NATT&DAG tar helg med helgeaktuelle Emile The Duke

Vi kjente på fredagsfølelsen med Aasen, det streite og albumklare alter egoet til Emile The Duke.

b
a

EN SKIKKELSE I beige trenchcoat og gule solbriller kommer haltende mot oss. Bortsett fra krykkene og den tilhørende sykemeldingen, er det lite ved Emile Leon Aasen som avslører ham som en kommunalt ansatt småbarnsfar. Men det er det han er, og det er det han lager musikk om for tiden, under merkelappen «Aasen».

Egentlig er han Emile The Duke, en travel fyr i dress som snakker bred New York-dialekt over blankpolerte beats. Emile The Duke tar mye taxi, driver business, spiser rektangulære sandwicher uten skorpe, befinner seg ofte på transantlantiske fly. Men så var det virkelighetslivet, da. Etter to album i 2015, Stuck In Traffic og Plastic Bag, kom plutselig Aasen. Et album på norsk som skildret hverdagen på en kommunal arbeidsplass.

Det var mye å kjenne seg igjen i. Stillheten som oppstår mellom småpraten på pauserommet. Stemningen som oppstår når tress-isen hentes frem på personalmøtet. Hun som aldri betaler inn til kaffekassa. Den fantastiske følelsen som brer seg som en sentralstimulerende bris gjennom kroppen en gang i uka: fredagsfølelsen.

LES OGSÅ: Aasen tar helg roper GOD HELG hele uke

NÅR AASEN NÅ er klar med sin andre plate, Aasen tar helg, er det nettopp fredagsfølelse og helg som er tema. Vi blir tatt med på en reise gjennom helgen, fra vekkerklokka ringer fredag morgen, til den uunngåelige forsovingen mandag morgen, via nachspiel, gåturer og krangler med kona.
Aasen har haltet seg helt frem til oss nå, til Syverkiosken, den legendariske pølsebua på Aleksander Kiellands plass med det aasenesque slagordet «Det er hyggelig å servere gode pølser». Det er fredag ettermiddag, muligens siste sommerdag, og vi skal spise pølser og drikke brus. Etterpå skal vi kanskje ta en øl. For det er jo fredag!

Nydelig vær til å være september, da?
– Ja, det er ikke gæernt dette her.

Men man merker jo det begynner å bli mørkt om kvelden.
– Hehe. Jeg har ikke merket så mye til det.

Hatt en fin sommer?
– Hatt en fin sommer, absolutt. Har vært helg hver dag.

«Da jeg lagde Aasen tenkte jeg at Aasen er alle, det er ikke bare meg

emila

Aasen legger inn bestilling på en pølse i både lompe og brød, en såkalt spesial, slik han også gjør i sangen «Tur» fra Aasen tar helg. Bua er tom for agurkmix, det blir foreslått jalapenossalat. Aasen takker ja under tvil, er skeptisk til styrken på denne ingrediensen. Han kjøper seg en Jarritos ananasbrus, og kan fortelle at det er den legendariske Ellingsrud-rapperen Opaque som importerer denne brusen.

– Jeg synes egentlig ikke den er så god. Kjøpte den bare fordi vi skulle ta bilde, sier Aasen.

Hva gir deg helgefølelsen?
– Det er egentlig bare å få flaksa litt med vingene, altså.

Hva skal du i helgen, da?
– Jeg skulle veldig gjerne tatt meg et par kalde med gamle kompiser. Men de sovner så tidlig om dagen. Begynner å bli gamle vet du, orker ikke så mye øl lenger.

LES OGSÅ: Tomine Harket x Unge Ferrari: Hevnen er sexy

Men du har jo kone- og barnefri denne helgen, skal du ikke benytte anledningen? Nachspiel hos Burger’n, som på låta «Månedens røyk»?– Det kan godt hende, altså. Mens jeg har lagd Aasen tar helg har jeg egentlig tatt litt helg mentalt over det hele. Tror jeg har vært på sånn ti nachspiel til klokka åtte om morgenen. Det har jeg ikke gjort på sånn fem år. Eller kanskje åtte år.

Hva kommer det av? Er det sykemeldingen?
– Jeg vet ikke, jeg har bare vært litt desperat på å være sweet sixteen. Nesten en midtlivskrise. Men nå må jeg stramme opp, albumet er jo ferdig. Kan ikke la helgen fortsette, nå må jeg jobbe.

Hva jobber du med egentlig?
– Jeg jobber i kommunen.

