Fadlabi

Fadlabi leser poesi på gebrokkent norsk på Blå på lørdag

ETTER HVA VI vet er banneord noe av det første man lærer seg når man ankommer et nytt land. Men hva kommer etter?

Hvis du kommer på Blå førstkommende lørdag er du kanskje et skritt nærmere svaret. Da står nemlig den anerkjente og sympatiske norsk-sudanske kunstneren Fadlabi på scenen og bedriver noe så jazza som høytlesning av sine første nedtegnelser på norsk, som en del av Munchmuseet i bevegelse –  en serie hvor publikum de kommende årene vil få oppleve en rekke midlertidige samtidskunstprosjekter i området mellom det nåværende museet på Tøyen og det nye Munchmuseet i Bjørvika.

FADLABI ER FOR de fleste mest kjent som en av to kunstnere bak den omstridte «Kongolandsbyen» i Vigelandsparken, men på lørdag står altså rabagasten og leser poesi på gebrokkent norsk i regi av Munchmuseets Munchmuseet i bevegelseserie.

Prosjektet drar veksler på Fadlabis tidligere publikasjon «På Gebrokkent» (2010) med små fortellinger fra Tøyen og Grønland og performance-serien I always wanted to be a musician for klubbkonseptet Koèju (2009 –).

– Jeg kom tilfeldigvis over Fadlabis pamflett «På Gebrokkent» på et atelierierbesøk. De små historiene fra østkanten – på et gebrokkent språk og med en utenforståendes blikk – gjorde spesielt inntrykk. Det passet veldig godt å benytte disse vignettene som utgangspunkt for Fadlabis nye prosjekt til Munchmuseet i bevegelse, sier Natalie Hope O’Donnell, kurator for nettopp Munchmuseet i bevegelse.

Men hvordan oppsto ideen for Fadlabi selv?

Datteren klager på uttalen

– Da jeg kom til Norge begynte jeg umiddelbart å notere mine første inntrykk i en liten notisbok. Jeg skrev med det lille vokabularet jeg hadde og gjorde ingen forsøk på å redigere mine grammatiske feil. Da jeg noen år senere leste det på nytt, synes jeg tekstene var veldig oppriktige, tross mine dårlige norskkunnskaper. Det endte med at jeg trykket tekstene i et lite hefte og delte den ut på avgangsutstillingen min på Kunstakademiet i Oslo.

Gebrokkent
NUMMER 1: Fadlabis «På gebrokkent» fra 2010.

Har du kjent på presset til å lære norsk? Mange utlendinger som kommer til Norge forteller at nordmenn ser ut til å like å snakke engelsk, og at det er uheldig?

– Sant! Nordmenn er i tilegg gode i engelsk. Jeg snakker gebrokkent norsk vel og merke. Datteren min klager på uttalen innimellom, men jevnt over synes hun ikke at jeg er så ille.

Apropos. Hvor god er norsken din for øyeblikket. Du forstår det meste, men er ikke så god på snakkingen?

– Jeg forstår nesten alt. Jeg tok for eksempel filosofiundervisningen ved akademiet på norsk. Jeg kan sosialisere på norsk, men jeg kan ikke snakke om kunst eller politikk.

Mer kjent som poet i Sudan

Min erfaring med å snakke et annet språk er at man blir veldig tydelig på hva man ønsker å si og oppnå. Man har ofte en tendens til å «gå rundt grøten» når en er for trygg i et språk. Hva tror du?

– Jeg vet ikke om det er å «gå rundt grøten». Jeg tror språk har krydder, små ord som betyr ingen ting eller mange ting. Små setninger som du gjentar når du snakker, og jo bedre du er i dette språket, jo bedre blir du til å bruke disse krydderene.

Du er kanskje mest kjent for malerier, foruten den vanvittige spetakkelet rundt utstillingen i Vigelandsparken, selvfølgelig. Har du alltid vært interessert i poesi?

– I Sudan er det mange som kjenner meg mer som poet enn maler. Jeg har alltid skrevet dikt på arabisk, men å skrive på gebrokkent er et morsomt eksperiment jeg har drevet på med en stund nå. Det er veldig hyggelig når du er i stand til å spore utviklingen i å lære et språk. Når jeg ser på de nye, små diktene jeg skriver nå, har de mindre feil, eller la oss si nye feil. Jeg tror mitt mest kjente dikt på gebrokkent er det jeg skrev for Karpe Diem på minnekonserten for 22 juli. Diktet var tilegnet min datter på hennes første skoledag.

Vi kan forvente et par spesielle gjester?

– Jeg inviterte noen venner til å hjelpe meg med arrangementet. Et par flyr faktisk hele veien fra Sudan. Det blir musikk og en gal fest etter forestillingen med to av Oslos beste DJ-er, Tomas og Kai.

Eller vent, morkake!

Hva er det rareste ved det norske språket?

– Jeg tror ikke norsk er så rart. Hvis noe, er det veldig poetisk. På norsk kan man si ting som ‹småløpe i trappene». Hvordan vil du si noe sånt på engelsk?

Avslutningsvis, hva er dine verste/beste norske setninger, ord, utrykk eller lignende?

– Tyttebærsyltetøy. Eller vent, morkake! Rumpetroll. Lommedisco.

For flere ord og interessant vendinger, sjekk ut «Fadlabi på gebrokkent» i regi av Munchmuseet i bevegelseBlå lørdag 15/10.  De første 200 gjestene vil få publikasjonen På Gebrokkent II (2016). Gratis inngang!