Hvor var du da de fikk fet jobb og lederstilling? I dokø?

En milleniumsverdig dassideal?

b
a

Ragnhild Bøhler

JEG STO SAMMENKLISTRA med et knippe tissetrengte damer på Parkteateret en natt i sommer. I bunnen av en trapp stod gutta, side om side som pikk på snor, langs pisserenna. Fornøyde over å ha overkommet behovspyramidens laveste nivå, smøg de seg opp trappen for å erobre dansegulvet.

I forbifarten liret de av seg en og annen kommentar til oss mehe-er som nå hadde stått i kø i nærmere femten minutter. Bassen fra DJ-settet jeg gikk glipp av vibrerte i blæra, og jeg begynte å jazze meg jævlig opp over at vi ikke er kommet lenger i kvinnelig dassevolusjon enn dette.

Vi trodde kanskje vi hadde fått en milleniumsverdig dassdeal. Eget avlukke med låsbar dør og muligheten til å slå seg ned, prompe litt, sjekke sveisen og seile ut uten skår i gutteromsmytene om hva som foregår på jentedoen. Dét er ingenting annet enn et liksomsivilsert luftspeil rundt et av de mest primitive behovene vi har.

Vi tar fullstendig for gitt at vi må kaste bort masse tid i lange køer på absolutt alle offentlige arrangementer. I mellomtiden løper mennene rundt med urinflekkede bukser og erobrer shit.

Stemningen i køen var så irriterende respektfull, selv når den ble amper. Vi ropte og okket oss, men rikket oss ikke en meter. Jeg begynte å tenke på Simone de Beauvoirs teori om barns tillærte tissepositurer og tidlig internalisering av sosialt kjønn. Lurer på hva hun tenkte om denne posituren. Hvorfor står vi bare her? Det hele fremstod plutselig så absurd. Den vanvittige forskjellen i bruk av tid, og den tillærte tålmodigheten. Jeg følte meg på ingen måte transcendent der jeg stod.

FLERE RUNDT MEG begynte å prate om den nye revolusjonerende tissetrakten, som gjør det mulig for kvinner å stå og tisse. En penisprotese om du vil. Selv i disse unisexdager ville neppe en lilla latexpenis vært et kjærkommet tilskudd i pisserenna. Men med trakten ville i det minste vi vært universalt utformet.

Jeg nekter å gå med på at mensen er problemet. Mensen er ikke et plausibelt argument for at alle kvinner på offentlige toaletter, til en hver tid, må gå på en egen avlukke for å tisse. I 2016 kan da ikke offentligheten mene at jeg, på et toalett for kvinner, må skjermes fordi jeg menstruerer?

En gang jeg var i Thailand (favorittåpningen på alle digresjoner) var jeg på et offentlig dametoalett. Der satt alle damene på huk, i et slags human-centipede-liknende tog, langs en porselensrenne i gulvet. Den eldre kvinnerumpa foran meg dro ut en tampong fra et usynlig sted. Den kom flytende under meg lik en gondol på en gyllen kanal. Jeg tenkte ikke mer over det. Dessuten har det aldri vært pratet så mye i offentligheten om menstruasjon som nå. Kanskje en mer åpen toalettløsning kunne fått bukt med tabuet én gang for alle. Først og fremst vil jeg bare få tisse, uten å stå i en kjønnsdelt drittkø som tar «hensyn» til meg.

DET ENESTE JEG ber om er et alternativ, slik pissoarene er et alternativ til én eller to innbåsede «pule/knarke/drite-toaletter». Hvis guttene kan stå side om side med pikk i hånd kan vel jeg se litt lår og porselen. Ubehageligheten dette potensielt kunne medbringe tror jeg dessuten er selve nøkkelen til effektiviteten på herretoalettet.

Vi trenger ikke grave tisserenner i gulvet eller holde hender i en toalettsirkel. Vi må bare få bukt med avlukkene, tenke mer arealeffektivt, mindre lyx og raskere service.

Jeg kom meg omsider inn på mitt private speilløse avlukke på Parkteateret. Et forsøk på en hard sanksjonering mot somlete jålejenter. Jeg fikk tisset, men begynte å bli trøtt og edru. Baren hadde mistet en omsetning verdt tyve minutter for hver dame i køen. Selv hadde jeg mistet et DJ-sett, som like gjerne kunne vært et teaterstykke, et fly eller et jobbintervju.

Da jeg kom ut hadde to av jentene fra lengre bak i køen fått nok. Nå gjorde to bare rumper med dårlig treffsikkerhet oppbrudd i penisrekkene. Ikke så tålmodig lenger nå. Er det begynnelsen på en dassrevolusjon jeg aner?​

toalettkøøø