdelene det er så besatt av. Det er ikke bare de anatomiske nærbildene som er spennende ved sex, men også oppbygningen, situasjonen og de små detaljene rundt akten. Jeg vil fange dem også.

LES OGSÅ: Vi sendte tre av våre filmkritikere inn i Erika Lusts erotiske kortfilmjungel

LUST FULLFØRTE en mastergrad i statsvitenskap, med fokus på menneskerettigheter og feminisme, før hun ved årtusenskiftet forlot hjemlandet Sverige. Hun bosatte seg i Barcelona, hvor hun tilbrakte noen år som produksjonsassistent, i et forsøk på å komme seg inn i filmbransjen. I 2004 fikk hun så muligheten til å lage en kortfilm, og resultatet var The Good Girl, en frisk vri på en utslitt pornoklisjé – the pizza delivery guy.

– Jeg hadde en rekke samtaler med venninner om dette. Vi hadde det samme inntrykket når vi så porno; at vi på et vis var ekskludert fra det, som handlekraftige individer. Vi følte noe, vi ble opphisset. Men vi hatet det vi så, vi hatet konseptene, historiene, rollefigurene – vi likte ikke hvordan sex ble fremstilt! Så tenkte vi at det måtte være en annen måte å gjøre dette på.

«En machomann uten hjerne og følelser, hvis eneste verdi er å eksistere i øyeblikket han knuller en skrikende jente på sofaen.

Hun lastet opp The Good Girl på sin nystartede blogg, og i løpet av to uker talte hun nesten to millioner nedlastinger. På internett åpenbarte det seg et marked for hennes pornovisjon, men nettet har også endret premissene for hele pornomarkedet. Ikke minst har pornofilmenes diskurs tatt nye retninger i løpet av det siste tiåret.

– Mainstream-pornoen fortsetter å uttrykke og resirkulere budskap om makt, dominans og ofte misogyni. Det er en måte å snakke om sex, og en måte å si «dette er hva sex er». Strømmesider, såkalte porn tubes, har selvsagt tillatt disse diskursene å bli uttrykt raskere og i større omfang enn noen gang før.

– Innenfor alternativ, erotisk film, har folk jobbet hardt for å uttrykke deres syn på sex og seksualitet, og bevegelsen har vokst seg stor! Så selv om mainstream-porno kverner ut sin diskurs i et skremmende tempo, finnes også den andre siden med alternative filmskapere.

Intervjuet fortsetter under filmen.

Har du lagt merket til noen endringer i mainstream-pornoens uttrykk?
– Det har blitt enda mer simpelt, aggressivt og skittent. Jeg tror det delvis skyldes at pornoindustrien har slitt med å tjene penger siden de gratis tubene ble så store. Så de vil tjene så mye penger som mulig så kjapt de kan, og derfor ser du ofte ekstreme scenarier, skutt i et shabby motellrom eller en falsk drosjebil. De må være ekstreme for å stikke seg ut, og de henvender seg også til et marked som jeg tror har blitt numment av utallige videoklipp, og er nødt til å se etter noe som er stadig lenger over kanten. Selv om strømmesidene tjener godt på å annonsere falske datingsider eller penisforstørrelser, holder pornoindustrien på mange måter på å implodere.

SIDEN 2013 HAR Lust primært jobbet med nettsiden XConfessions, hvor brukernes egne historier fungerer som utgangspunkt for pornosnuttene. Hun gjør et poeng av å nesten utelukkende benytte kvinner bak kamera.

– Ettersom filmene mine fokuserer mye på kvinnelig nytelse, er det godt å ha et crew som forstår den kvinnelige kropp og sinn. Crewet mitt er veldig gode på å se hele greia – en strøm av blod til brystet idet hun når klimaks, et glimt i øyet på skuespillerne eller en rykning i foten – de venter ikke bare på et «pop-shot». Men det er noen fantastiske menn i teamet mitt også.

– Men når jeg har menn bak kamera, merker jeg at de ofte fokuserer på kvinnekroppen, fordi de er så vant til det. Kvinnene bak kamera er derimot opptatt av de mannlige skuespillerne også, kroppen deres og uttrykkene i ansiktene deres. Så jeg diskriminerer i kvinnenes favør når jeg ansetter folk, for jeg synes virkelig det gir filmene en verdi.

«Mainstream-porno har blitt enda mer simpelt, aggressivt og skittent.

Målet er til dels å unngå et skjevt maktforhold i filmene. Lust er heller ikke særlig begeistret for hvordan menn behandles i mainstream-porno.