Pleier det å være noe spesielt som skjer på fredager? Vinlotteri, for eksempel?
– Ja ja, det har alltid vært kjempestemning på fredager. Men der hvor jeg jobber nå er det ganske labert egentlig, ikke noe særlig fredagsstemning der. Jeg har en sånn fredagshatt, en hvit Kangol-hatt jeg har på hver eneste fredag kun for å livliggjøre arbeidsplassen. Jeg tror folk synes det er helt teit, men jeg bare driter i det.

Nice! Har kollegaene din hørt Aasen?
– De har hørt det, men de har ikke sagt noe. Vet ikke om de synes at jeg prøver å gjøre narr av arbeidsplassen. Men det er jo ikke bare ironi, det er faktisk en del kjærlighet i de sangene også.

Hva er forskjellen på Aasen og Emile The Duke?
– Jeg ser nesten ikke på Aasen som en karakter. Da jeg lagde Aasen tenkte jeg at Aasen er alle, det er ikke bare meg.

Er du selv nærmere Emile The Duke enn Aasen?
– Ja, i hjertet. Men Aasen tar helg er mer personlig enn den første.

Men Emile The Duke handler jo også om tidsklemma og sånn, som på albumet Stuck In Traffic?
– Ja, nesten alt handler om det for meg. Hvis det skulle vært en logo til Aasen burde det være en fugl som enten er i et bur eller som flyr ut av buret. Fordi Aasen kommer veldig ut av den følelsen av å sitte i et bur. Du må være sånn og sånn, ha en jobb, oppføre deg sånn og sånn innenfor reglene. Prøve å gli gjennom ting litt motvillig egentlig. Det er litt inspirert av faren min tror jeg, han er litt sånn. Litt sånn at han – jeg mener egentlig ikke noe vondt med det – men han har levd livet litt på bakbeina, kanskje. Tror han alltid har drømt om noe litt annet. Vanlige ting som å gå på Ikea synes han er helt forferdelig, men det må jo gjøres innimellom. Aasen er litt sånn som ham. På en annen side har pappa jobbet i Utenriksdepartementet og reist verden rundt. Det er kanskje verdensvante Emile The Duke litt inspirert av.

Les også: – Skulle ønske jeg kunne synge mye bedre, så jeg slapp å rappe

emilaasen-1-of-1-2

På albumet dukker Kenneth Engebretsen opp bak disken i kiosken når Aasen skal kjøpe «Månedens røyk», Raymond Hauger fra Beglomeg prøver å overtale Aasen til å bli med på nachspiel hos regissør Kristoffer Borgli AKA Burger’n, og Lars Vaular er taxisjåføren som kjører Aasen til jobb igjen mandag morgen. Hvordan har det vært for den kommunalt ansatte Aasen å jobbe med kjendiser og gangstere?
– Gangster og gangster. Jeg har jo en fortid jeg óg. Ikke noe sånn grumsete egentlig, men jeg kunne laget sånn gaterap jeg også. Lett, egentlig. Jeg tror grunnen til at jeg aldri har prøvd å gjøre det er fordi jeg føler at det er så mange andre som gjør det. Så jeg har tenkt at sånn som Aasen, det er ingen andre som gjør akkurat det. Ikke at jeg kunne konkurrert med Lars og Kenneth uansett da. De er kremen.

Hvordan får du overskudd til å lage musikk?
– Jeg mediterer. Jeg tror ikke jeg hadde klart det uten det, faktisk. Jeg klarer å dra på jobb, kommer hjem, kanskje vasker eller ett eller annet sånt no, spiser middag, så begynner det å bli sånn åtte, ni på kvelden, og da er man jo egentlig ganske kjørt. Det er da alle ligger på sofaen og ser på Dagsrevyen og halvsover. Men da tar jeg og mediterer, og når jeg er ferdig med det så føler jeg at det er morgen igjen. Samme overskuddet. Da kan jeg være fire, fem timer med masse energi til å få laget ting. Blanke ark, istedenfor å ha hodet fullt av regninger og forpliktelser og bekymringer. Bare helt clean. Det er nøkkelen, folkens.

Hva er mantraet til Aasen?
– Det kan jeg ikke si.

Jo!
– Det er helt teit, jeg kan ikke si det. Jeg betalte masse penger for å lære å meditere. På ringeklokka der jeg lærte det står det «norsk senter for uovervinnelighet». Du føler deg litt spesiell når du ringer på der.