«Black Mirror» er tilbake med et nytt strøk svartmaling

Netflix-serien «Black Mirror» inntas helst i små doser, for å redusere faren for futuristisk fremmedgjøring og høyteknologisk angst.

b
a

5

På sitt beste har Black Mirror tidligere vært tankevekkende, ukomfortabel og svartmorsom på en nokså skrudd måte. Det er vel nok å nevne at den første episoden av serien («The National Anthem» fra 2011) handler om hvordan Storbritannias statsminister blir forsøkt presset til å ha sex med en gris (seinere ble det klart at dette i virkeligheten ikke krever utpressing i det hele tatt, noe som utvilsomt skapte god PR for serien).

Serieskaper Charlie Brooker spiller helst ut sine fortellinger i nær framtid, eller i vår egen nåtid med en liten twist.

Gjennomgangstemaet er hvordan ny teknologi endrer samfunnet og griper inn i enkeltmenneskers liv.

Les også: «American Honey» er antageligvis årets beste film

Etter den tre år lange pausen, hvor Black Mirror i mellomtida har blitt plukket opp av Netflix, blir det fort klart at ikke mye har forandret seg. Høyteknologiens farer er fortsatt i søkelyset.

I  «Nosedive» er det den medieskapte statusangsten som forstørres og forvrenges i en glattpolert, pastellfarget verden hvor alle interaksjoner og mennesker rangeres på en skala fra 1 til 5. Lacie (Bryce Dallas Howard) er en tilsynelatende lykkelig, men anspent «4.2» som øyner en unik mulighet til å øke sin sosiale score.

Jeg røper vel ikke så mye når jeg sier at det går sånn passe. Her er det instamenneskets overfladiskhet som karikeres, i en effektiv skildring av hvordan jakten på likerklikk tapper det menneskelige samspillet for mening.

Howard er mer enn kapabel til å vri ut alt som finnes av opprørstrang og sårhet i Lacie, og får virkelig flekset sitt emosjonelle repertoar.

Les også: Hverdagen fortsetter på en øy omgitt av druknende migranter

Episoden«Shut up and dance» maler også et mørkt bilde av hvordan nye kommunikasjonsmuligheter også skaper nye muligheter for manipulasjon og ydmykelse.

I denne episoden er det en Anonymous-aktig hackergruppe som leker med livene til et knippe uheldige syndere. Den ansiktsløse, digitale mobben er et motiv Brooker har brukt før, og her legger han det enda tettere opp mot vår egen virkelighet.

Episoden «Playtest» tar ideene bak dagens nokså primitive augmented reality-spill til sitt mest grusomme ytterpunkt. En dypt plaget dudebro (Wyatt Russell, som bare nesten ødelegger episoden med sin uoppholdelige lavintensitetsplapring) er på rømmen fra en familietragedie, og tester et eksperimentelt japansk horrorspill for å skaffe reisepenger. Her leker Brooker med seerens forventninger på en forfriskende måte, et grep som gjør slutten desto mer intens.

Gamere vil nok nikke gjenkjennende til inspirasjonen fra klassiske survival horror-spill som Resident Evil og Silent Hill.

I «San Junipero» møtes to kvinner i 1987, i en verden som gradvis avslører sine hemmeligheter. Twisten er kanskje ikke spesielt sjokkerende, men episoden overrasker likevel ved å behandle sine hovedpersoner mer varsomt enn vi er blitt vant til. Heldigvis finnes det også glimt av håp i speilet.

Black Mirrors fremste styrke ligger i satiren. Serien lykkes i å fange teknologisk/sosiale tendenser i tiden og strekke dem ut til absurde ytterpunkter. Et annet karakteristisk trekk er en skrekkblandet sosialpornografisk fryd over å se hvor lavt mennesker kan falle når de presses mot kanten.

Brookers mørke verdener er ubarmhjertige, selv om det også finnes enkelte kjærkomne glimt av håp, hvor dystopien nærmest bikker over i utopi.

Denne evinnelige svartmalingen kan bli forutsigbar til tider, men de fleste episodene reddes likevel av solid regi (navn som Joe Wright (Pride and Prejudice, Atonement) og Dan Trachtenberg (10 Cloverfield Lane) har bidratt her), et særegent visuelt uttrykk (den tilsynelatende harmløse pastelldystopien i «Nosedive» er et høydepunkt) og en fryktelig dyster humoristisk sans. For gamle tilhengere av serien er det klare tegn til tematisk repetisjon i denne sesongen, men Brooker har likevel evnen til å overraske.

Black Mirror inntas helst i små doser, for å redusere faren for futuristisk fremmedgjøring og høyteknologisk angst.

Sesong tre av Black Mirror har premiere 21. oktober på Netflix.

Les også: Kinoaktuelle «Weiner» er en av årets mest fascinerende og underholdende dokumentarer

Black Mirror