NATT&DAGs guide til hvordan skrive tendenssaker om MDMA

Hvordan skrive litt edgy, men med forskning og sånn, om MDMA i voksenmedia.

b
a

Inspirert av suksessen til våre Facebook-statuser av «kulturugler på 40+»- og Instagram-kronikk av «journalistspire på 25+»-guider gir vi deg nå vår «litt edgy tekst om psykedelika, men med forskning og sånn»-guide.

Vi legger snart bak oss en sterk måned i denne sjangeren, både NRK og DN (bak betalingsmur) kan rapportere at ungdom bruker psykedeliske stoffer som MDMA, LSD og psilocybin og at det gir dem en rus som de synes er tilfredsstillende. Siden starten av 2014 har ikke mindre enn åtte lignende saker blitt publisert i større norske aviser og helgemagasiner.

LES OGSÅ: Kommentar: – Legaliser MDMA

For å lette arbeidet til deg som ønsker å pitche en lignende sak for din kule, men ikke alt for kule, redaktør, har vi utarbeidet en hendig liten guide, bestående to komponenter:

1. Sannhetsvitnet

Enhver seriøs rus-sak begynner med brukeren – en person som ruser seg mens du noterer. Gi personen et passende dekknavn. «Per» har blitt brukt tre ganger på to år og begynner å bli litt oppbrukt, «Mathias» og «Frode» er også tatt. Vi foreslår en jente neste gang, «Emma» og «Molly Hansen» er gode navn som foreløpig ikke har blitt tatt i bruk – en liten sommergave fra oss til deg.

LES OGSÅ: NATT&DAGs mal for portrettintervjuer i helgemagasiner

Etabler tidlig at brukeren ikke er fattig og/eller dum for å gi personens ord mer tyngde. Her er det flere mulige veier til rom, alt fra «mensa-medlem», «urban og ung» og «hun du synes så så bra ut på bussen» (Henne 13. juni 2016) til den presise «han har en bachelorgrad» har blitt brukt. Få for all del med noe om LSD-bruken til Steve Jobs, han var flink og lagde ting.

Beskriv stedet hvor brukeren bruker. Trekk frem at dette stedet, i likhet med brukeren, er noenlunde oppegående. Eksempler på gode beskrivelser som tidligere har blitt brukt er «i vinduskarmen står blomster han har fått av venner» (bak betalingsmur) og «filosofi i bokhyllene og litografier på veggene». La leseren føle sjokket av at det finnes mennesker der ute som ruser seg blant litografier.

2. Eksperten

«Per X» sine astrale reiser er ingen avissak alene – han er kun hodet og halen i artikkelfisken fra ungdomsskolen. Grunnen til at du pitcher er nemlig at psykedeliske stoffer har, hold deg fast, medisinsk potensiale! En slik påstand må naturligvis backes med litt VITENSKAP. Her er det kun én mann å ringe, forsker Pål-Ørjan Johansen har blitt brukt som ekspertkilde i hele fem større featuresaker om psykedeliske stoffer i løpet av de to siste årene, til tross for litt økonomiske interesser og sånn, men det er da ikke SKUP-prisen du skal ha heller.

LES OGSÅ: Kvalitetskontroll: Er MDMA-en du har kjøpt ekte vare? 

Som den seriøse og reflekterte journalisten du er har du også med en kritiker. Her er det også bare én mann å ringe – i tre av fem nevnte featuresaker har forsker Jørgen Bramness fått svare Johansen med at forskere burde forske. Dersom du har tid og ork er det trolig mulig å lage en slags generator basert på tidligere saker som vil generere en uendelig mengde Johansen vs. Bramness-debatter. En flott gave å gi til en ny generasjon med psykedelika-skribenter.

Pass på å få med cliffhangere som «I en skål ligger det peanøtter, i den andre MDMA-tabletter. En fremmed person setter seg ned». Ikke følg opp med spørsmål om personen har peanøttallergi. Vi anbefaler «i garasjen står en sykkel» eller «i sjøen svømmer en hai». 

Avslutt med en kul faktaboks hvor du tar med det fulle kjemiske navnet på rusmiddelet du har omtalt (viktig!). Nevn noe med hjernen og serotonin, helst uten kilder.

Lykke til!

LES OGSÅ: – Etter fire dager på MDMA følte jeg meg så sliten og suicidal at jeg måtte ta en ukes pause fra alt

MDMACoverpng