Vi klippet ut alle adjektivene i Aftenpostens Highasakite-anmeldelse og kalte det poesi

Man kan være kunstner selv om man er musikkanmelder :)

b
a

Aftenpostens anmeldelse av Highasakites nye album Camp Echo er et lite kunstverk i seg selv. Mange vil si at en tekst har godt av å få puste mellom adjektivene, men om man kjenner regler og normer er det desto mer fristende å bryte dem.

I en relativt kort tekst klarer anmelder Westad Stuen å skape en interessant språklig verden, hvor bassfrekvensene er HARDE (håndgripelige og med høy massetetthet), rytmene er INTRIKATE (kompliserte, vanskelige) og dubstep er beryktet. For å bruke en av vokalist Ingrid Helene Håviks prominente vokalfraseringer: JØØØSS!

LES OGSÅ: Kommentar: Har Highasakites siste plate avslørt norske anmeldere som slappe flokkdyr?

Akkurat som Michelangelos skulpturer skjulte seg i steinblokkene, har vi måttet meisle ut de beste beskrivelsene med de flotteste adjektivene og de mest oppfinnsomme språklige bildene, og sette de sammen til et dikt. Vi har naturlig nok valgt å bruke anmeldelsens opprinnelige tittel som tittel.

Vi har også tatt på oss ullgenser og tent et lys. Sett på tevannet!

Les hele diktet under videoen.

Highasakites elektroniske renovasjon

fengende refreng

elektronisk renovasjon

mørke temaer

elektroniske baktepper

dype synthlag

intrikate rytmer

moderne elektropop

harde bassfrekvenser

den beryktede dubstepen

eteriske og svevende låter

eksentriske synther

svette dansegulv

solfylte parker

eksotiske melodier

prominente vokalfraseringer

eklektiske overganger

fleksible mellompartier

elektronisk eksperimentering

luftig åpenhet

tette lydvegger

en enkel og catchy poplåt

det vakre refrenget

ettertenksom pustepause

kryptiske og mørke tekster

evinnelige kjærlighetshistorier

spennende band

Hvem trenger kunst når man har anmeldelser som dette?

LES OGSÅ: NATT&DAG anmelder ALT fra søndagens Highasakites-konsert