– Mannen fremstilles ofte som en hingst med en diger penis og tvilsomme holdninger overfor kvinner. All nytelsesfokus er på ham, selv om ansiktet hans nesten alltid er skjult, og hans nytelse får kun være hard og genital. En machomann uten hjerne og følelser, hvis eneste verdi er å eksistere i øyeblikket han knuller en skrikende jente på sofaen. Og dette er selvfølgelig ingen artig stereotypi for menn, den skader dem også. Menn er også erotiske vesener. Og det at menn utgjør omtrent halvparten av mitt publikum, viser at også de har behov for en annen type erotisk film, som er mer nyansert og inklusiv overfor alle involverte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Erika III 2

LIKESTILLINGSAGENDAEN SOM preger Lusts filmer gjør dem utvilsomt sympatiske, men hun understreker at det ikke er den eneste årsaken til at stadig flere «stuerene» filmfestivaler omfavner henne.

– Jeg går ut fra at det også skyldes at filmene mine har en filmatisk verdi. Ellers tror jeg ikke de ville vært interessert i det hele tatt.

Porno blir vanligvis ignorert som filmkunst. Hva tenker du om det kunstneriske potensialet?
– Pornoens kunstneriske og uttrykksmessige potensial er endeløst! Jeg tror også stigmaet knyttet til sex på film er i ferd med å endre seg litt. Offentligheten er i ferd med å åpne øynene for at sex på film ikke trenger å være skittent og skammelig, at det kan fremstilles på en kunstnerisk måte som den naturlige delen av livet det er. Jeg mener at sex fortjener en kunstnerisk ramme og oppmerksomhet i like stor grad som de andre sidene ved det å være menneske.

Er det viktig å gjøre sex mer synlig?
– Jeg synes det er veldig, veldig viktig, spesielt med tanke på den yngre generasjonen. For hvilke muligheter har man egentlig til å se hva sex er? Vel, du har mainstream-porno. Og så har du independent-film, men når sex vises der, er det ofte som noe traumatisk, noe mørkt og skadelig. Det er veldig få filmer som Shortbus (John Cameron Mitchell, 2006), som kun har et positivt syn på sex. Det motsatte er ofte tilfelle, som i Nymphomaniac (Lars von Trier, 2013), en mørkere fortelling.

Artikkelen fortsetter under bildet.

MakingOff-27

MULIGENS ER DET lett å miste Lust mellom to stoler. For selv om filmene hennes kan klassifiseres som porno, er det tydelig at hun heller anser seg selv som en filmskaper som tilfeldigvis er spesielt opptatt av sex. Dessuten er det trolig få pornofilmregissører som deler hennes inspirasjonskilder.

– Da jeg var ganske ung så jeg Elskeren (1992) av Jean-Jacques Annaud og falt fullstendig for den. Jeg hadde aldri sett en film hvor det kvinnelige perspektivet ble viet den slags oppmerksomhet. Den festet seg virkelig ved meg – den er en av mine tidligste inspirasjonskilder til å lage filmer om begjær. Jeg elsker Stanley Kubricks fotografi, og jeg synes Polanski er fantastisk; jeg liker spesielt Bitter Moon (1992). Shortbus var forfriskende, ettersom sex ble en naturlig del av historien. Jeg streber etter å gjøre dette selv innen erotisk film, selvfølgelig på min egen måte. Jeg forguder også Lukas Moodyson og hans fremstillinger av kjærlighet, de kornete bildene og dialogens autensitet. Hans følsomhet skinner alltid gjennom. Jeg elsker alle filmene hans!

Har du ambisjoner om å bevege deg mot mer konvensjonell filmskaping?
– Klart jeg har det. Jeg ga ut en bok i Spania for et par år siden, La Canción de Nora (Noras sang på norsk, journ. anm.), en erotisk roman som jeg nå jobber med å filmatisere. Tanken er å lage en indie-film, men for kinovisning. Og den kommer til å inneholde noe eksplisitt sex, men ikke for mye.

– Historien dreier seg om en ung kvinne som flytter til Barcelona og prøver å skape seg en karriere innen film.

Selvbiografisk?
– På noen måter, men det er ikke min personlige historie.

– Men jeg har ikke tenkt å slutte å lage de erotiske filmene mine og gå over til kommersiell film. Det vil jeg være tydelig på. Jeg vil gjøre begge deler.

LES OGSÅ: Vi sendte tre av våre filmkritikere inn i Erika Lusts erotiske kortfilmjungel